Kom tilbake og fryd dere ved Herrens bord

Det første presidentskap [ga] medlemmene en viktig oppfordring:

“Til dem som har sluttet å være aktive og til dem som har blitt kritiske, sier vi: ‘Kom tilbake. Kom tilbake og fryd dere ved Herrens bord, og nyt igjen de gode og berikende fruktene ved fellesskapet med de hellige.’

Vi føler oss sikre på at mange har ønsket å vende tilbake, men har følt forlegenhet og synes det er vanskelig å gjøre det. Vi forsikrer dere om at dere vil finne åpne armer til å motta dere og villige hender til å hjelpe dere.” (Ensign, mars 1986, s. 88.)

Jeg tror vi alle ble imponert over denne storsinnede appellen, som minner om det profeten Alma uttalte i Mormons bok om en invitasjon som ble gitt av Herren. Han sa:

“Se, han innbyr alle mennesker, for barmhjertighetens armer er rakt ut mot dem, og han sier: Omvend dere, og jeg vil ta imot dere.

Ja, han sier: Kom til meg, og dere skal spise av frukten fra livets tre, ja, dere skal fritt spise og drikke av livets brød og vann.

Ja, kom til meg og gjør rettferdige gjerninger.” (Alma 5:33-35.)

Vi skulle lese og lese om igjen lignelsen om den bortkomne sauen som finnes i kapittel 15 i Lukas, og begynne med det fjerde vers:

“Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå avsted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?

Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.

Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet” [Lukas 15:4–6] …

Profeten Joseph Smith forandret ett vers betydelig i Joseph Smiths oversettelse. Det lyder: “Hvem blant dere som har hundre sauer og mister én av dem, forlater ikke de nittini og drar ut i ødemarken etter den som er kommet bort, til han finner den?” (JSO, Lukas 15:4; uthevelse tilføyd.)

Joseph Smiths oversettelse antyder at hyrden måtte forlate sin trygge hjord og dra ut i ødemarken – med andre ord, dra ut i verden etter ham som er bortkommet. Bortkommet fra hva? Bortkommet fra hjorden der det finnes beskyttelse og sikkerhet. Jeg håper at budskapet i denne lignelsen vil gjøre inntrykk på oss alle.⁴

Hva skulle vi gjøre for å hjelpe dem som har gått seg vill i ødemarken?

På grunn av det Mesteren har sagt om å forlate de nittini og gå ut i ødemarken for å finne den ene som er bortkommet, og på grunn av Det første presidentskaps invitasjon til dem som har sluttet å være aktive eller har vært kritiske til å “komme tilbake”, oppfordrer vi dere til å delta i å frelse sjeler. Strekk dere ut til de mindre aktive, og opplev gleden som kommer til dere og dem dere hjelper hvis dere og de vil ta del i å gi invitasjoner til å komme tilbake og fryde dere ved Herrens bord.

Herren, vår gode hyrde, forventer at vi skal være hans underordnede hyrder og vinne tilbake dem som strever eller er bortkommet. Vi kan ikke fortelle dere hvordan dere skal gjøre det, men hvis dere engasjerer dere og søker inspirasjon, vil fremgang komme av innsatsen i deres områder… staver og menigheter. Noen staver har reagert positivt på tidligere appeller, og har hatt gjort bemerkelsesverdig fremgang.

Ordene i en kjent salme inneholder Frelserens appell til oss:

Og denne salmen, som synges ofte, viser hvordan vi skulle reagere:

Hvis vi gjør dette, vil vi motta evige velsignelser.⁵

Å søke etter den bortkomne, den egensindige og den villfarne, er Herrens gjerning… Almas ydmyke bønn er en god påminnelse om vår hellige oppgave:

“O Herre, vil du hjelpe oss så vi kan lykkes med å bringe [sjeler] tilbake til deg i Kristus.

Se, O Herre, deres sjeler er dyrebare.” (Alma 31:34–35.)⁶

Kirken har i årenes løp gjort en enorm innsats for å vinne tilbake dem som er mindre aktive… Og i hvilken hensikt? Det er for å frelse våre brødre og søstres sjeler og sørge for at de mottar opphøyelsens ordinanser.

Da jeg var stavspresident i Los Angeles-området, ba mine rådgivere og jeg våre biskoper omhyggelig å velge ut fire eller fem par som ønsket større fremgang i Kirken. Noen var mindre aktive, andre nye konvertitter – men de var motivert til åndelig fremgang. Vi samlet dem i en klasse i staven og underviste dem i evangeliet. Istedenfor å legge vekt på templet, la vi vekt på et bedre forhold til vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Vår omhyggelige utvelgelsesprosess sikret suksess, og de fleste av disse ekteparene ble aktive og dro til templet.

