Pornografi

Forrige sommer kom søster Oaks og jeg hjem etter to år på Filippinene. Vi likte oss veldig godt der, men det var også godt å komme hjem. Etter å ha vært borte ser vi våre omgivelser i et nytt lys, med økt takknemlighet og noen ganger med nye bekymringer.

Det bekymret oss å se fremstøtene pornografien hadde gjort i USA mens vi var borte. I mange år har Kirkens ledere advart mot farene ved bilder og ord som har til hensikt å vekke seksuelle lyster. Nå feier pornografiens fordervende innflytelse, produsert og spredd for kommersiell vinning, over vårt samfunn som en strøm av ondskap.

På forrige konferanse viet president Gordon B. Hinckley en hel tale til dette emnet og advarte klart og tydelig om at «dette er et alvorlig problem blant oss» («Et tragisk onde blant oss», Liahona, nov. 2004, 59). De fleste av biskopene vi møter på stavskonferanser, rapporterer nå om at dette er et stort problem.

Mine medbrødre i Det melkisedekske prestedømme, og også våre unge menn, jeg ønsker i dag å tale om pornografi. Jeg vet at mange av dere blir utsatt for dette og at mange av dere blir tilsmusset av det.

Siden jeg konsentrerer min tale om dette emnet, føler jeg det som profeten Jakob, som fortalte mennene på den tiden at han ble bedrøvet over å måtte tale så strengt foran deres følsomme hustruer og barn. Men selv om oppgaven var vanskelig, sa han at han måtte tale til mennene om dette emnet fordi Gud hadde befalt ham det (se Jakob 2:7-11). Jeg gjør det av samme grunn.

I annet kapittel av boken som bærer hans navn, fordømmer Jakob mennene for deres «hor» (v. 23, 28). Han fortalte dem at de hadde «knust [sine] ømme hustruers hjerter og mistet [sine] barns tillit på grunn av det dårlige eksempel [de hadde] vært for dem» (v. 35).

Hva var dette meget ugudelige «hor»? Utvilsomt var noen allerede skyldige i ugudelige handlinger. Men hovedfokuset i Jakobs store preken var ikke ugudelige handlinger som var gjort, men ugudelige handlinger som ble overveid.

Jakob innledet sin preken med å fortelle mennene at «inntil nå [hadde de] vært lydige mot Herrens ord» (Jakob 2:4). Så sa han imidlertid at han kjente deres tanker, at de begynte «å leve i synd, en synd som er meget avskyelig … for Gud» (v. 5). «Jeg må vitne for dere om ugudeligheten i deres hjerter» (v. 6), la han til. Jakob talte som Jesus talte da han sa: «Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte» (Matteus 5:28; se også 3. Nephi 12:28; L&p 59:6; 63:16).

For over 30 år siden oppfordret jeg studentene ved BYU til å unngå den utbredte «litteraturen som fremmer forbudt seksuell omgang». Jeg ga følgende analogi:

«Pornografiske eller erotiske historier og bilder er verre enn uren eller bedervet mat. Kroppen har et forsvar for å kvitte seg med usunn mat. Med noen få fatale unntak vil dårlig mat bare gjøre deg syk, uten å gi deg varige mén. En person som tar del i skitne historier eller pornografiske eller erotiske bilder og litteratur, derimot, lagrer dem i det fantastiske gjenfinningssystemet vi kaller hjernen. Hjernen kaster ikke opp igjen det urene. Når det først er lagret, vil du alltid kunne huske det, og dets perverse bilder kan dukke opp i tankene og trekke deg bort fra det som er sunt og godt i livet.»¹

Her, brødre, må jeg fortelle dere at våre biskoper og våre profesjonelle rådgivere ser et økende antall menn som bruker pornografi, og mange av dem er aktive medlemmer. Noen brukere av pornografi bagatelliserer det tydeligvis og fortsetter å utøve Guds prestedømme fordi de tror ingen vil oppdage det. Men brukeren vet det, brødre, og det samme gjør Herren.

Noen har foreslått at pornografi burde være et eget spørsmål i tempelintervjuet. Det er det allerede. Minst fem forskjellige spørsmål skulle føre til bekjennelse og diskusjon om dette emnet hvis den som blir intervjuet, har den åndelige følsomhet og ærlighet vi forventer av dem som tilber i Herrens hus.

En av Frelserens mest minneverdige læresetninger gjelder menn som i hemmelighet ser pornografi:

«Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet.

Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent» (Matteus 23:25-26; se også Alma 60:23).

Frelseren fortsetter sin fordømmelse av dem som bryr seg om det synlige, men forsømmer å rense det indre mennesket:

«[Dere] ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet.

Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet» (Matteus 23:27-28).

