Kapittel 28
Zoramittene og Rameumptom
Nephittene ønsket å hindre at zoramittene slo seg sammen med lamanittene, så Alma dro dit sammen med noen andre misjonærer for å forkynne Guds ord for zoramittene.
Misjonærene ble overrasket og rystet over hvordan zoramittene drev gudsdyrkelse i kirkene sine, som ble kalt synagoger.
Zoramittene hadde bygget en høy plattform som de kalte Rameumptom, midt i kirken. På den var det bare plass til én person.
Zoramittene gikk dit opp etter tur, strakte seg mot himmelen og ropte med høy røst den samme bønnen.
I denne bønnen sa zoramittene at Gud ikke har noe legeme, at han bare er en ånd. De sa også at det ikke skulle komme noen Kristus.
Zoramittene trodde at Gud hadde utvalgt bare dem til å bli frelst i himmelens rike. De takket for at de var hans utvalgte folk.
Da alle zoramittene hadde bedt, gikk de hjem og hverken ba til Gud eller tenkte på Gud på en hel uke.
De velstående zoramittene elsket gull og sølv og skrøt av sine verdslige skatter. Alma ble bedrøvet over å se hvor ugudelige de var.
Alma ba om at han og hans misjonærer måtte få styrke, trøst og hjelp i sitt arbeid.
Etter å ha bedt om hjelp til å bringe zoramittene tilbake til sannheten, ble Alma og de andre misjonærene fylt av Den hellige ånd.
Misjonærene gikk ut i hver sin retning for å forkynne. Gud velsignet dem med mat og klær og styrket dem i deres arbeid.
Fattige zoramitter fikk ikke komme inn i kirkene. Disse menneskene begynte å lytte til misjonærene.
Mange spurte Alma hva de skulle gjøre. Alma fortalte dem at de ikke behøvde å være inne i en kirke for å be eller dyrke Gud.
Han ba dem ha tro på Gud. Deretter fortalte Amulek dem om Jesus Kristus og om Guds plan for sine barn.
Misjonærene reiste igjen, og de zoramittene som hadde trodd på dem, ble kastet ut av byen. De som trodde, dro for å bosette seg i Jershons land sammen med Ammons folk.
Selv om de ugudelige zoramittene truet Ammons folk, ga Ammons folk de rettferdige blant zoramittene mat, klær og landeiendommer.