Behovene nær oss
Noen av de mest betydningsfulle behov vi kan dekke er i vår egen familie, blant våre venner, i vår menighet og i vårt lokalsamfunn.
I den senere tid har vi vært vitne til et stort antall naturkatastrofer i Mexico, De forente stater, Asia, Karibien og Afrika. Det har hentet frem det beste i mennesker idet tusener har trådt til for å hjelpe dem som er i fare eller i nød og som har lidt tap. Jeg har latt meg begeistre over å se unge kvinner i Texas og Florida som, sammen med andre, har iført seg gule Hjelpende hender-trøyer og hjulpet til med å rydde hus for rester etter de siste orkanene. Ytterligere mange tusener ville med glede reist til behovssentrene om det ikke hadde vært for avstanden. I stedet har dere gitt generøse bidrag for å lindre nød. Deres generøsitet og medfølelse er til inspirasjon og er Kristus-lignende.
I dag vil jeg nevne et aspekt ved tjeneste som jeg føler er viktig for alle – uansett hvor vi bor. For de av oss som har sett nyheter fra de siste hendelser og har følt seg hjelpeløse med hensyn å vite hva de skal gjøre, kan svaret faktisk ligge veldig nær oss.
Frelseren lærte oss: “For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.”1 President Thomas S. Monson har sagt om dette skriftstedet: “Jeg tror Frelseren forteller oss at med mindre vi glemmer oss selv i tjeneste for andre, er det liten mening i vårt eget liv. De som lever bare for seg selv, vil til slutt skrumpe inn og, billedlig talt, miste sitt liv, mens de som glemmer seg selv i tjeneste for andre, vokser og blomstrer – og dermed redder sitt liv.”2
Vi lever i en kultur der vi mer og mer er opptatt av den lille skjermen i hendene våre enn vi er av menneskene rundt oss. Vi har erstattet det å se andre i øynene og smile med teksting og tvitring. Enda mer sjelden snakker vi ansikt til ansikt med andre. Vi er mer opptatt av hvor mange følgere og likes vi har enn vi er av å legge armen rundt en venn og vise kjærlighet, omtanke og følbar interesse. Selv om moderne teknologi kan være fantastisk for å spre Jesu Kristi evangelium og hjelpe oss å holde kontakten med familie og venner, kan vi, dersom vi ikke passer på hvordan vi bruker vårt elektroniske utstyr, bli innadvendte og glemme at tjeneste er kjernen i å etterleve evangeliet.
Jeg har umåtelig stor kjærlighet til og tro på dere som er i tenårene og i unge voksne-alder. Jeg har sett og følt deres ønske om å yte tjeneste og å utgjøre en forskjell i verden. Jeg tror at de fleste medlemmene ser på tjeneste som kjernen i sine pakter og i det å være en disippel. Men jeg tror også at det noen ganger er lett å gå glipp av noen av de største anledninger til å tjene andre fordi vi blir distrahert eller fordi vi ser etter ambisiøse måter å forandre verden på og ikke ser at noen av de mest betydningsfulle behov vi kan dekke, er i vår egen familie, blant våre venner, i vår menighet og i vårt lokalsamfunn. Vi beveges når vi ser lidelse og stor nød hos dem som er på den andre siden av jordkloden, men vi kan svikte når det gjelder å se at en person rett ved siden av oss i klassen trenger vårt vennskap.
Søster Linda K. Burton fortalte historien om en hjelpeforeningspresident i en stav som, i samarbeid med andre, samlet inn tepper for nødstilte mennesker på 1990-tallet. Hun og datteren kjørte en lastebil fylt med disse teppene fra London til Kosovo. På veien hjem, fikk hun en umiskjennelig åndelig tilskyndelse som sank dypt inn i hennes hjerte. Tilskyndelsen var denne: “Det du har gjort er en veldig god gjerning. Dra nå hjem, gå over gaten, og hjelp naboen!”3
Hva godt gjør det å frelse verden dersom vi neglisjerer behovene til de nærmeste og til dem vi elsker høyest? Hvilken verdi har det om vi reparerer verden dersom menneskene rundt oss faller fra hverandre uten at vi legger merke til det? Vår himmelske Fader kan ha plassert dem som trenger oss nærmest oss, fordi han vet at vi er dem som best kan dekke deres behov.
Enhver kan finne måter å yte Kristus-lignende tjeneste på. Min rådgiver, søster Carol F. McConkie, fortalte meg nylig om sitt 10 år gamle barnebarn Sarah som, da hun forsto at hennes mor var syk, bestemte seg på egen hånd for å være til hjelp. Hun fikk sin lillesøster opp, hjalp henne å kle på seg, pusse tenner, ordne håret og spise frokost, så moren kunne hvile. Hun utførte denne enkle tjenesten i det stille uten å bli spurt fordi hun så et behov og ønsket å hjelpe til. Ikke bare velsignet Sarah sin mor, men jeg er sikker på at hun følte gleden over å vite at hun hadde lettet byrden til en hun var glad i, og samtidig styrket båndene til søsteren. President James E. Faust har sagt: “Man kan begynne å tjene andre i nesten hvilken som helst alder… Det trenger ikke å være noe storslagent, og den edleste tjeneste ytes innenfor familien.”4
Er dere barn oppmerksomme på hvor mye det betyr for deres foreldre og familiemedlemmer når dere ser etter måter å yte tjeneste på hjemme? For dere som er i tenårene skulle det å styrke og tjene familiens medlemmer være blant deres høyeste prioriteringer når dere ser etter måter å forandre verden på. Å vise vennlighet og omsorg for dine søsken og foreldre kan bidra til å skape en atmosfære av enhet, og det inviterer Ånden inn i hjemmet. Å forandre verden begynner med å styrke din egen familie.