De umiddelbare åndelige konsekvensene av dette hykleriet er katastrofale. De som søker etter og bruker pornografi, gir avkall på kraften i sitt prestedømme. Herren erklærer: «Når vi forsøker å skjule våre synder … se, da trekker himlene seg tilbake, Herrens Ånd bedrøves, og når den trekker seg tilbake, amen til den manns prestedømme eller myndighet» (L&p 121:37).

Brukere av pornografi mister også veiledning fra Herrens ånd. Pornografi vekker fantasier som tilintetgjør åndelighet. «For kjødets attrå er død» – åndelig død (Romerne 8:6; se også 2. Nephi 9:39).

Skriftene sier gang på gang at Herrens ånd ikke vil dvele i et urent tabernakel. Når vi verdig tar del i nadverden, loves vi at «hans Ånd alltid kan være hos [oss]». For å kvalifisere oss for dette løftet, lover vi at vi «alltid [vil] minnes ham» (L&p 20:77). De som søker og bruker pornografi til seksuell stimulans, bryter åpenbart denne pakten. De bryter også en hellig pakt om å avholde seg fra vanhellige og urene handlinger. De kan ikke ha Herrens ånd hos seg. Alle slike må gi akt på apostelen Peters oppfordring: «Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt» (Apostlenes gjerninger 8:22).

Brødre, legg merke til at jeg ikke snakker om pornografiens virkning på den mentale helse eller kriminell adferd. Jeg snakker om dens virkning på åndelighet – på vår evne til å motta veiledning fra Herrens ånd og vår evne til å utøve prestedømmets kraft.

Pornografi påfører også våre mest dyrebare personlige forhold dødelige sår. I sin tale til prestedømsbærerne i oktober i fjor, siterte president Hinckley et brev fra en kvinne som ba ham advare Kirkens medlemmer mot pornografi og fortelle at den «skader hjerte og sjel på det dypeste, tyner livet ut av forhold» («Et tragisk onde blant oss», Liahona, nov. 2004, 59).

På en stavskonferanse nylig ga en kvinne meg et lignende brev. Hennes mann hadde også hatt viktige kall i Kirken i mange år mens han var avhengig av pornografi. Hun sa hun hadde store vanskeligheter med å få prestedømslederne til å ta dette problemet med pornografi på alvor: «Jeg fikk alle slags reaksjoner, som at jeg overreagerte eller at det var min feil. Den biskopen vi har nå, har vært storartet. Nå, etter 15 år, prøver min mann å gjøre noe med avhengigheten, men det er nå 15 år vanskeligere for ham å slutte, og tapet har vært uoverskuelig.»

Pornografi svekker evnen til å nyte et normalt følelsesladet, romantisk og åndelig forhold til en person av motsatt kjønn. Den bryter ned de moralske sperringene mot upassende, unormal eller ulovlig adferd. Når samvittigheten blir sløvet, vil brukere av pornografi prøve å leve ut det de har sett, uten hensyn til virkningen på seg selv eller andre.

Pornografi er også vanedannende. Den svekker evnen til å ta beslutninger, «fanger» brukerne og trekker dem tilbake for å få stadig mer. En mann som hadde vært avhengig av pornografi og narkotika, skrev til meg og ga meg denne sammenligningen: «I mine øyne er ikke kokain noen ting mot dette. Jeg har brukt begge deler… Det å slutte med selv de verste stoffer var ingenting sammenlignet med [å prøve å slutte med pornografi].» (Brev datert 20. mars 2005.)

Noen prøver å rettferdiggjøre sitt misbruk ved å argumentere med at de bare ser «myk», ikke «hard» porno. En klok biskop kalte dette å nekte å se ondt som ondt. Han siterte menn som prøvde å rettferdiggjøre det de så på med sammenligninger som «ikke så ille som» eller «bare én dårlig scene». Men prøven på hva som er ondt, er ikke i grad, men i virkning. Når noen dveler ved ugudelige tanker lenge nok til at Ånden trekker seg tilbake, mister de sin åndelige beskyttelse og de er underkastet den ondes makt og ledelse. Når de bruker internettpornografi eller annen pornografi til det denne biskopen beskrev som «opphisselse på etterspørsel» (brev datert 13. mars 2005), er de alvorlig tilsmusset av synd.

Kong Benjamins store tale beskriver de fryktelige konsekvensene. Hvis vi trekker oss bort fra Herrens ånd, blir vi en fiende av rettferdighet, vi har en klar skyldfølelse og vi «[trekker oss] tilbake fra Herrens nærhet» (se Mosiah 2:36-38). «Barmhjertigheten [har] ikke noe krav på et slikt menneske,» konkluderte han, «derfor er dets endelige skjebne å utholde en pine som aldri tar slutt» (v. 39).

