Hjerter som knyttes sammen

Mitt budskap er til dem som er konvertitter i Kirken. Over halvparten av Kirkens medlemmer i dag valgte å bli døpt etter fylte åtte år. Så dere er ikke unntaket i Kirken. Til dere ønsker jeg å si at Herren elsker dere høyt og har tillit til dere. Og enda mer ønsker jeg å fortelle dere i hvor stor grad han regner med dere.

Dere følte hans kjærlighet, i det minste i en viss grad, da dere ble døpt. For mange år siden bragte jeg en ung mann, 20 år gammel, ned i dåpens vann. Min ledsager og jeg hadde undervist ham i evangeliet. Han var den første i sin familie som hørte budskapet om det gjengitte evangelium. Han ba om å bli døpt. Åndens vitnesbyrd ga ham et ønske om å følge Frelserens eksempel, som ble døpt av døperen Johannes til tross for at han var uten synd.

Da jeg hevet den unge mannen opp av dåpens vann, overrasket han meg ved å slå armene omkring halsen min og hviske i øret mitt mens tårene strømmet: «Jeg er ren, jeg er ren.» Den samme unge mannen sa til meg, etter at vi hadde lagt våre hender på hans hode i kraft av Det melkisedekske prestedømme og meddelt ham Den hellige ånds gave: «Da du sa de ordene, følte jeg noe som lignet ild som gikk fra toppen av hodet og ned gjennom kroppen helt til føttene.»

Det dere følte, var unikt for dere, men dere følte til en viss grad storheten ved den velsignelsen som kom til dere. Siden da har dere følt virkeliggjøringen av de løftene som ble gitt dere, og som dere selv ga. Dere har følt rensingen som fulgte dåpen, på grunn av Jesu Kristi forsoning. Og dere har følt forandringen i deres hjerte ved at Den hellige ånd har blitt deres ledsager. Deres ønsker har begynt å forandre seg.

Når noen forteller meg at han eller hun er konvertitt til Kirken, spør jeg: «Har noen annen i din familie tatt imot evangeliet?» Hvis svaret er «ja», følger en begeistret beskrivelse av det gledelige miraklet som skjedde en mor, far, bror eller søster eller besteforeldre. Det gir glede å vite at noen i deres familie deler deres velsignelse og deres lykke. Når svaret er «nei, så langt er jeg eneste medlem», vil de nesten alltid snakke om sine foreldre og si noe sånt som: «Nei, ennå ikke. Men jeg forsøker fremdeles.» Og man kan høre på stemmen deres at konvertitten aldri vil slutte å forsøke. Aldri.

Herren visste at dere ville føle slik da han lot dere motta de paktene som er en velsignelse i deres liv. Han visste dere ville ha et ønske om at deres familie skulle få del i de velsignelsene dere følte ved å komme inn i Kirken. Dessuten visste han hvordan ønsket ville bli sterkere når dere kom til å kjenne gleden over de løfter han gir oss i hellige templer. Der lar han dem som kvalifiserer til det, inngå pakter med ham. Vi lover å være lydige mot hans bud. Og han lover oss, såfremt vi er trofaste, at vi kan leve sammen med ham i herlighet i familier for evig i den neste verden.

I sin kjærlige godhet visste han at dere ville ha et ønske om å bli knyttet for evig til deres foreldre og besteforeldre. Dere har kanskje hatt en bestefar som min, som alltid syntes å verdsette mine besøk. Jeg trodde jeg var yndlingen blant barnebarna, helt til mine søskenbarn fortalte at de følte det samme. Han er borte nå. Alle mine besteforeldre og deres forfedre er døde. Mange av deres forfedre døde uten å ha hatt mulighet til å ta imot evangeliet og de velsignelser og løfter som dere har fått. Herren er rettferdig og han er kjærlig. Derfor har han forberedt en måte for dere og meg til å få oppfylt vårt hjertes ønske om å tilby våre forfedre alle de velsignelser han har tilbudt oss.

Planen som gjør det mulig, har vært på plass helt fra begynnelsen. Herren ga løfter til sine barn for lenge siden. Den aller siste boken i Det gamle testamente er profeten Malakis bok. Og de siste ordene er et nydelig løfte og en sterk advarsel:

«Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.»¹

Noen av disse ordene er det helt avgjørende å forstå. Herrens store og forferdelige dag er verdens ende. Jehova, Messias, vil komme i herlighet. De ugudelige vil alle bli utryddet. Vi lever i de siste dager. Tiden vil kunne løpe fra oss når det gjelder å utrette det vi har lovet å gjøre.