La meg fortelle om [en annen] erfaring… Vi hadde en mann i en av menighetene som ikke deltok på noen møter. Hans hustru var ikke medlem. Hun var temmelig fiendtlig innstilt, så vi kunne ikke sende hjemmelærere hjem til dem. Biskopen fortalte denne mannen at han hadde et forhold til Frelseren som han trengte å utvide og forstørre. Mannen forklarte biskopen problemet med sin hustru som ikke var medlem, så biskopen snakket med henne med samme innfallsvinkel – et forhold til Herren som trengte å utvides. Hun var fremdeles ikke mottagelig, men var glad for å høre at siste-dagers-hellige trodde på Kristus, og følgelig åpnet hun seg noe.

Resultatet kom ikke umiddelbart, men de som besøkte hjemmet, fortsatte å legge vekt på ekteparets forhold til Herren. Med tiden ble hun vennlig stemt, og til slutt gikk hun med på å bli med sin mann til stavsklassen som ble undervist av medlemmer av høyrådet. Vi understreket pakten vi inngår ved dåpen, og andre pakter. Til slutt ble hun medlem av Kirken, og han ble en produktiv prestedømsleder …

Jeg liker en uttalelse på Mormons boks tittelside som beskriver en av hensiktene med denne hellige boken: “For at de [Israels hus i de siste dager] kan kjenne Herren pakter.” (Uthevelse tilføyd.) Det var dette vi som stavspresidentskap følte oss tilskyndet til å vektlegge overfor de mindre aktive. Vi prøvde å appellere til dem på grunnlag av viktigheten av paktene de hadde inngått med Herren. Så underviste vi dem om viktigheten av dåpspakten og andre pakter som de kunne inngå, som ville forene dem som en evig familie.⁷

Hele hensikten med at Kirken fungerer som den skal på lokalplan, er å hjelpe enkeltpersoner å kvalifisere seg for å vende tilbake til Guds nærhet. Dette kan bare gjøres ved at de mottar templets ordinanser og inngår pakter i templet.⁸

Våre anstrengelser fokuserer på å gjøre de frelsende pakter og ordinanser tilgjengelige for alle mennesker – for ikke-medlemmer gjennom vårt misjonærarbeid, for de mindre aktive gjennom fellesskapsfremmende arbeid og reaktivisering, for aktive medlemmer gjennom deltagelse og tjeneste i Kirken, og for dem som har gått over til den andre siden av sløret, gjennom arbeidet med å forløse de døde.⁹

Vi søker mot ett mål for hvert enkelt medlem av Kirken. Det er at alle skal motta evangeliets ordinanser og inngå pakter med vår himmelske Fader, slik at de kan vende tilbake til hans nærhet. Det er vårt store mål. Ordinansene og paktene er midlene til å oppnå de guddommelige egenskaper som vil hjelpe oss å vende tilbake til hans nærhet igjen …

Husk på Hjelpeforeningens formål – å innby alle til å komme til Kristus …

Jeg vitner, mine brødre og søstre, om hans guddommelighet og makt til å frelse dem som vil komme til ham med et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Gjennom ordinansene og hans hellige Ånd kan hver enkelt bli ren.¹⁰

• President Hunter oppfordrer alle medlemmer av Kirken til å lese og lese om igjen lignelsen om den bortkomne sauen (se del 1; Lukas 15:4-7). Hvilke budskap får du av denne lignelsen og andre læresetninger i den første delen? Overvei hvordan disse læresetningene kan veilede deg når du utfører tjeneste i Kirken.

• Hvilket ansvar har vi som Herrens underordnede hyrder? (Se del 2.) Hvordan kan vi hjelpe andre å vende tilbake til aktivitet i Kirken? Hvordan har du (eller noen du kjenner) blitt velsignet på grunn av en person som tok kontakt med deg da du strevde eller var bortkommet?

• Hva kan vi lære av opplevelsene president Hunter forteller om i del 3? Hvordan kan en vektlegging av pakter hjelpe medlemmer av Kirken som vender tilbake til aktivitet?

Esekiel 34:1–16; Lukas 15:11–32; Johannes 10:1–16, 26–28; 13:35; 1 Johannes 1:7; Mosiah 18:8–10; Helaman 6:3; 3 Nephi 18:32; Moroni 6:4–6; L&p 38:24

Et prinsipp er en sannhet som veileder våre beslutninger og handlinger. “Spør deg selv mens du leser: ‘Hvilket prinsipp i evangeliet blir undervist i dette skriftstedet? Hvordan kan jeg anvende det på meg selv?’” (Undervisning, intet større kall [1999], 17).