Tenk på kong Davids tragiske eksempel. Selv om han var en åndelig kjempe i Israel, tillot han seg å se på noe han ikke skulle ha sett på (2. Samuel 11). Fristet av det han så, brøt han to av de ti bud. Først: «Du skal ikke drive hor» (2. Mosebok 20:14). På denne måten falt en profet og konge fra sin opphøyelse (se L&p 132:39).

Men de gode nyhetene er at ingen behøver å bli med i det ugudelige dragsuget mot pinsel. Den som står i denne fryktelige rulletrappen, har nøkkelen til å snu sin kurs. Han kan unnslippe. Gjennom omvendelse kan han bli ren.

Alma den yngre beskrev det slik:

«Ja, jeg husket alle mine synder og misgjerninger, og for dette ble jeg pint med helvetes smerter…

Bare tanken på å komme i min Guds nærhet plaget min sjel med ubeskrivelig angst…

Og det skjedde at mens jeg således var sønderrevet i pinsler og var opprørt ved tanken på mine mange synder, se, da husket jeg også å ha hørt min far profetere til folket om en Jesus Kristus som skulle komme, en Guds Sønn som skulle sone for verdens synder.

Da mitt sinn ble grepet av denne tanken, ropte jeg i mitt hjerte: O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg som er i bitterhets galle og er innhyllet i dødens evigvarende lenker.

Og se, da jeg tenkte dette, kunne jeg ikke lenger huske mine smerter, ja, jeg ble ikke lenger opprevet ved tanken på mine synder.

Hvilken glede og hvilket strålende lys jeg så! Ja, min sjel ble fylt med glede, like stor som min smerte hadde vært» (Alma 36:13-14, 17-20).

Mine brødre som er fanget av denne avhengigheten eller plages av denne fristelsen, det finnes en utvei.

Først må dere erkjenne det onde. Ikke forsvar det eller prøv å rettferdiggjøre dere selv. I minst et kvart århundre har våre ledere inntrengende bedt menn, og også kvinner og barn, om å unngå dette ondet.² Kirkens tidsskrifter er fulle av advarsler, informasjon og hjelp i forhold til dette emnet – en rekke artikler er trykket eller skal trykkes bare i år og i fjor.³

For det annet, søk Guds og hans tjeneres hjelp. Hør og gi akt på president Hinckleys ord:

«[Bønnfall] Herren fra dypet av deres sjel om at han må ta bort denne avhengigheten som slavebinder dere. Og måtte dere ha mot til å søke deres biskops kjærlige veiledning og, om nødvendig, rettledning fra omsorgsfulle fagfolk» (Liahona, nov. 2004, 59).

For det tredje, gjør alt dere kan for å unngå pornografi. Hvis dere befinner dere i nærheten av den – noe som kan skje hvem som helst i den verden vi lever i – må dere følge eksemplet til Josef i Egypt. Da fristelsen grep ham, forlot han fristelsen og «flyktet ut av huset» (1. Mosebok 39:12).

Ikke gi etter for noen form for fristelse. Forebygg synd og unngå dens uunngåelige ødeleggelse. Så, skru det av! Snu dere vekk! Unngå det for enhver pris. Styr deres tanker i en sunn retning. Husk deres pakter, og gå trofast i templet. Den kloke biskopen jeg siterte tidligere, sa at «en prestedømsbærer som har fått sin begavelse, aldri faller for pornografi i en periode med regelmessig tilbedelse i templet. Det skjer når han har begynt å ta lett på sitt tempelarbeid» (brev datert 13. mars 2005).

Vi må også gripe inn for å beskytte dem vi er glad i. Foreldre installerer alarmer for å varsle om deres husstand trues av røyk eller kullos. Vi skulle også installere beskyttelse mot åndelige trusler, beskyttelse som filtre på internett-tilkoblinger og plassering av datamaskinene slik at andre kan se det som vises. Vi skulle også bygge opp våre familiers åndelige styrke ved hjelp av kjærlige familieforhold, familiebønn og skriftstudium.

Til sist, støtt ikke pornografi. Bruk ikke deres kjøpekraft til å støtte moralsk forvitring. Unge kvinner, forstå at om dere kler dere usømmelig, forsterker dere dette problemet ved å bli pornografi for noen av mennene som ser dere.

Vær så snill å gi akt på disse advarslene! La oss alle forbedre vår egen adferd og øke vår innsats for å beskytte våre kjære og vårt miljø mot pornografiens stormløp som truer vår åndelighet, våre ekteskap og våre barn.

Jeg vitner om at det er dette vi må gjøre for å kunne nyte velsignelsene fra ham vi tilber. Jeg vitner om Jesus Kristus, verdens lys og liv, hvis kirke dette er, i Jesu Kristi navn, amen.