Beseglingskraften

Det har blitt profetert i hvert fall siden Jesajas tid¹ at i de siste dager skulle Herrens paktsfolk, Israels hus, “samles inn etter sin lange adspredelse, fra øyene i havet og fra jordens fire hjørner”² og føres tilbake til “deres arveland”.³ President Russell M. Nelson har talt ofte og kraftfullt om denne innsamlingen, og kaller den “det viktigste som foregår på jorden i dag”.⁴

Hva er hensikten med denne innsamlingen?

Ved åpenbaring til profeten Joseph Smith, identifiserte Herren én hensikt som beskyttelsen av paktsfolket. Han sa: “Innsamlingen til Sions land og til hennes staver, [vil] tjene som et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden.”⁵ “Vrede” i denne sammenheng kan forstås som de naturlige konsekvensene av utbredt ulydighet mot Guds lover og bud.

Først og fremst har innsamlingen til hensikt å bringe frelsens og opphøyelsens velsignelser til alle som vil motta dem. Det er slik paktens løfter som ble gitt til Abraham blir oppfylt. Herren fortalte Abraham at gjennom hans ætt og prestedømme skulle “alle jordens familier velsignes, ja, med evangeliets velsignelser som er frelsens velsignelser, ja, det evige livs velsignelse”.⁶ President Nelson uttrykte det på denne måten: “Når vi tar imot evangeliet og blir døpt, påtar vi oss Jesu Kristi hellige navn. Dåp er porten som fører til at vi kan bli medarvinger til alle løftene Herren ga i fordums tid til Abraham, Isak, Jakob og deres etterkommere.”⁷

I 1836 viste Moses seg for profeten Joseph Smith i Kirtland tempel og “overga … nøklene til Israels innsamling fra jordens fire hjørner.”⁸ Ved samme anledning viste Elias seg og “overga Abrahams evangelieutdeling og sa at i oss og vår ætt skulle alle generasjoner etter oss bli velsignet.”⁹ Med denne myndigheten bærer vi nå Jesu Kristi evangelium – den gode nyheten om forløsning gjennom ham – til alle deler og folkeslag på jorden, og samler alle som vil tre inn i evangeliets pakt. De blir “Abrahams ætt, og kirken og riket og Guds utvalgte”.¹⁰

Ved samme anledning i Kirtland tempel var det et tredje himmelsk sendebud som viste seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery. Jeg snakker om profeten Elijah, og det er den myndighet og de nøkler han gjenga som jeg ønsker å tale om i dag.¹¹ Kraften til å bekrefte alle prestedømsordinanser og gjøre dem bindende både på jorden og i himmelen – beseglingskraften – er avgjørende for å samle og forberede et paktsfolk på begge sider av sløret.

Mange år tidligere hadde Moroni gjort det klart for Joseph Smith at Elijah ville bringe nødvendig prestedømsmyndighet: “Jeg vil åpenbare prestedømmet for dere ved profeten Elijahs hånd.”¹² Joseph Smith forklarte senere: “Hvorfor sende Elijah? Fordi han har nøklene til myndigheten til å forrette i alle prestedømmets ordinanser, og uten at denne myndigheten er gitt, kunne ikke ordinansene forrettes i rettferdighet”¹³ – det vil si at ordinansene ikke ville være gyldige både i tid og evighet.¹⁴

I en læresetning som nå er kanonisert som hellig skrift i Lære og pakter, sa profeten: “Det kan for enkelte synes å være en meget dristig lære vi omtaler, en kraft som nedtegner eller binder på jorden og binder i himmelen. Likevel er denne myndighet alltid blitt gitt i alle verdens tidsaldre når som helst Herren gjennom virkelig åpenbaring har gitt en utdeling av prestedømmet til én mann eller til en gruppe menn. Derfor, alt disse menn gjorde med myndighet i Herrens navn og gjorde det i oppriktighet og trofasthet og førte en nøyaktig og korrekt opptegnelse over det hele, ble den en lov på jorden og i himmelen og kunne ikke tilintetgjøres ifølge den store Jehovas forordninger.”¹⁵

