Inspirerende tanker

«Hvor strålende er det ikke at [Gud] har sett ned med velvilje i denne siste evangelieutdeling – tidenes fyldes evangelieutdeling – da han i denne store og endelige tidsperiode har gjengitt sitt verk med alle dets krefter, med all dets herlighet og all den sannhet og myndighet som fantes i alle tidligere evangelieutdelinger…

Jeg vet at Gud, vår evige Fader, lever og elsker oss; at Jesus er hans elskede Sønn, vår Forløser, vår Frelser, vår Herre, vår venn; at Joseph Smith var og er en profet; at denne kirken er sann; at den er Deres verk som er gjengitt til jorden for å velsigne oss og gjøre oss lykkelige.» (Regionalkonferanse, Salt Lake City, Utah, USA, 4. mai 2003.)

«Vet jeg at [evangeliet er] sant? Jeg vil at enhver i denne salen i kveld skal forstå at dere alle hørte meg si til dere at jeg vet at Gud vår evige Fader lever. Jeg vet at han lever. Jeg vet at han har et fysisk legeme. Jeg vet at han er universets store Gud. Men jeg vet at jeg er hans barn og at dere er hans barn, og at han vi lytte til og høre og besvare våre bønner.

Jeg vet at Jesus er Kristus. Han var det store redskap i Guds hender til å skape jorden. I Johannes’ evangelium leser vi at uten ham er ikke noe blitt til [se Johannes 1:3]. Han var Skaperen. Han var Det gamle testamentes Jehova. Han var Kristus-barnet, som kom og ble født under enkle forhold. Han var Messias, som vandret den ensomme vei til sin forutordinerte misjon og helbredet syke og oppvekket døde. Han var verdens store Forløser, som døde på Golgata og oppsto den tredje dag, som ”førstegrøden av dem som er sovnet inn” (1. Korinterbrev 15:20). Det var han som besøkte nephittene på det amerikanske fastland og underviste dem slik han hadde undervist i Det hellige land. Og det var han som sammen med sin Fader viste seg for unggutten Joseph og talte til ham om gjengivelsen av dette verk.

Jeg vet at prestedømmet er her på jorden og er tilgjengelig for enhver mann som lever verdig til det. Jeg vet at templets ordinanser er på jorden, de store beseglende ordinanser som gjør det mulig for oss å bli knyttet sammen som familier for tid og all evighet. Jeg vet at Gud ikke vil svikte dette verk, men han vil påse at det alltid er en som han kan meddele sine sannheter gjennom til folket.» (Møte, Nairobi, Kenya, 4. aug. 2005.)

«Hvor fantastisk er det ikke at vi tror på nyere åpenbaring. Jeg tror fullt og fast at hvis åpenbaring var nødvendig i oldtiden, da livet var enkelt, er åpenbaring også nødvendig i dag, nå som livet er innviklet. Det har aldri vært en tid i jordens historie da menneskene har trengt åpenbaring mer enn nå.

Jeg ønsker å vitne for dere, mine brødre og søstre, at åpenbaringens bok ikke er lukket. Gud leder i denne dag og tid, og taler like sikkert i dag som han gjorde på Abrahams, Isaks og Jakobs tid.» (Møte, Madrid, Spania, 29. mai 2004.)

«Jeg ber dere innstendig, mine brødre og søstre, at hvis dere har noen tvil angående noe i denne kirkens lære, så sett den på prøve. Prøv det. Etterlev prinsippet. Gå ned på dine knær og be om det, og Gud vil velsigne deg med kunnskap om dette verks sannhet.» (Møte, Paris, Frankrike, 28. mai 2004.)

«Mine kjære unge venner, la aldri noe stå i veien for deres verdighet til å tre inn i Herrens hus og der ta del i en stor og herlig tjeneste for dem som har gått over til det neste liv.

