Elijah

Norsk bibel skiller ikke mellom Elijah og Elias. Det gjør Kirkens standardverker. Elijah var en profet i Det gamle testamente som vendte tilbake i de siste dager for å overdra nøklene til beseglingskraften til Joseph Smith og Oliver Cowdery. Elijah levde og virket i Nordriket Israel (1 Kong 17–22; 2 Kong 1–2). Han hadde stor tro på Herren, og er kjent for å ha utført mange mirakler. Han lukket himmelen så det ikke regnet i tre og et halvt år. Han oppvakte en gutt fra de døde, og nedkalte ild fra himmelen (1 Kong 17–18). Det jødiske folk venter fremdeles på at Elijah skal vende tilbake slik Malaki profeterte at han ville gjøre (Mal 4:5). Han er fortsatt en innbudt gjest under jødenes påskefest, hvor en åpen dør og en tom plass alltid venter ham.

Profeten Joseph Smith sa at Elijah hadde beseglingskraften til Det melkisedekske prestedømme og var den siste profet som hadde den før Jesu Kristi tid. Sammen med Moses viste han seg på Forklarelsens berg og overdro prestedømmets nøkler til Peter, Jakob og Johannes (Mat 17:3). Senere viste han seg igjen sammen med Moses og andre i Kirtland tempel, Ohio, den 3. april 1836 og overdro de samme nøkler til Joseph Smith og Oliver Cowdery (L&p 110:13–16). Alt dette skjedde som en forberedelse til Herrens annet komme slik det står i Malaki 4:5–6.

Elijahs kraft er prestedømmets beseglingskraft, og ved hjelp av den blir det som bindes og løses på jorden, også bundet og løst i himmelen (L&p 128:8–18). Herrens utvalgte tjenere på jorden i dag har denne beseglingskraften og utfører evangeliets frelsende ordinanser for de levende og de døde (L&p 128:8).