Vi har en tendens til å tenke at beseglingsmyndigheten bare gjelder visse tempelordinanser, men denne myndigheten er nødvendig for å gjøre enhver ordinans gyldig og bindende etter døden.¹⁶ Beseglingskraften setter for eksempel et legitimitetsstempel på din dåp, slik at den blir godkjent her og i himmelen. Alle prestedømsordinanser utføres under nøklene til Kirkens president, og som president Joseph Fielding Smith forklarte: “[Kirkens president] har gitt oss myndighet. Han har satt beseglingskraften i vårt prestedømme fordi han innehar disse nøklene.”¹⁷

Det er en annen viktig hensikt med Israels innsamling som har spesiell betydning når vi snakker om besegling på jorden og i himmelen – det er bygging og drift av templer. Som profeten Joseph Smith forklarte: “Hva var hensikten med å samle … Guds folk i noen tidsalder? … Hovedhensikten var å bygge et hus for Herren hvor han kunne åpenbare for sitt folk ordinansene i sitt hus og herlighetene i sitt rike og undervise folket om frelsens vei, for det er visse ordinanser og prinsipper, som når de blir undervist og praktisert, må utføres på et sted eller i et hus som er bygget for dette formål.”¹⁸

Gyldigheten som beseglingskraften gir prestedømsordinanser, omfatter naturligvis stedfortredende ordinanser utført på det sted som er utpekt av Herren – hans tempel. Her ser vi beseglingskraftens storhet og hellighet – den gjør individuell frelse og opphøyelse i familien universelt tilgjengelig for Guds barn hvor som helst og når som helst de har levd på jorden. Ingen annen teologi eller filosofi eller myndighet kan samsvare med en slik altomfattende mulighet. Denne beseglingskraften er en fullkommen tilkjennegivelse av Guds rettferdighet, barmhjertighet og kjærlighet.

Med tilgang til beseglingskraften vender vårt hjerte seg naturlig til dem som har gått foran oss. Innsamlingen inn i pakten i de siste dager krysser gjennom sløret. I Guds fullkomne orden kan ikke de levende oppleve evig liv i sin fylde uten å smi varige bånd til “fedrene”, våre forfedre. På samme måte er fremgangen til dem som allerede er på den andre siden, eller som fremdeles kan krysse gjennom dødens slør uten besegling, ufullstendig inntil stedfortredende ordinanser binder dem til oss, deres etterkommere og oss til dem i guddommelig orden.¹⁹ Forpliktelsen om å hjelpe hverandre på tvers av sløret kan klassifiseres som et paktsløfte, en del av den nye og evige pakt. Med Joseph Smiths ord ønsker vi å “besegle våre døde slik at de kan komme frem [med oss] i den første oppstandelse”.²⁰

Den høyeste og helligste tilkjennegivelse av beseglingskraften er i den evige foreningen av en mann og en kvinne i ekteskap, og ved å knytte menneskeheten sammen gjennom alle sine generasjoner. Fordi myndigheten til å forrette disse ordinansene er så hellig, fører Kirkens president personlig tilsyn med dens delegering til andre. President Gordon B. Hinckley sa ved en anledning: “Jeg har sagt mange ganger at hvis det ikke kom noe annet ut av all sorg, møye og smerte i forbindelse med gjenopprettelsen enn Det hellige prestedømmes beseglingsmyndighet til å knytte familier sammen for evig, ville det ha vært verdt alt det har kostet.”²¹

Uten beseglingene som skaper evige familier og knytter generasjoner sammen her og heretter, ville vi i evigheten bli overlatt med hverken røtter eller grener – det vil si, hverken forfedre eller etterkommere. Det er denne frittflytende, frakoblede tilstanden til enkeltpersoner på den ene side, eller forbindelser som trosser det ekteskap og familieforhold som Gud har utpekt,²² på den annen side, som vil forringe selve hensikten med jordens skapelse. Hvis det skulle bli normen, vil det være ensbetydende med at jorden ble slått med en forbannelse eller “lagt fullstendig øde” ved Herrens komme.²³

