Betraktninger over Jesu Kristi misjon

Dette evangelium har blitt introdusert for verden til forskjellige tider. Det var kjent av profetene. De forsto klart og tydelig at Jesus var det lam som var slaktet fra før verdens grunnvoll ble lagt [se Johannes’ åpenbaring 13:8; Moses 7:47], og at han, når tiden var inne, ville åpenbare seg for menneskenes barn, at han ville dø for deres synder og bli korsfestet for å gjennomføre frelsesplanen.⁴

Da Jesus lå i krybben som et hjelpeløst spedbarn, visste han ikke at han var Guds Sønn og at han tidligere hadde skapt jorden. Da Herodes’ ordre ble utstedt, visste han ingenting om den. Han hadde ikke makt til å redde seg selv, og [Josef og Maria] måtte ta ham med seg og [flykte] til Egypt for å spare ham for konsekvensene av denne ordren… Han vokste opp, og i løpet av hans utvikling ble det åpenbart for ham hvem han var og i hvilken hensikt han var kommet til verden. Den herlighet og kraft han var i besittelse av før han kom til verden, ble gjort kjent for ham.⁵

Da Jesus vandret omkring på jorden og utførte sin misjon, fortalte han folket at han ikke utførte de mirakler han utførte blant dem, ved sin egen kraft eller visdom, men at han var der for å gjøre Faderens vilje. Han kom ikke for å søke menneskers herlighet og ære, men for å søke sin Faders herlighet og ære, han som hadde sendt ham. Han sa: “Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot!” [Johannes 5:43.]

Det eiendommelige ved hans misjon, og det som skilte den ut fra andre misjoner, var følgende: Han kom ikke for å søke menneskers herlighet og ære, men for å søke sin Faders herlighet og ære, og for å utføre sin Faders gjerning, han som hadde sendt ham. Her ligger hemmeligheten bak hans fremgang, og her ligger hemmeligheten bak alles fremgang som følger det samme prinsipp.⁶

Jesus Kristus, Guds Sønn, ble en gang satt i en stilling hvor det fordret den største anstrengelse å utføre det som var nødvendig for at millioner av Guds barn kunne bli frelst. Det fordret den største anstrengelse og besluttsomhet, og den måtte utøves før Guds Sønn kunne gjennomgå ildprøven, det offer som var nødvendig.⁷

Jesus, Guds Sønn, ble sendt til jorden for å gjøre det mulig for dere og meg å motta disse spesielle velsignelsene. Han måtte gjøre et stort offer. Det fordret all den styrke han hadde og all den tro han kunne mønstre, å gjennomføre det som Faderen krevde av ham… Han sviktet ikke, selv om prøvelsen var så hard at han svettet store bloddråper… Hans følelser må ha vært ubeskrivelige. Han forteller selv i kapittel 19 i Lære og pakter at hans lidelse var så stor at den fikk ham “til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake”. Likevel var han stadig tibøyelig til å si: “Fader, la ikke min vilje skje, bare din.” [Se L&p 19:15–19.]⁸

Vi er alle avhengige av Jesus Kristus, av hans komme til verden for å åpne veien hvorved vi kan sikre oss fred, lykke og opphøyelse. Og hvis han ikke hadde gjort disse anstrengelsene, kunne vi aldri ha sikret oss disse velsignelser og privilegier som er garantert oss i evangeliet, med Jesus Kristus som mellommann, for han gjorde de nødvendige anstrengelser …

… Selv om han har ofret seg selv og fremsatt forløsningsplanen for folket, kan de aldri oppnå frelse med mindre de arbeider for å oppnå denne forening mellom ham og dem.⁹

Vi forstår helt og fullt at like sikkert som Jesus Kristus levde her i et legeme og fikk det tilbake og nå lever i en herliggjort tilstand, er vi berettiget til den samme velsignelse, den samme opphøyelse og den samme herlighet.¹⁰ [Se forslag 2 og 3 på side 268.]

