Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 2: Gud den evige Fader


Kapittel 2

Gud den evige Fader

«Guds hensikter er store, hans kjærlighet ufattelig, hans visdom uendelig og hans makt ubegrenset. Derfor har de hellige grunn til å fryde seg og være glade.»

Fra Joseph Smiths liv

Blant Joseph Smiths forfedre var det mange som søkte kunnskap om den sanne Gud på sin tid. Josephs egne foreldre var meget åndelige, og selv om de ikke fant den fulle sannheten om Gud i kirkene rundt seg, anerkjente de Bibelen som Guds ord og gjorde bønn til en del av hverdagen. Profetens bror William mintes: «Min fars religiøse vaner var strengt gudfryktige og moralske… Jeg fikk lytte til bønner både kveld og morgen… Mine foreldre, far og mor, utøste sin sjel til Gud, han som skjenker alle velsignelser, og ba ham våke over deres barn og holde dem unna synd og alt ondt. Slik var mine foreldres strenge gudfryktighet.»1 William sa også: «Vi har hatt familiebønn så lenge jeg kan huske. Jeg husker så godt at far pleide å ha brillene sine i vestelommen, og når vi gutter så ham ta etter brillene, visste vi at det var et signal om å gjøre oss klar til bønn, og hvis vi ikke så det, pleide mor si: “William,” eller hvem det enn var som var uoppmerksom, “gjør deg klar til bønn.” Etter bønnen hadde vi en sang vi pleide å synge. Jeg husker ennå noe av den: “Enda en dag er over, vi legger fra oss våre klær.”»2

Denne tidlige åndelige opplæringen trengte dypt inn i Joseph Smiths sjel. Da han ble opptatt av sin evige velferd og søkte å få vite hvilken kirke han skulle slutte seg til, visste han at han kunne henvende seg til Gud for å få svar:

«Jeg lærte fra Skriftene at Gud var den samme i går, i dag og for evig, at han ikke gjorde forskjell på folk, for han var Gud. For jeg så opp på solen – jordens strålende lyskilde – og på månen, som rullet majestetisk over himmelen, og også på stjernene som skinte fra sine baner, og jorden som jeg sto på, og dyrene på marken og fuglene under himmelen og fiskene i vannene, og også på mennesket som vandret majestetisk på jordens overflate i styrke og skjønnhet, [med] kraft og intelligens til å styre de tingene som er så overmåte store og vidunderlige, ja, i hans bilde som skapte dem.

Og når jeg overveiet disse ting, utbrøt mitt hjerte: Vismannen hadde rett da han sa at det er en dåre som sier i sitt hjerte at det ikke er noen Gud [se Salmene 53:1]. Mitt hjerte utbrøt: Alle disse ting vitner om og viser en allmektig og allestedsnærværende makt, en som gir lover og forordninger og fastsetter alle tings grenser, som fyller evigheten, som var og er og vil være fra all evighet til evighet. Og da jeg overveiet alle disse ting og at Han vil at mennesket skal tilbe ham i ånd og sannhet [se Johannes 4:23], da ropte jeg til Herren om barmhjertighet, for det fantes ingen annen jeg kunne vende meg til for å få barmhjertighet.»3

Josephs trofaste bønn om barmhjertighet og visdom ble besvart med Det første syn. Dette synet ga den unge profeten langt større kunnskap om Gud enn noen av kirkene på hans tid var i besittelse av, kunnskap som hadde vært tapt for verden i mange hundre år. I Det første syn lærte Joseph ved egen erfaring at Faderen og Sønnen er individuelle personer, at deres makt er større enn det ondes makt og at mennesket virkelig er skapt i Guds bilde – sannheter som er absolutt nødvendige for å forstå vårt virkelige forhold til vår Fader i himmelen.

Andre åpenbaringer om Guds natur fulgte, heriblant mange som nå finnes i våre nyere skrifter. Som Guds utvalgte redskap til å gjengi evangeliets sannheter til jorden, vitnet profeten om Gud gjennom hele sitt virke. «Jeg skal søke etter Gud,» erklærte han, «for jeg vil at dere alle skal kjenne ham og bli fortrolige med ham… Da vil dere vite at jeg er hans tjener, for jeg taler som en som har myndighet.»4

Joseph Smiths læresetninger

Gud er alle menneskers kjærlige Fader og kilden til alt som er godt.