Det er viktig å vite hvorfor Herren lovet å sende Elijah. Elijah var en stor profet som Gud hadde gitt stor makt. Han hadde den største kraft som Gud gir til sine barn: Han hadde beseglingskraften, kraften til å binde på jorden så det er bundet i himmelen. Gud ga den til apostelen Peter. Og Herren holdt sitt løfte om å sende Elijah. Elijah kom til profeten Joseph Smith 3. april 1836, like etter innvielsen av Kirtland tempel, det første tempel som ble bygget etter evangeliets gjengivelse. Joseph beskrev det hellige øyeblikket:

«Et annet stort og herlig syn [ble] brått vist oss, for profeten Elijah, som ble tatt opp til himmelen uten å smake døden, sto foran oss og sa:

Se, tiden er nå her som ble uttalt ved Malakias’ munn da han vitnet om at han [Elijah] skulle bli sendt før Herrens store og forferdelige dag kommer –

for å vende fedrenes hjerter til barna og barna til fedrene, for at ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse –

derfor er nøklene til denne evangelieutdeling overgitt i deres hender, og ved dette kan dere vite at Herrens store og forferdelige dag er nær, ja, for døren.»²

Etter at dere har kommet inn i Kirken, har dere følt deres hjerte bli vendt til deres familie, både de levende og de som er i åndeverdenen. Herren sørget for et annet syn for at dere skulle forstå hva dere skal gjøre med disse følelsene.

Etter Joseph Smith kalte Herren andre profeter til å lede sin kirke. En av dem var Joseph F. Smith. Han så i et syn hva som skjedde i åndeverdenen da Frelseren viste seg der mellom sin død og oppstandelsen.³ President Smith så åndenes glede da de fikk vite at Frelseren hadde brutt dødens bånd og at de, på grunn av hans forsoning, kunne oppstå. Og han så at Frelseren organiserte sine tjenere blant åndene til å forkynne hans evangelium til alle ånder og tilby mulighet til å velge de pakter og velsignelser som tilbys dere, og som dere ønsker for deres forfedre. Alle skal få den muligheten.

President Smith så også de ledere som Frelseren kalte til å bringe evangeliet til vår himmelske Faders barn i åndeverdenen. Han navnga noen av dem: Fader Adam, moder Eva, Noah, Abraham, Esekiel, Elijah, profeter vi kjenner fra Mormons bok, og noen fra de siste dager, inkludert Joseph Smith, Brigham Young, John Taylor og Wilford Woodruff. Tenk hvilken kraft disse misjonærene har til å forkynne evangeliet og røre ved deres forfedres hjerter. Det er ikke overraskende at Wilford Woodruff sa mens han levde, at han trodde få, om noen, av de siste-dagers-helliges forfedre i åndeverdenen ville velge å forkaste frelsens budskap når de hørte det.⁴

Mange av deres avdøde forfedre vil ha mottatt et vitnesbyrd om at misjonærenes budskap er sant. Da dere mottok dette vitnesbyrdet, kunne dere be misjonærene om å få bli døpt. Men de som er i åndeverdenen, kan ikke det. De ordinansene dere verdsetter så høyt, tilbys bare i denne verden. En i denne verden må gå til det hellige tempel og ta imot paktene på vegne av personen i åndeverdenen. Det er derfor vi er forpliktet til å finne navnene på våre forfedre og sørge for at de tilbys gjennom oss det de ikke kan motta der uten vår hjelp.

For meg vender vissheten om dette mitt hjerte ikke bare til mine ventende forfedre, men også til misjonærene som underviser dem. Jeg vil møte de misjonærene i åndeverdenen, det samme vil dere. Tenk dere en trofast misjonær som står der sammen med dem han har elsket og undervist og som er deres forfedre. Forestill dere slik jeg gjør, smilet til denne misjonæren idet dere går frem til ham og deres forfedre som han har omvendt, men ikke kunne døpe eller besegle til familien før dere kom til unnsetning. Jeg vet ikke hva som er skikk og bruk på et slikt sted, men jeg forestiller meg armer rundt deres hals og takknemlige tårer.

