Hjelpeforeningen – Sann nestekjærlighet og ren religion

Hjelpeforeningen ble organisert … av profeten Joseph Smith under inspirasjon fra Herren… I dag anerkjennes den som en av de sterkeste krefter til det gode i Kirken …

Hjelpeforeningens misjon er å komme de nødlidende til unnsetning, hjelpe de syke og svake, gi mat til de fattige, kle de nakne og velsigne alle Guds sønner og døtre. Ingen institusjon har noensinne blitt grunnlagt med et edlere mål. Dens grunnvoll er sann nestekjærlighet, som er Kristi rene kjærlighet [se Moroni 7:47], og denne ånd har blitt tilkjennegitt i all den tjeneste Hjelpeforeningen har utført blant folket. Apostelen Jakob sa at ‘en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.” [Jakobs brev 1:27.] Vi aksepterer dette som sannhet, og Hjelpeforeningens medlemmer har virkelig vært eksempler på ren og usmittet religion, for de har hjulpet de lidende, de har lagt sine kjærlige armer omkring de farløse og enkene, og de har holdt seg uplettet av verden. Jeg kan vitne om at det ikke finnes renere og mer gudfryktige kvinner i verden enn de man finner i Hjelpeforeningen.² [Se forslag 2 på side 163.]

Det har alltid gledet meg å se hvor trofast dere søstre i Hjelpeforeningen har støttet Herrens tjenere under alle omstendigheter. Dere har alltid stått ved prestedømmets side, rede til å styrke deres hender og til å gjøre deres del for å fremme Guds rikes interesser, og ettersom dere har deltatt i dette arbeidet, vil dere ganske sikkert få del i verkets triumf og i den opphøyelse og herlighet som Herren vil gi sine trofaste barn.

… Ingen klok biskop vil unnlate å verdsette det arbeid som Hjelpeforeningen gjør i hans menighet. Hva kunne vel en biskop gjort uten Hjelpeforeningen? Jeg vil si til alle Kirkens biskoper at dere må oppmuntre søstrene i Hjelpeforeningen og støtte dem i deres kjærlige og velvillige arbeid, og de vil være til velsignelse for dere og folket.³ [Se forslag 3 på side 163.]

Jeg vil råde brødrene til å oppfordre sin hustru til å [delta i] foreningen… for det ville være godt om vi hadde denne organisasjonens innflytelse i ethvert hjem. Jeg ber dere, mine søstre, om å ha med dere denne innflytelsen hvor dere enn kommer på deres besøk til de siste-dagers-helliges hjem. Herren har tydelig vist dere hvordan deres forhold til ham er og hva som forventes av dere som hustruer og mødre. Forklar disse tingene for dem dere besøker, særlig de unge damene …

Dere, mine søstre, som medlemmer av Hjelpeforeningen og som mødre i Israel, skulle gjøre all deres innflytelse gjeldende … for rent moderskap og trofasthet mot ekteskapspakten.⁴ [Se forslag 4 på side 163–64.]

Det er ikke nødvendig for meg å gå i detalj om hva Hjelpeforeningen har gjort tidligere. Dens fremragende arbeid er kjent over hele Sion og i mange deler av verden. La det være nok å si at den har vært tro mot sin misjon, og dens merittliste overgås ikke, om den i det hele tatt tangeres, av noen annen hjelpeorganisasjon. De siste-dagers-hellige er stolte av den og det den har oppnådd, og er takknemlige til vår himmelske Fader for at han inspirerte sin tjener profeten til å opprette en slik institusjon. Foreningens fremtid er svært løfterik. Etter hvert som Kirken vokser, vil dens nytteområde bli stadig større, og den vil bli en enda større kraft til det gode enn den hittil har vært. Hvis alle søstrene vil gi sin støtte til foreningen, vil den utrette et mektig verk og være til kontinuerlig velsignelse for Kirken. Det ville gledet meg å se de middelaldrende like interessert i denne institusjonen som de eldre, og hvis de utvikler en slik interesse, vil de oppleve at det styrker deres tro, gir dem et bredere perspektiv på livet og dets ansvarsoppgaver, og i vesentlig grad hjelpe dem videre på veien til fremgang og fullkommenhet.⁵

Siden de begynte sitt arbeid, har Gud velsignet [Kirkens kvinner], og jeg har fulgt deres fremgang med stor glede, fornøyelse og dyp interesse… De har lyktes i forbløffende grad, og det er fantastisk hvordan Gud har velsignet dem og utøst sin Ånd over dem. Det er nesten på sin plass å si at de har blitt som engler blant verdens innbyggere.⁶ [Se forslag 5 på side 164.]

Det er dette vi ønsker at søstrene skal forstå – at de kan være til nytte innen sitt virkefelt og ikke bli motløse på grunn av vanskeligheter, men stole på Gud og se hen til ham. Da lover jeg at hans strålende velsignelser vil bli utøst over dere. Dette vil være deres erfaring… La meg gjenta, bli ikke motløse, men fortsett å gjøre godt, utøve tro og å benytte dere av enhver mulighet som byr seg til forbedring. Vi ønsker at dere bruker alle de talenter som Gud har gitt dere. Og så er det dette med hensyn til deres utsikter til å lykkes. Når man tar fatt på en vei som Herren har staket ut, og man har til hensikt å gjøre godt, kan man være sikker på å lykkes. Man er nøyaktig der Gud ønsker at man skal være, og da kan man med største berettigelse be Gud om hans velsignelse.⁷

Jeg føler for å si: Gud velsigne Hjelpeforeningens funksjonærer og medlemmer. Dere utfører en stor oppgave, og jeg vil be dere innstendig om ikke å bli trette av å gjøre godt [se L&p 64:33]. Vi sikter alle mot celestial herlighet, og storheten i det som ligger foran oss, kan ikke uttrykkes på menneskers språk. Hvis dere vil holde dere trofaste mot det verk dere er engasjert i, vil dere oppnå denne herlighet og for alltid kunne fryde dere i Guds og Lammets nærhet. Dette er verdt å anstrenge seg for. Det er verdt å ofre for, og velsignet er den mann eller den kvinne som er trofast og oppnår det. Gud velsigne dere alle.⁸ [Se forslag 6 på side 164.]