«Mens en del av menneskeheten nådeløst dømmer og fordømmer den annen, betrakter universets store Fader hele den menneskelige familie med faderlig omsorg og med en fars blikk. Han ser dem som sitt avkom og uten noen av de smålige følelser som øver sin innflytelse på menneskenes barn, han lar “sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige”. [Matteus 5:45.]»5

«Vi innrømmer at Gud er den store kilde til alt godt, at han er fullkommen intelligens og at hans visdom alene er tilstrekkelig til å styre og kontrollere de mektige skaperverk og verdener som stråler og skinner med en slik prakt og glans over våre hoder, som om de var berørt av hans mektige finger og beveget ved hans allmektige ord… Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders verk [se Salmene 19:2]; og et øyeblikks ettertanke er nok til å fortelle ethvert menneske med vanlig intelligens at alt dette ikke har oppstått ved en tilfeldighet og kunne heller ikke opprettholdes av noen makt mindre enn en allmektig hånd.»6

«Gud ser de hemmelige motivene for menneskenes handlinger og kjenner alle menneskebarns hjerter.»7

«Guds hensikter er store, hans kjærlighet ufattelig, hans visdom uendelig og hans makt ubegrenset. Derfor har de hellige grunn til å fryde seg og være glade, i visshet om at “denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden”. [Salmene 48:15.]»8

Når vi forstår Guds karakter, forstår vi oss selv og vet hvordan vi kan nærme oss ham.

«Det finnes svært få mennesker i verden som har en korrekt forståelse av Guds karakter. Det store flertall av menneskeheten forstår ingenting, verken det som gjelder fortiden eller det som skal komme, i forbindelse med deres forhold til Gud. De verken kjenner eller forstår dette forholdet, og dermed vet de ikke stort mer enn ville dyr, eller mer enn å spise, drikke og sove. Dette er alt menneskene vet om Gud eller hans eksistens, med mindre de mottar det gjennom Den allmektiges inspirasjon.

Hvis et menneske ikke lærer mer enn å spise, drikke og sove, og ikke forstår noen av Guds planer, forstår dyret de samme tingene. Det spiser, drikker, sover og vet ikke noe mer om Gud. Ikke desto mindre vet det like mye som oss, med mindre vi er i stand til å forstå ved Den allmektiges inspirasjon. Hvis menneskene ikke forstår Guds karakter, forstår de ikke seg selv. Jeg vil gå tilbake til begynnelsen og dermed løfte deres sinn opp til høyere sfærer og en mer opphøyd forståelse enn menneskesinnet vanligvis trakter etter.

… Skriftene forteller oss at “dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus”. [Johannes 17:3.]

Hvis noe menneske ikke kjenner Gud og spør hva slags vesen han er – hvis han vil søke flittig i sitt eget hjerte – om Jesu og apostlenes påstander er sanne, vil han innse at han ikke har evig liv, for evig liv kan ikke bero på noe annet prinsipp.

Mitt første mål er å finne ut hva slags karakter den eneste vise og sanne Gud har, og hva slags vesen han er…

Gud selv var en gang som vi er nå, og er et opphøyet menneske som sitter på sin trone i hine himler! Det er den store hemmelighet. Dersom sløret revnet i dag, og den store Gud, som holder denne verden i dens bane og som opprettholder alle verdener og alle ting ved sin makt, skulle gjøre seg selv synlig – ja, jeg sier, at om dere skulle få se ham i dag, ville dere se ham i et menneskes skikkelse – slik dere selv er i et menneskes person, bilde og skikkelse; for Adam ble skapt i Guds form, i hans bilde og etter hans lignelse og mottok belæring fra og vandret, talte og samtalte med ham som et menneske taler og meddeler seg til et annet…

… Med kunnskap om Gud begynner vi å vite hvordan vi kan nærme oss ham, og hvordan vi kan be slik at vi kan få svar. Når vi forstår Guds karakter og vet hvordan vi kan komme til ham, begynner han å utfolde himmelen for oss og fortelle oss alt om den. Når vi er klare til å komme til ham, er han klar til å komme til oss.»9

I Guddommen er det tre separate og adskilte personer.