Dere møter så mye ondskap. Hev dere over det… Jeg vet ikke om at det har vært noen tid i verdens historie da det har vært mer ondskap i verden enn i dag. Jeg ønsker å berømme dere, denne kirkens unge menn og kvinner, som har forblitt sterke i møte med det onde. Gud velsigne dere og gi dere styrke til å stå imot.» (Møte, São Paulo, Brasil, 21. febr. 2004.)

«Jeg ber dere innstendig, kjære søstre, om å delta i Herrens hus og oppmuntre deres menn til å komme sammen med dere. Hvis det skulle være noen her som aldri har vært der eller som ikke har vært der på lenge, foreslår jeg kjærlig at dere gjør alt som er nødvendig for å bli verdige til det. Hvis dere ikke har gjort dette, har dere faktisk gått glipp av hva denne kirken dreier seg om. Selve hensikten med dette verk, slik himmelens Gud har erklært det, er å tilveiebringe menn og kvinner udødelighet og evig liv [se Moses 1:39]. Elsker du din mann? Elsker du dine barn og barnebarn og oldebarn? Da må du ikke la anledningen gå fra deg til å knytte dem til deg i en evig pakt som tiden ikke kan ødelegge og døden ikke kan bryte. Dette kan ikke gjøres på noen annen måte…

Og når disse velsignelsene er tilgjengelige for [oss] i denne generasjon, ville da ikke en rettferdig Gud sørge for en måte å gjøre dem tilgjengelige på for deres forfedre som ikke hadde en slik anledning?» (Stavsmøte for Hjelpeforeningen, Salt Lake City, Utah, 20. mars 2002.)

«Jeg ønsker å si til alle her: Kom til templet. Lev verdig til å komme til templet. Etterlev Guds bud så dere kan komme til templet. Gjør det som vil gjøre dere verdige til å tjene i Herrens hus. Det har blitt bygget for dere, mine brødre og søstre, så dere kan få anledning til å komme hit og motta de strålende velsignelser som dere ikke kan motta noe annet sted i hele verden, unntatt i andre templer. Der kan dere bli beseglet til hverandre som mann og hustru, der kan deres barn bli beseglet til dere, og der kan dere arbeide for deres forfedre som har gått bort. Dette store og strålende og fantastisk uselviske arbeid finner sted i Herrens hus. Kom til templet.» (Møte, Aba, Nigeria, 6. aug. 2005.)

«Gud har gitt dere [prestedømsbærere] noe som har kraft og guddommelighet og realitet og nytteverdi. Han har velsignet dere med selve kjernen i sin makt, med myndighet til å tale i hans hellige navn og iverksette hans verk med å velsigne, undervise, oppmuntre, hjelpe og styre i hans rikes saker – det kongelige prestedømmes kraft. Det er ikke noe enkelt eller noe som skal tas for gitt ved dette. Dette er hans guddommelige kraft. Det er den kraft som jorden ble skapt ved og som hans verk fremmes ved. Og han har vært så nådig, for å si det slik, til av sin godhet og gavmildhet å skjenke deg og meg denne makt og myndighet. Å, hvor vi bør strebe etter å leve verdig til dette og aldri gjøre noe som vil forårsake at vi, som hans sønner, ikke kan utøve dette guddommelige, hellige og bemerkelsesverdige som vi kaller det hellige prestedømme.» (Regionalkonferanse, Pleasant Grove, Utah, 19. jan. 2003.)

«Så herlig det er å tilhøre denne kirken. Har dere noen gang stoppet opp for å tenke over hvor tomt livet ville vært uten dette? Hvor takknemlige vi burde være … for de store velsignelser som følger med Jesu Kristi evangelium. Takk … for at dere er trofaste siste-dagers-hellige og for at dere går inn for å oppdra deres barn i lys og sannhet, med kjærlighet til Herren og hans store og hellige verk.» (Stavskonferanse, West Valley City, Utah, 10. nov. 2002.)

