Talsmannen

For mange hundre år siden førte Frelseren for siste gang sine kjære disipler til Getsemane, haven de likte så godt. Jesus var klar over den store ildprøven han hadde foran seg. Han sa kvalfullt: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!» (Markus 14:34).

De elleve apostlene følte uten tvil – men kunne ikke forstå – at noe illevarslende [alvorlig] ville skje. Jesus hadde talt om å forlate dem. De visste at Mesteren som de elsket og satte sin lit til, skulle dra et eller annet sted, men de visste ikke hvor. De hadde hørt ham si: «Jeg skal ikke etterlate dere farløse… Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere» (Johannes 14:18, 26).

Jeg ønsker å gjøre de unge oppmerksomme på denne spesielle gave som Den hellige ånd er. Den hellige ånds trøst kan vi føle 24 timer i døgnet – når vi arbeider, når vi leker, når vi hviler. Dens styrkende innflytelse kan være med oss år ut og år inn, i glede og sorg, når vi fryder oss så vel som når vi sørger.

Denne trøster kan være med oss når vi prøver å forbedre oss. Den kan fungere som en kilde til åpenbaring og varsle oss om overhengende fare og også hindre oss i å gjøre feil. Den kan skjerpe våre naturlige sanser så vi kan se klarere, høre bedre og huske det vi skulle huske. Den er et middel til den høyeste lykke.

Selv om vi ikke i dette liv kan leve i Frelserens nærhet slik Simon Peter, Jakob, Johannes, Maria, Marta og de andre gjorde, så kan Den hellige ånds gave være vår trøster og vårt sikre kompass.

Fra en tale ved generalkonferansen i april 1989.