Den store frelsesplanen

«Ved den første organisering i himmelen var vi alle tilstede og så at Frelseren ble utpekt og utvalgt, vi så at frelsesplanen ble fremlagt, og vi godkjente den.»⁵

«Herren [er] prest til evig tid etter Melkisedeks orden og er Guds salvede Sønn, fra før verdens grunnvoll ble lagt [se Salmene 110:4].»⁶

«Jesu Kristi frelse ble utarbeidet for alle mennesker for å seire over djevelen… Alle må lide inntil de adlyder Kristus selv.

Striden i himmelen var som følger: Jesus sa at enkelte sjeler ikke ville bli frelst, mens djevelen sa han kunne frelse dem alle og la sine planer frem for det store råd, som stemte til fordel for Jesus Kristus. Og derfor gjorde djevelen opprør mot Gud og ble kastet ned sammen med alle som støttet ham.»⁷

Profeten Joseph Smith mottok følgende åpenbaring fra Herren i mai 1833, som senere ble tatt med i Lære og pakter 93:29: «Mennesket var også i begynnelsen hos Gud. Intelligens, eller sannhetens lys, ble ikke skapt eller dannet, og kan heller ikke bli det.» I april 1844 sa profeten: «Det er et annet emne jeg har lyst til å dvele litt ved, et emne som tar sikte på å opphøye mennesket… Det er forbundet med emnet de dødes oppstandelse – nemlig sjelen – menneskesinnet – den udødelige ånd. Hvor kom den fra? Alle lærde menn og teologer sier at Gud skapte den i begynnelsen, men det er ikke riktig, for etter mitt skjønn blir mennesket forringet ved en slik tanke. Jeg tror ikke på denne læren, jeg vet bedre. Hør på dette, alle verdens ender, for Gud har sagt meg det, og selv om dere ikke tror meg, vil sannheten likevel ikke være virkningsløs…

Jeg snakker her om menneskeåndens udødelighet. Er det logisk å si at åndenes intelligens er udødelig, og at den likevel hadde en begynnelse? Åndenes intelligens hadde ingen begynnelse og vil heller ikke ha noen ende. Det er god logikk. Det som har en begynnelse, kan ha en ende. Aldri har det vært et tidspunkt hvor det ikke fantes ånder…

Jeg tar denne ringen av min finger og sammenligner den med menneskesinnet – den delen som er udødelig, fordi den ikke har noen begynnelse. La oss tenke oss at vi deler den i to, da har den både en begynnelse og en ende, men føy den sammen igjen, og den fortsetter et evig kretsløp. Slik er det også med menneskets ånd. Hvis den hadde en begynnelse, ville den like sikkert som Herren lever, også ha en ende. Alle dårer, lærde og vise menn fra skapelsens begynnelse av som sier at menneskets ånd hadde en begynnelse, beviser at den må ha en ende, og hvis denne lære er sann, så vil læren om tilintetgjørelse også være sann. Men hvis jeg har rett, kan jeg med frimodighet forkynne fra hustakene at Gud aldri i hele tatt har hatt makt til å skape menneskets ånd. Gud selv kunne ikke skape seg selv.

Intelligens er evig og eksisterer etter et selveksisterende prinsipp. Den er en ånd fra evighet til evighet, og den er ikke skapt. Alle sinn og ånder som Gud noensinne har sendt til verden, kan forøkes.

De første prinsippene angående mennesket er selveksisterende med Gud. Gud selv, som oppdaget at han befant seg i en herlighet midt iblant ånder, innså – fordi han var mer intelligent – nødvendigheten av å innstifte lover hvorved det også kunne bli de øvrige forunt å gå fremad slik han selv hadde gjort. Det forholdet vi har til Gud, gjør det mulig for oss å øke vår kunnskap. Han har makt til å innstifte lover for å instruere de svakere intelligensene, slik at de kan bli opphøyet sammen med ham, slik at de kan få den ene herligheten etter den andre samt all den kunnskap, makt, herlighet og intelligens som er nødvendig for å frelse dem i åndeverdenen.»⁸

«Vi mener at Gud har skapt mennesket med et sinn som er i stand til å bli undervist, og med evner som kan utvikles i forhold til den flid og oppmerksomhet som ofres på det lys som formidles fra himmelen til intellektet. Desto nærmere et menneske kommer fullkommenhet, desto klarere vil vedkommende se, og desto større blir gleden, inntil han har overvunnet ondskapen i sitt liv og ikke har den minste lyst til å begå synd og, i likhet med de trofaste i fordums tid, når frem til det stadium i troen hvor han blir innhyllet i sin Skapers makt og herlighet og blir tatt opp for å bo sammen med ham. Men vi mener at dette er et stadium som intet menneske noensinne har nådd frem til på et øyeblikk.»⁹

«Alle mennesker vet at de må dø. Derfor er det viktig at vi forstår hvorfor vi er utsatt for livets omskiftelser, og for død, og forstår hvilke planer og hensikter Gud har hatt med å la oss komme inn i verden, at vi lider her og at vi vandrer hinsides. Hva er hensikten med at vi kommer inn i dette liv, og at vi deretter dør og forsvinner for ikke mer å være her? Det er bare rimelig å tro at Gud ville åpenbare noe om dette spørsmålet, og det er et emne som vi burde studere mer enn noe annet. Vi burde studere det dag og natt, for verden er uvitende om sin sanne tilstand og sitt riktige forhold [til Gud].»¹⁰