Et annet fokusområde for tjeneste kan være i vår menighetsfamilie. Av og til stilte våre barn spørsmålet: “Hvorfor må jeg dra på GUF?” Jeg får ikke noe særlig ut av det.”
Dersom jeg hadde et lyst øyeblikk som mor, svarte jeg: “Hva får deg til å tro at du går til GUF på grunn av det du får ut av det?”
Mine unge venner, jeg kan forsikre dere om at det alltid vil være én på ethvert møte i kirken der dere er, som er ensom, som gjennomgår utfordringer og trenger en venn eller som føler at han eller hun ikke passer inn der. Du har noe viktig å bidra med i ethvert møte eller enhver aktivitet, og Herren ønsker at du skal se deg rundt på dine jevnaldrende og så betjene dem slik Han ville gjort.
Eldste D. Todd Christofferson har sagt: “En av hovedgrunnene til at Herren har en kirke er å opprette et samfunn av hellige som vil støtte hverandre på den “snevre og smale sti som fører til evig liv”. Han fortsetter: “Denne religionen dreier seg ikke bare om oss selv. I stedet er vi alle kalt til å tjene. Vi er Kristi øyne, hender, hode, føtter og andre deler av Kristi legeme.”5
Det er sant at vi er tilstede på våre ukentlige møter for å ta del i ordinanser, lære læresetninger og bli inspirert, men en annen viktig grunn for å være tilstede er at vi som en menighetsfamilie og som Frelseren Jesu Kristi disipler, passer på hverandre, oppmuntrer hverandre og finner måter å betjene og styrke hverandre på. Vi er ikke bare mottakere av det som tilbys i kirken, men det er behov for at vi må være givere og tilbydere. Unge kvinner og unge menn, neste gang dere er på GUF, istedenfor å ta frem telefonen for å se hva vennene deres driver med, stopp og se dere omkring og spør dere selv: “Hvem trenger meg i dag?” Du kan være nøkkelen til å nå ut og røre ved livet til en jevnaldrende eller gi oppmuntring til en venn som strever i det stille.
Be din himmelske Fader om å vise deg dem som er omkring deg og som trenger din hjelp og om å inspirere deg til hvordan du kan yte tjeneste for dem på best mulig måte. Husk at Frelseren oftest betjente en person om gangen.
Vårt barnebarn Ethan er 17 år. Jeg ble rørt da han i sommer fortalte meg at han, inspirert av sin mors eksempel, ber hver dag om å få en anledning til å tjene noen. Da vi var sammen med hans familie, la jeg merke til hvordan Ethan behandlet sin bror og sine søstre med tålmodighet, kjærlighet og vennlighet. Han hjelper sine foreldre og ser etter anledninger til å nå ut til andre. Jeg er imponert over hvor oppmerksom han er på menneskene rundt seg og hans ønske om å yte tjeneste for dem. Han var et eksempel for meg. Å gjøre som Ethan – be Herren om å hjelpe oss å finne måter å yte tjeneste på – vil la Ånden åpne våre øyne til å se behov rundt oss, å se “den ene” som trenger oss den dagen, og hvordan vi kan betjene ham eller henne.
I tillegg til å yte tjeneste for din familie og medlemmer i menigheten, se etter anledninger til å gjøre tjenestegjerninger i nabolaget og lokalsamfunnet. Selv om vi noen ganger blir kalt på til å hjelpe etter en stor katastrofe, oppmuntres vi til daglig å se etter anledninger i vårt eget nærområde til å løfte og hjelpe dem som er i nød. Jeg fikk nylig opplæring av en områdepresident som virker i et land med mange timelige utfordringer, om at den beste måten å hjelpe nødstilte i andre deler av verden på, er å betale et generøst fasteoffer, bidra til Kirkens humanitærhjelpsfond og se etter anledninger til å yte tjeneste for dem som bor i ditt lokalsamfunn. Tenk hvor velsignet verden ville blitt hvis alle fulgte dette rådet!
Brødre og søstre og spesielt dere unge! Mens dere strever for å bli mer lik deres Frelser Jesus Kristus og etterlever deres pakter, vil dere fortsette å bli velsignet med ønsker om å lindre nød og å hjelpe dem som er mindre heldig stilt. Husk at noen av de største behov kan være rett foran dere. Begynn din tjeneste i ditt eget hjem og i din egen familie. Dette er de relasjoner som kan være evige. Selv om – og kanskje spesielt dersom – din familiesituasjon er mindre enn fullkommen, kan du finne anledninger til å yte tjeneste, løfte og styrke. Begynn der du er, vær glad i dem som de er og forbered den familien du ønsker i fremtiden.
Be om hjelp til å gjenkjenne dem i din menighetsfamilie som trenger kjærlighet og oppmuntring. Istedenfor å gå i kirken med spørsmålet “Hva kommer jeg til å få ut av dette møtet?” spør heller “Hvem trenger meg i dag? Hva kan jeg å bidra med?”
Etterhvert som du velsigner din egen familie og menighetens medlemmer, se etter anledninger til å velsigne dem som er i ditt lokalsamfunn. Enten du har tid til omfattende tjeneste eller bare kan gi noen få timer i måneden, vil din innsats for å velsigne andres liv også velsigne deg på måter du ikke kan begynne å forestille deg.
President Spencer W. Kimball forklarte: “Gud legger merke til oss, og han våker over oss. Men det er vanligvis gjennom et annet menneske han dekker våre behov.”6 Må vi hver især gjenkjenne privilegiet og velsignelsen det er å delta i å oppfylle vår himmelske Faders verk når vi dekker hans barns behov. Det er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.