Han som bodde i himmelen, som regjerte der før verden var til, som skapte jorden, og som i tidens midte kom ned for å fullkommengjøre og frelse det han hadde skapt, har vist seg for mennesker i denne tidsalder.¹¹

Vi vitner for hele verden at vi vet, ved guddommelig åpenbaring, ja, ved Den hellige ånds tilkjennegivelser, at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn, og at han åpenbarte seg for Joseph Smith like personlig som han åpenbarte seg for sine apostler i oldtiden etter at han hadde kommet ut fra graven, og at han kunngjorde for ham de himmelske sannheter som er de eneste som menneskeheten kan bli frelst ved.¹²

Det var to menn i templet i Kirtland som så ham… Guds Sønn viste seg for dem, han som ble drept av jødene, og de sa: “Sløret ble tatt bort fra våre sinn, og vår forstands øyne ble åpnet. Vi så Herren stående på forhøyningens brystvern, foran oss.” … Under hans føtter var det rent gull. Hans åsyn skinte klarere enn solen. Hans stemme var som lyden av mektige fossefall. Det var Jehovas røst som sa: “Jeg er den første og den siste. Jeg er han som lever. Jeg er han som ble slått i hjel. Jeg er deres talsmann hos Faderen. Se, deres synder er dere tilgitt. Dere er rene for meg, derfor, løft deres hoder og fryd dere. Dere har bygget dette hus til mitt navn. Jeg vil godta dette hus, og jeg vil utøse min Ånd over dem som holder mine bud, og jeg vil ikke tillate at dette hellige hus blir tilsmusset.” [Se L&p 110:1–8.] Dette var stemmen til den samme person som jødene avviste, og han ble sett der. Jeg vet at disse ting er like sanne som Gud er sann. Men jordens nasjoner er ikke klar over det, at Jesus, Guds Sønn, har kommet og vist seg for mennesker og gitt dem myndighet til å forkynne evangeliet og til å love Den hellige ånd til alle som vil tro og adlyde disse prinsipper, og love dem kunnskap om at disse prinsipper er sanne.¹³ [Se forslag 4 på side 269.]

Vi har et vitnesbyrd om Kristus, at han vil komme til jorden for å regjere.¹⁴

Jesus vil komme etter en tid og vise seg midt iblant oss, slik han viste seg den tid han vandret på jorden blant jødene, og han vil spise, drikke og snakke med oss og forklare rikets mysterier, og fortelle oss ting som vi nå ikke er tillatt å snakke om.¹⁵

Når vi er på et tog i bevegelse, vil dette toget bringe oss dit vi ønsker å komme, så lenge vi sitter på vår plass. Men hvis vi forlater vognen, vil det være farlig, og det kan bli lenge til neste tog kommer. Slik er det også med oss – hvis vi lever riktig og gjør vårt arbeid, beveger vi oss fremover, og hvis vi holder våre pakter, utfører vi Guds gjerning og oppfyller hans hensikter, og han vil gi dem som viser seg trofaste, alle de velsignelser de ser frem til, og tusen ganger flere …

… Jeg sier til de siste-dagers-hellige: Hvis noen av dere er søvnige, les de ord Frelseren uttalte da han var på jorden, med hensyn til de ti jomfruer. Fem av dem var kloke og fylte olje på lampene sine, og da brudgommen kom, var bare halvparten beredt til å gå ut og møte ham [se Matteus 25:1–13; L&p 45:56–59]. La det ikke være slik med oss som siste-dagers-hellige. La oss prøve å være trofaste mot de evige pakter vi har inngått, og være trofast mot Gud. Gud velsigne de siste-dagers-hellige og utøse sin Ånd over dere. Måtte dere være trofaste mot deres Gud, trofaste mot deres familier og utvise klokskap i alle ting, og arbeide for å fremme Guds rike, så vi ikke må være blant de ukloke jomfruene, men bli funnet verdige til å være blant dem som vil bli kronet som konger og dronninger og regjere i all evighet.¹⁶ [Se forslag 5 og 6 på side 269.]