Vi kan se hvorfor “ekteskap mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid”.²⁴ Samtidig innser vi at i den ufullkomne nåtid er ikke dette virkeligheten eller en realistisk mulighet for enkelte. Men vi har håp i Kristus. Mens vi venter på Herren, minner president M. Russell Ballard oss på at “Skriftene og profeter i de siste dager [bekrefter] at alle som er trofaste i å holde evangeliets pakter, vil få anledning til opphøyelse”.²⁵

Noen har opplevd ulykkelige og usunne omstendigheter i familien og føler lite ønske om et evig familieforhold. Eldste David A. Bednar uttalte følgende: “Dere som har opplevd hjertesorgen av skilsmisse i familien, eller kjent smerten av tillitsbrudd, må huske at [Guds mønster for familier] igjen begynner med dere! Ett ledd i generasjonslenken har kanskje blitt brutt, men de andre rettferdige leddene og det som gjenstår av lenken, er likevel av evig betydning. Dere kan styrke lenken og kanskje til og med bidra til å gjenopprette de brutte leddene. Dette arbeidet vil bli utført en etter en.”²⁶

I begravelsen til søster Pat Holland, eldste Jeffrey R. Hollands hustru, i juli i år, sa president Russell M. Nelson: “Med tiden vil Patricia og Jeffrey bli gjenforenet. De vil senere få selskap av sine barn og sine paktslojale etterkommere for å oppleve fylden av glede som Gud har i vente for sine trofaste barn. Når vi vet dette, forstår vi at den viktigste datoen i Patricias liv ikke var fødselsdatoen eller dødsdatoen hennes. Hennes viktigste dato var 7. juni 1963, da hun og Jeff ble beseglet i St. George tempel … Hvorfor er dette så viktig? Fordi selve grunnen til at jorden ble skapt, var at familier kunne bli dannet og beseglet til hverandre. Selv om frelse er en individuell sak, er opphøyelse en familiesak. Ingen kan bli opphøyet alene.”

For ikke lenge siden var min hustru og jeg sammen med en god venn i et beseglingsrom i Bountiful Utah tempel. Jeg møtte denne vennen første gang da hun var barn i Córdoba i Argentina. Misjonærledsageren min og jeg kontaktet folk i et nabolag bare noen kvartaler unna misjonskontoret, og hun åpnet døren da vi kom hjem til henne. Da tiden var inne, sluttet hun og moren og søsknene seg til Kirken, og de har forblitt trofaste medlemmer. Hun er nå en flott kvinne, og denne dagen var vi i tempelet for å besegle hennes avdøde foreldre til hverandre og deretter besegle henne til dem.

Et ektepar som i årenes løp hadde blitt nære venner, representerte foreldrene ved alteret. Det var et følelsesladet øyeblikk som ble enda bedre da vår argentinske venn ble beseglet til sine foreldre. Det var bare seks av oss til stede på en stille ettermiddag borte fra verden, og likevel skjedde noe av det viktigste som noensinne foregår på jorden. Jeg var glad for at min rolle og tilknytning hadde sluttet sirkelen fra da jeg banket på døren hennes som ung misjonær til nå, mange år senere, da jeg utførte beseglingsordinansene som knyttet henne til hennes foreldre og tidligere generasjoner.

Dette er en scene som stadig foregår over hele verden i templene. Dette er det ultimate skrittet for å samle paktsfolket. Det er det høyeste privilegiet i ditt medlemskap i Jesu Kristi Kirke. Jeg lover at hvis du trofast søker dette privilegiet, vil det i tid eller evighet visselig bli ditt.

Jeg vitner om at den beseglingskraft og myndighet som er gjengitt til jorden gjennom Joseph Smith er virkelig, at det som derved er bundet på jorden, virkelig er bundet i himmelen. Jeg vitner om at president Russell M. Nelson, som Kirkens president, er den eneste mann på jorden i dag som ved sine nøkler leder bruken av denne himmelske kraft. Jeg vitner om at Jesu Kristi forsoning har gjort udødelighet til en kjensgjerning og muligheten for opphøyede familieforhold til en realitet. I Jesu Kristi navn. Amen.