Hold fast i jernstangen

“Og jeg så utallige folkeskarer, hvorav mange strebet fremover for å komme inn på stien som førte til treet jeg sto ved.

Og det skjedde at de gikk frem og begynte på stien som førte til treet.

Og det skjedde at det la seg en mørk tåke, ja, en meget mørk tåke, slik at de som hadde begynt på stien, gikk seg vill, tok feil av retningen og ble borte” (1 Nephi 8:21–23).

Medlemmene av denne gruppen leste eller studerte tilsynelatende ikke Skriftene, lyttet til eller så på generalkonferansen, leste Liahona eller deltok på søndagens møter, som alle tilbyr Guds ord. Følgelig gikk de seg vill.

“Og det skjedde at jeg så andre som trengte seg frem, og de kom og grep fatt i enden av jernstangen, og trengte seg frem gjennom den mørke tåken mens de klamret seg til jernstangen helt til de kom frem og spiste av treets frukt …

Og da de hadde spist av frukten, skammet de seg på grunn av dem som spottet dem, og de falt fra, gikk inn på forbudte stier og ble borte” (1 Nephi 8:24, 28).

Legg merke til at denne gruppen grep tak i og holdt fast i jernstangen. De holdt seg fast til de nådde livets tre og spiste av frukten. Men så begynte de å skamme seg over Jesu Kristi evangelium, sluttet å fokusere på Frelseren og ble avledet av verdens attraksjoner, fristelser og rikdom. Da gikk de seg også vill.

Nøkkelen til å forstå disse versene er ordene “klamret seg til jernstangen”. Når jeg tenker på ordene klamre seg til, tenker jeg på en intens opplevelse med hvite knoker. Hvis dere har vært med på rafting, husker dere at dere klamret dere så hardt til flåten at knokene ble hvite. Men hva gjorde dere da dere kom til roligere farvann? Dere slapp!

I evangeliesammenheng kan dette skje når dere blir bedt om å forberede en tale, eller når dere opplever en krise, som for eksempel et dødsfall i familien eller oppløsning av et forhold. Dere finner frem generalkonferansetaler dere sjelden lytter til, eller slår opp skriftsteder dere pleier å forsømme. Dere søker åndelig veiledning og støtte på grunn av deres åndelige svakhet. Så, når krisen er over, slipper dere taket! Dere setter Skriftene på hyllen, faller tilbake til gamle vaner med sjelden tilstedeværelse i kirken og slutter med daglig bønn – i hvert fall til neste krise, eller farlige stryk, kommer. Med andre ord, dere vender dere bare til Frelseren for å få hjelp når et desperat behov dukker opp, istedenfor kontinuerlig.

Medlemmene av denne gruppen hadde blitt døpt, og mange hadde trolig blitt ordinert til prestedømmet, mottatt tempelordinanser, vært på heltidsmisjon og giftet seg i templet. Men de slapp taket! De sluttet å lese i Skriftene kontinuerlig, slo inn på forbudte stier og ble borte.

Heldigvis holder de fleste unge voksne og hjemvendte misjonærer seg trofaste mot sannheter i evangeliet som de har lært og delt med andre. De lar også livet dreie seg om Frelseren gjennom daglig skriftstudium og bønn. Vi er takknemlige for dem og deres trofasthet. De er Kirkens fremtid og fremtidige foreldre til dem som vil bringe Kirken videre.

“[Lehi] så andre skarer som trengte seg frem, og de kom og grep fatt i enden av jernstangen og trengte seg frem mens de hele tiden holdt fast i jernstangen til de kom frem, falt ned og spiste av treets frukt” (1 Nephi 8:30).

Legg merke til ordene “mens de hele tiden holdt fast i jernstangen”. Denne gruppen leste Skriftene kontinuerlig. De holdt blikket festet på Frelseren kontinuerlig.

Skriftene er det viktigste vi kan studere. De skulle ha forrang fremfor kjemi, fysikk, regnskap, dans, musikk, sport eller noe annet verdslige studium eller noen annen aktivitet.

Bilde

Family studying scriptures together

Begynn hver dag med Skriftene. Bønn og skriftstudium går hånd i hånd. De er uadskillelige ledsagere. Konstant bønn vil lede dere til Skriftene, og kontinuerlig skriftstudium vil lede dere til bønn. Begge holder dere fokusert på Frelseren og gir dere tilgang til åpenbaring og den fred som bare kan komme ved “hele tiden” å holde fast i jernstangen. Bønn og skriftstudium vil lede dere til templet. De vil få dere til å ønske å holde sabbatsdagen hellig. De vil hjelpe dere å unngå og overvinne den ondes fristelser.

Nå vil jeg henlede deres oppmerksomhet mot ordene “de kom frem, falt ned og spiste av treets frukt”. En nøkkel til å forstå disse ordene finnes i 1 Nephi kapittel 11:

“Og det skjedde at da jeg hadde sett treet, sa jeg til Ånden: Jeg ser du har vist meg det treet som er mer dyrebart enn alle andre trær.

Og han sa til meg: Hva ønsker du?

Og jeg sa til ham: Å få vite dets tydning.”

Engelen svarte: “Se!” Da fikk Nephi se jomfru Maria, som engelen identifiserte som “Guds Sønns mor”. Deretter så Nephi Maria med et barn – “Guds Lam” – i sine armer.

Legg så merke til vers 24: “Og jeg så, og fikk se Guds Sønn gå ut blant menneskenes barn, og jeg så mange falle ned for hans føtter og tilbe ham” (se 1 Nephi 11:9–24; uthevelse tilføyd).

Treet forestiller Guds kjærlighet, som blir tilkjennegitt gjennom hans Sønn Jesus Kristus (se 1 Nephi 11:21–22). De i gruppe 2 som kom frem til treet, falt ikke ned slik de i gruppe 3 gjorde. Er det mulig å være i Guds Sønns nærhet og ikke vite det? Dere behøver bare lese Det nye testamente for å finne svaret. Frelseren virket i tre år med å undervise og utføre mirakler, men få anerkjente ham som den han var.