1. trosartikkel: «Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd.»10

Joseph Smith forkynte følgende i april 1843, senere nedtegnet i Lære og pakter 130:22: «Faderen har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets – Sønnen likeså – men Den Hellige Ånd har ikke et legeme av kjøtt og ben, men er en Ånd i persons skikkelse. Var det ikke slik, kunne Den Hellige Ånd ikke bo i oss.»11

«Jeg har alltid hevdet at Gud er en bestemt person, at Jesus Kristus også er en bestemt person som er adskilt fra Gud Faderen, og at Den hellige ånd er en bestemt person og en ånd. Disse tre utgjør tre bestemte personer og tre Guder.»12

«Noe som er uten legeme eller kroppsdeler, er ingenting. Det finnes ingen annen Gud i himmelen enn den Gud som har kjøtt og ben.»13

Guddommen virker i fullkommen enhet, og Gud Faderen presiderer.

«Mye er sagt om Gud og Guddommen… Vår tids lærere sier at Faderen er Gud, Sønnen er Gud og Den hellige ånd er Gud, og alle har samme legeme og er én Gud. Jesus ba om at de som Faderen hadde gitt ham fra verden, måtte bli ett i dem, slik de var ett [se Johannes 17:11-23]…

Peter og Stefanus vitner om at de så Menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd. Enhver som har sett himmelen åpnet, vet at det er tre personer i himmelen som har myndighetsnøklene, og én presiderer over alle.»14

«En evig pakt ble inngått mellom tre personer før denne jord ble organisert, om hvordan ting skulle formidles til menneskene på jorden. Disse personene … kalles Gud den første, Skaperen; Gud den annen, Forløseren; og Gud den tredje, Vitnet eller Testatoren.»15

«Det er Faderens oppgave å presidere som sjef eller president, Jesus som Mellommannen og Den hellige ånd som testator eller vitne. Sønnen [har] et fysisk legeme, og det samme har Faderen, men Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse, uten et fysisk legeme.»16

«I Skriftene står det: “Jeg og Faderen er ett” [Johannes 10:30], at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er ett og at disse tre samstemmer [se 1. Johannes 5:7-8]. Derfor ba Frelseren til Faderen: “Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg … for at de kan være ett,” eller med andre ord, være ett i troen [se Johannes 17:9, 11]. På samme måte som vi alle er adskilte personer, slik er Gud og Jesus Kristus og Den hellige ånd adskilte personer, men de samstemmer i ett og alt.»17

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

  • Gjennomgå side 39, og legg merke til hvordan den unge Joseph Smith så tegn på en «allmektig og allestedsnærværende makt» i verden rundt seg. Hva har du sett i verden rundt deg som vitner om Gud?

  • Gjennomgå det første avsnittet i kapitlet (side 40), og legg merke til læresetninger som forklarer Guds karakter. Hvordan kan disse læresetningene hjelpe oss å «fryde [oss] og være glade»?

  • Joseph Smith sa: «Universets store Fader [betrakter] hele den menneskelige familie med faderlig omsorg og en fars blikk» (side 40). Hvilke tanker og følelser får du når du grunner på denne uttalelsen?

  • Les avsnittet som begynner nederst på side 40 og det påfølgende avsnittet. Hvorfor er det umulig å forstå oss selv hvis vi ikke forstår Guds karakter?

  • Profeten Joseph Smith vitnet om at Gud Faderen, Jesus Kristus og Den hellige ånd er «tre adskilte personer». Han sa også at de er ett (side 43). På hvilke måter er medlemmene av Guddommen ett? (Du finner noen eksempler på side 43.)

  • Hvordan kan foreldre hjelpe barna å føle større kjærlighet til sin himmelske Fader? (Du finner noen eksempler på side 37.)

Aktuelle skriftsteder: Johannes 8:17-19; Hebreerne 1:1-3; 12:9; Moses 1:3-6, 39

Noter

  1. William Smith, Notes on Chambers’ life of Joseph Smith, ca. 1875, Kirkens arkiver, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Salt Lake City, Utah.