Hvis dere kan forestille dere smilet til misjonæren og din ane, tenk da på Frelseren når dere møter ham. Dere vil ha en samtale. Han betalte prisen for de synder du og alle vår himmelske Faders åndebarn begikk. Han er Jehova. Han sendte Elijah. Han overdro prestedømmets makt til å besegle og til å velsigne av fullkommen kjærlighet. Og han har vist deg tillit ved å la deg høre evangeliet mens du lever, gi deg mulighet til å akseptere forpliktelsen å tilby det til de av dine forfedre som ikke hadde den samme uvurderlige mulighet som du. Tenk dere den takknemligheten han føler for dem som betaler prisen ved arbeid og tro for å finne navnene på sine forfedre, og som elsker dem og Ham høyt nok til å tilby dem evig liv i familier, den største av alle Guds gaver. Han tilbød dem et uendelig offer. Han vil elske og verdsette dem som betalte den prisen som krevdes for å la sine forfedre velge Hans offer – evig liv.

Fordi deres hjerte allerede er vendt, synes prisen kanskje ikke så høy. Dere begynner ved å gjøre enkle ting. Skriv ned det du allerede vet om din familie. Du må skrive ned navnene på foreldre og deres foreldre, samt dato for fødsel, død eller vielse. Såfremt du kan, vil du føre opp stedsnavn. Noe av dette vil du ha i hukommelsen. Men du kan også spørre slektninger. De har kanskje til og med noen attester som viser fødsel, vielser eller død. Ta kopier og organiser dem. Hvis du hører beretninger fra deres liv, skriver du dem ned og tar vare på dem. Du samler ikke bare på navn. De du aldri møtte i live, vil bli kjære venner. Ditt hjerte vil være knyttet til dem for alltid.

Du kan begynne å granske de første generasjonene bakover. Ut fra dette vil du finne mange av dine forfedre som trenger din hjelp. Noen i din menighet eller gren av Kirken er kalt til å hjelpe deg med å forberede navnene for tempelordinanser. Der kan de bli tilbudt paktene som vil befri dem fra deres åndefengsel og knytte dem sammen i familier … din familie … for evig.

Deres muligheter og de forpliktelser de medfører, er bemerkelsesverdige i hele verdens historie. Det er nå flere templer i verden enn det noen gang har vært. Flere mennesker over hele verden har følt Elijahs ånd drive dem til å nedtegne identitet og faktiske opplysninger om sine forfedres liv. Det fins flere hjelpemidler til å søke etter dine forfedre enn det noen gang har vært i verdenshistorien. Herren har skjenket kunnskap om hvordan man kan gjøre slike opplysninger tilgjengelige over hele verden ved teknologi som for få år siden ville ha fortonet seg som et mirakel.

Med slike muligheter følger det større forpliktelse til å opprettholde Herrens tillit. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves.⁵ Etter at du har funnet de første generasjonene, vil det bli vanskeligere. Prisen vil bli høyere. Når du går bakover i tid, vil opptegnelsene være mer mangelfulle. Hvis andre i din familie gransker sine forfedre, vil du oppdage at en ane du finner, allerede har blitt tilbudt templets fulle velsignelser. Da vil du ha et vanskelig og viktig valg. Du vil fristes til å stoppe og overlate det vanskelige granskningsarbeidet til andre som er flinkere, eller utsette det til et annet tidspunkt i livet. Men du vil også føle et drag i hjertet etter å fortsette arbeidet, hvor vanskelig det enn er.

Når du tar bestemmelsen, husk da at de navnene som vil være så vanskelige å finne, er virkelige personer som du skylder din eksistens i denne verden og som du vil møte igjen i åndeverdenen. Da du ble døpt, så dine forfedre ned på deg med håp. Kanskje de etter århundrer frydet seg over å se en av sine etterkommere inngå en pakt om å finne dem og tilby dem frihet. Når dere gjenforenes, vil du se deres takknemlige blikk eller fryktelige skuffelse. Deres hjerter er bundet til deg. Deres håp ligger i dine hender. Du vil få mer enn din egen styrke når du velger å arbeide videre for å finne dem.

For noen netter siden hadde jeg en drøm. Jeg så et hvitt ark med et navn på som jeg ikke kjente, og en dato jeg bare delvis kunne lese. Jeg sto opp og gikk til slektsopptegnelsene mine. Det siste navnet på lappen er fra en linje som kom inn på min mors forfedre for 300 hundre år siden på et sted som het Eaton Bray. En eller annen er opptatt av å få slutt på en lang ventetid. Jeg har ennå ikke funnet denne personen. Men jeg har på nytt fått forsikring om at en kjærlig Gud sender hjelp som svar på bønn i dette hellige arbeidet med å forløse våre familier, som er Hans gjerning og herlighet, og som vi har forpliktet oss til. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.