Teancum og Moroni

Bilde

Ammoron med lamanittenes hærstyrke som kjemper mot nephittenes hærstyrke

Etter at Amalickiah døde, ble broren Ammoron lamanittenes konge. Ammoron fortsatte å kjempe mot nephittene. Krigen varte i mange år. Nephittene begynte å vinne, så alle lamanittenes hærstyrker flyktet til én by. Moroni, Teancum og en annen nephittisk kaptein marsjerte etter lamanittene med hærstyrkene sine.

Alma 52:3–4; 54:16–24; 62:12–35

Bilde

Teancum som holder et spyd og nærmer seg en by om natten

Teancum var sint på Amalickiah og Ammoron for at de hadde forårsaket denne store, lange krigen. På grunn av krigen var mange mennesker døde, og de hadde veldig lite mat. Teancum ville avslutte krigen. Han dro inn i byen om natten for å lete etter Ammoron.

Alma 62:35–36

Bilde

Teancum som holder et tau med krok og hopper over muren

Teancum klatret over bymuren. Han gikk fra sted til sted i byen, helt til han fant ut hvor Ammoron sov.

Alma 62:36

Bilde

Teancum som står ved inngangen til teltet med spyd og tau

Teancum kastet et spyd på Ammoron. Det traff ham like ved hjertet. Men Ammoron vekket tjenerne sine før han døde.

Alma 62:36

Bilde

Teancum som står foran lamanittiske soldater med spyd

Ammorons tjenere jaget Teancum og drepte ham. De andre nephittiske lederne var veldig lei seg for at Teancum døde. Han hadde kjempet tappert for friheten til folket sitt.

Alma 62:36–37

Bilde

Nephittiske soldater som tar lamanittiske soldater til fange

Selv om han døde, hadde Teancum hjulpet nephittene med å vinne krigen. Han hadde sørget for at lamanittene mistet lederen sin. Neste morgen kjempet Moroni mot lamanittene og vant. Lamanittene forlot nephittenes land, og krigen tok slutt.

Alma 62:37–38

Bilde

Kaptein Moroni som instruerer menn som bygger en landsby, og familier som ser på

Endelig var det fred. Moroni jobbet hardt for å gjøre nephittenes land tryggere fra lamanittene. Så dro Moroni hjem for å leve i fred. Profeter underviste i evangeliet og ledet Guds kirke. Folket stolte på Herren, og han velsignet dem.

Alma 62:39–51