«Guds plan før verdens grunnleggelse var at vi skulle få tabernakler [legemer], at vi gjennom trofasthet skulle seire og derved oppnå en oppstandelse fra de døde, og på denne måten oppnå herlighet, heder, makt og herredømme.»¹¹

«Vi kom til denne jord for å få et legeme som vi kunne presentere rent for Gud i det celestiale rike. Det store prinsipp når det gjelder lykke, består i å ha et legeme. Djevelen har ikke noe legeme, og dette er hans straff. Han er glad når han kan innta menneskets tabernakel, og da han ble drevet ut av Frelseren, ba han om å få dra inn i svinehjorden, hvilket viser at han foretrekker et svins legeme fremfor å ikke ha noe legeme. Alle skapninger som har legemer, har makt over dem som ikke har noe.»¹²

«Frelse betyr at et menneske blir reddet fra alle sine fiender, for inntil et menneske kan seire over døden, er det ikke frelst…

Åndene i den evige verden er likedan som åndene i denne verden. Når de har kommet inn i denne verden og mottatt legemer, har dødd og oppstått og mottatt herliggjorte legemer, da vil de ha herredømme over de åndene som ikke mottok noe legeme eller ikke holdt sin første prøvestand, slik tilfellet var med djevelen. Djevelens straff besto i at han ikke skulle få en bolig slik som menneskene.»¹³

«Kunnskapens prinsipp er frelsens prinsipp. Dette prinsippet kan forstås av den trofaste og flittige, og enhver som ikke skaffer seg tilstrekkelig kunnskap til å bli frelst, vil bli fordømt. Frelsens prinsipp blir gitt oss gjennom kunnskap om Jesus Kristus.

Frelse er hverken mer eller mindre enn at vi seirer over alle våre fiender og legger dem under våre føtter. Og når vi har makt til å legge alle fiender under våre føtter i denne verden, og har kunnskap til å seire over alle onde ånder i den kommende verden, da er vi frelst, slik tilfellet var med Jesus, som skulle regjere inntil han hadde lagt alle fiender under sine føtter, og den siste fienden var døden [se 1. Korinterbrev 15:25-26].

Her har vi kanskje prinsipper som få har tenkt over. Intet menneske kan få del i frelsen med mindre han har et legeme.

I den verden vi lever i, er det imidlertid naturlig for menneskene å være egoistiske og, ærgjerrige og streve for å overgå hverandre, men likevel finnes det dem som er villige til å bygge opp både andre og seg selv. I det neste liv vil det derfor finnes en rekke forskjellige ånder. Noen forsøker å overgå andre, og det var den situasjonen Lucifer var kommet i da han falt. Han søkte etter noe som var ulovlig, følgelig ble han kastet ned, og det sies at han dro mange med seg. Hans store avstraffelse består i at han aldri vil få et legeme. Dette er hans straff.»¹⁴

«Hvis menneskene ønsker å bli frelst, må de, før de forlater denne verden, innordne seg under bestemte regler og prinsipper som ble fastsatt ved en uforanderlig forordning før verden ble til… Den måten de åndelige og himmelske verdener og åndelige og himmelske skapninger ble organisert på, var i overensstemmelse med den mest fullkomne orden og harmoni. Deres grenser og begrensninger ble ugjenkallelig fastsatt, ble frivillig godkjent av dem selv i deres himmelske tilstand, og ble også godkjent av våre første foreldre på jorden. Det er derfor det er viktig at alle mennesker på jorden som forventer evig liv, tar imot og godkjenner den evige sannhets prinsipper.»¹⁵

«Alle mennesker har krav på sin handlefrihet, for slik har Gud foreskrevet det. Han har gitt menneskene handlefrihet og gitt dem evnen til å velge godt eller ondt, til å søke etter det som er godt ved å følge hellighetens kurs i dette livet, hvilket gir fred i sinnet og glede i Den hellige ånd her og en fylde av glede og lykke ved hans høyre hånd heretter, eller til å følge en ond kurs, fortsette i synd og opprør mot Gud, og derved bringe fordømmelse over sin sjel i denne verden og evig tap i neste verden.»¹⁶

«Satan kan ikke forføre oss med sine fristelser med mindre vi i vårt hjerte samtykker og gir etter. Vi er skapt slik at vi kan motstå djevelen. Var det ikke slik, ville vi ikke hatt handlefrihet.»¹⁷

«Djevelen har ingen makt over oss med mindre vi gir ham tillatelse. I det øyeblikk vi går imot noe som kommer fra Gud, får djevelen makt.»¹⁸

16. mai 1841 talte profeten til de hellige: «President Joseph Smith … sa at Satan vanligvis ble klandret for alt det onde vi gjorde, men hvis han var årsak til all vår ugudelighet, da kunne menneskene ikke bli fordømt. Djevelen kan ikke tvinge menneskene til å gjøre ondt, alt er frivillig. De som motsetter seg Guds ånd, vil sannsynligvis bli ledet inn i fristelse, og da trekker himlene seg tilbake fra den som nekter å bli delaktig i en slik stor herlighet. Gud vil ikke gjøre bruk av noen tvangsmidler, djevelen kan ikke gjøre det, og de ideer mange forfekter [om disse emner], er absurde.»¹⁹

Eliza R. Snow skrev: «[Joseph Smith] sa at han ikke brydde seg om hvor fort vi beveget oss på dydens sti. Motstå det onde, så er det ingen fare. Gud, mennesker og engler vil ikke fordømme noen som motstår alt som er ondt, og djevler er ikke i stand til det. Djevelen kunne like gjerne prøve å avsette Jehova fra sin trone, som å overvinne en uskyldig sjel som motstår alt som er ondt.»²⁰