«Vi er en stor familie som er bundet sammen i kjærlighet og tro. Vi er rikt velsignet, som et folk og som enkeltmennesker. I vårt hjerte har vi en fast og urokkelig overbevisning om den Herre Jesu Kristi guddommelige misjon.

Han var den store Jehova i Det gamle testamente, Skaperen, som under sin Faders ledelse skapte alle ting, ”og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til” (Johannes 1:3). Han var den lovede Messias, som kom med legedom under sine vinger. Han utrettet mirakler, var den store lege, oppstandelsen og livet. Hans navn er det eneste under himmelen som vi kan bli frelst ved [se Apostlenes gjerninger 4:12]…

Han kom som en gave fra sin evige Fader. ”For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Johannes 3:16).

Han steg ned fra sin trone i det høye og kom til jorden for å bli født i en stall i en erobret nasjon. Han vandret på de støvete veiene i det landet, helbredet syke, underviste i læren og velsignet alle som ville ta imot ham…

På Golgatas høyde ga han sitt liv for enhver av oss. Dette er den største gave vi alle noensinne kan motta. Det er den gave oppstandelsen og evig liv er.

Vi feirer hans fødsel. Men uten hans død ville denne fødselen bare ha vært som enhver annen fødsel. Det var forløsningen, som han gjennomførte i Getsemane have og på Golgatas kors, som gjorde hans gave udødelig, universell og evigvarende. Hans forsoning var stor, den omfatter hele menneskehetens synder. Han er oppstandelsen og livet, ”førstegrøden av dem som er sovnet inn” (1. Korinterbrev 15:20). På grunn av ham vil alle mennesker oppstå fra graven.

Vi elsker ham. Vi hedrer ham. Vi takker ham. Vi tilber ham. For hver enkelt av oss og for hele menneskeheten har han gjort det som ingen annen kunne ha gjort. Vi takker Gud for den gave hans elskede Sønn er – vår Frelser, verdens Forløser, Lammet uten lyte som ble gitt som et offer for alle mennesker.» (Andakt for misjonærer, 15. des. 2002.)

«[Jesu Kristi] forsoning er den største begivenhet i menneskenes historie. Intet kan sammenlignes med den. Den er den mest fundamentale del av vår himmelske Faders plan for sine barns lykke. Uten den ville jordelivet vært som en blindvei uten håp og fremtid. Vår guddommelige Forløsers gave gir vårt liv en helt ny dimensjon. På grunn av vår Frelsers offer blir døden bare en overgang til et herligere rike, istedenfor å være en dyster forsvinning. Oppstandelsen blir en realitet for alle. Evig liv blir tilgjengelig for dem som vandrer i lydighet til hans bud.» (Australia, satellittoverføring av stavskonferanse, 12. febr. 2005.)

Etter at du har studert dette budskapet ydmykt, gir du det ved å benytte en metode som oppmuntrer dem du underviser, til å delta. Her følger noen eksempler:

1. Vis artikkelen og et bilde av president Hinckley. Forklar at en av profetens hovedoppgaver er å undervise og bære vitnesbyrd. Be familiemedlemmene etter tur lese høyt noe som interesserer dem. Bær vitnesbyrd om hvor viktig det er å følge profeten.

2. Be et familiemedlem stille seg et sted der han eller hun kan se noe som ingen annen kan se. Be personen beskrive hva han eller hun ser. Forklar rollen til en seer (se Mosiah 8:15-17). Les utdrag fra artikkelen. Hvordan gjør disse uttalelsene av vår profet vårt åndelige syn bedre?

3. Ta med gjenstander som representerer noe i artikkelen (Skriftene, et bilde av et tempel eller av Frelseren osv.). Les tilsvarende avsnitt, og drøft hvordan vi kan vite at disse begrepene har kommet fra vår himmelske Fader. Bær vitnesbyrd om at vi kan kjenne sannheten gjennom Den hellige ånds kraft.