  2. William Smith, intervju av E. C. Briggs og J. W. Peterson, okt. eller nov. 1893, opprinnelig utgitt i Zion’s Ensign (tidsskrift utgitt av den reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som nå heter Kristi samfunn); senere utgitt i Deseret Evening News, 20. jan. 1894, s. 2; tegnsetning modernisert.

  3. Joseph Smith, History 1832, s. 2-3; Letter Book 1, 1829-35, Joseph Smith, Collection, Kirkens arkiver.

  4. History of the Church, 6:305; fra en tale holdt av Joseph Smith 7. april 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff, Willard Richards, Thomas Bullock og William Clayton.

  5. History of the Church, 4:595; fra «Baptism for the Dead», en lederartikkel i Times and Seasons, 15. apr. 1842, s. 759; Joseph Smith var tidsskriftets redaktør.

  6. History of the Church, 2:12, 14; avsnittinndeling endret; fra «The Elders of the Church in Kirtland, to Their Brethren Abroad», 22. januar 1834, utgitt i Evening and Morning Star, feb. 1834, s. 136; mars 1834, s. 142.

  7. History of the Church, 1:317; fra et brev fra Joseph Smith til William W. Phelps, 11. jan. 1833, Kirtland, Ohio; dette brevet er feilaktig datert 14. jan. 1833 i History of the Church.

  8. History of the Church, 4:185; fra et brev fra Joseph Smith og hans rådgivere i Det første presidentskap til de hellige, september 1840, Nauvoo, Illinois, utgitt i Times and Seasons, oktober 1840, s. 178.

  9. History of the Church, 6:303-5, 308; bruk av store bokstaver modernisert; avsnittinndeling endret; fra en tale holdt av Joseph Smith 7. apr. 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff, Willard Richards, Thomas Bullock og William Clayton; se også tillegget i denne boken, s. 562, punkt 3.

  10. Trosartiklene 1:1.

  11. Lære og pakter 130:22; instruksjoner gitt av Joseph Smith 2. apr. 1843, i Ramus, Illinois.

  12. History of the Church, 6:474; fra en tale holdt av Joseph Smith 16. juni 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Thomas Bullock.

  13. Sitert av William Clayton, som refererte fra en ikke-datert tale holdt av Joseph Smith i Nauvoo, Illinois; i L. John Nuttall, «Extracts from William Clayton’s Private Book», s. 7, L. John Nuttalls dagbøker, 1857-1904, L. Tom Perry Special Collections, Brigham Young University, Provo, Utah; kopi i Kirkens arkiver.

  14. History of the Church, 5:426; fra en tale holdt av Joseph Smith 11. juni 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff og Willard Richards.

  15. Sitert av William Clayton, som refererte fra en ikke-datert tale holdt av Joseph Smith i Nauvoo, Illinois; i L. John Nuttall, «Extracts from William Clayton’s Private Book», s. 10-11, L. John Nuttalls dagbøker, 1857-1904, L. Tom Perry Special Collections, Brigham Young University, Provo, Utah; kopi i Kirkens arkiver.

  16. Sitert av William P. McIntire, som refererte fra en tale holdt av Joseph Smith tidlig i 1841, i Nauvoo, Illinois; William Patterson McIntires notatbok 1840-45, Kirkens arkiver. William McIntire skrev korte rapporter fra flere taler holdt av Joseph Smith i Nauvoo tidlig i 1841. Denne boken siterer fra fire av disse rapportene, ingen av dem er datert.

  17. Sitert av George Laub, i en samling av utdrag fra Joseph Smiths taler, ca. 1845; George Laub, Reminiscences and Journal, jan. 1845-apr. 1857, s. 29-30, Kirkens arkiver.

Bilde
First Vision

I Det første syn lærte Joseph Smith at Faderen og Sønnen er adskilte personer og at mennesket er skapt i Guds bilde – sannheter som er absolutt nødvendige for å forstå vårt virkelige forhold til vår Fader i himmelen.

Bilde
woman praying

«Med kunnskap om Gud begynner vi å vite hvordan vi kan nærme oss ham, og hvordan vi kan be slik at vi kan få svar.»