Hjerter blir vendt i templenes land

Taiwan er et land med mange forskjellige templer, et land hvor det å hedre sine forfedre inngår i en lang, rik historie. Mange familier har opptegnelser som sporer deres patriarkalske linje tilbake mange generasjoner. Utallige tradisjonelle templer og helligdommer er steder der folk tror de kan få kontakt med sine forfedre. Disse ofte flere århundre gamle bygningene, som er håndverksmessig dyktig utført, finnes på nesten hvert hjørne i den travle Taipei og synes å ha vokst frem fra den frodige vegetasjonen i de stille landlige traktene.

«Det er vårt folks tradisjon å legge stor vekt på forfedre,» sier bror Li. «Å vende vårt hjerte til våre fedre er en del av vår kultur.»

Mens de fleste bruker disse tradisjonelle templene for å søke velsignelser fra sine forfedre, er det et annet tempel i Taiwan der man muliggjør velsignelser for sine forfedre gjennom det gjengitte evangeliums ordinanser.

Etter at Taipei Taiwan tempel ble innviet i 1984, har det gitt Kirkens medlemmer anledning til å motta velsignelser selv, og ved å sørge for muligheten til å velsigne deres avdøde slektninger har det også gitt evig betydning til deres slektshistoriske opptegnelser.

I likhet med familien Li har også familien Wu sporet sin slektslinje tilbake til keiseren. Da de gjorde det, oppdaget de at Wu-barna tilhørte 150. generasjon siden keiseren. Historien fanget medienes oppmerksomhet, og i 2005 ble Wilford Wu, som da var 19 år, valgt til å representere Taiwans unge under en årlig seremoni ved den tradisjonelle gravplassen til Den gule keiser.

For familien Wu, som er medlemmer av Ching Hsin menighet, Taipei Taiwan vest stav, har slektshistorie vært et familiearbeid. Bror Wu, Chi-Li og hans hustru, Shirley, gjorde mye av forskningen, og Wilford og hans eldre søster, Camilla, har hjulpet til med å organisere dette, og de har deltatt i tempelordinanser for over 3000 av sine forfedre.

Å arbeide sammen har bidratt til å knytte familien Wu tettere sammen. De sier at det også har hjulpet dem å føle en spesiell samhørighet med sine forfedre.

«Å utføre arbeid for mine foreldre ga meg en himmelsk lykke jeg aldri hadde følt før,» sier søster Wu. «Jeg har et stort ønske om å være forenet for evig med mine forfedre. Jeg ber om at de vil være forberedt.»

Det var ikke enkelt å binde sammen 150 generasjoner. I likhet med mange andre som søker etter sine forfedre, erkjenner familien Wu at de fikk hjelp.

Da de var kommet 26 generasjoner tilbake, sto de fast.

«Omtrent det eneste vi hadde, var et kallenavn,» sier søster Wu.

Den siste dagen av det kinesiske nyttåret hadde søster Wu planer om å være tilstede ved en feiring av dagen etter at hun hadde vært i templet. Men da en venninne på skiftet nevnte at hun ville gå innom det slektshistoriske senteret på tempelområdet, følte søster Wu at hun skulle gå dit sammen med henne.

Hun tok ut en bok med informasjon om folk med samme etternavn som den av familiens forfedre de ikke kunne finne. Da hun åpnet boken, kom hun straks til en side med opplysninger om denne spesielle personen. Med disse opplysningene kunne de finne forbindelsen til andre linjer som førte mange generasjoner bakover.

«Det var en svært spesiell opplevelse for meg,» sier søster Wu. «Jeg føler at våre forfedre er svært ivrige etter å få ordinansene utført for seg.»

Ønsket om å delta i templets velsignelser har ført til at Chiang, Jung-feng og hans hustru, Chun-mei, fra Chi An gren, Hua Lien Taiwan distrikt, har erfart en annen side av Malakis løfte (se Malaki 4:6). Samtidig som deres hjerte har vendt seg til deres fedre, har deres foreldrehjerte vendt seg til barna.

Bror og søster Chiang tilhører et voksende antall medlemmer av Kirken i Taiwan som står i spissen for tre-generasjonsfamilier som alle har blitt beseglet til hverandre.

«Det er en glede for oss å se våre barnebarn komme til kirken,» sier bror Chiang, som nylig ble avløst som førsterådgiver i Taiwan Taipei tempelpresidentskap. Det er vår store plikt å hjelpe dem å komme til Kristus gjennom evangeliets ordinanser. Vi kan ikke bryte lenken.»

Familien Li tror at virkningene av tempelordinanser begynner med et par.

«Ekteskapet vårt ble bedre etter at vi var blitt beseglet i templet, selv om vi allerede etterlevde Kirkens normer tidligere,» sier bror Li. «Å være beseglet endrer forholdet. Når livet er over, mister man alt man har arbeidet for i livet – bil, arbeid, hus, penger. Men man trenger ikke miste sin familie.»

«Det hjelper en å innse hva som er evig og hva som ikke er det,» sier søster Li. «Så man går inn for å konsentrere seg om familien.»

Derfra sprer virkningene seg.

«Når man vet at man er en evig familie, elsker man både sin ektefelle og sine barn høyere,» sier bror Li. «Derfor er vårt hjem varmere. Det er behageligere der. Ånden er der.»

Disse familiene i Taiwan sier at slektshistorie og tempelarbeid har velsignet deres familier i dette liv, og de finner trøst i de lovede velsignelser i evigheten.

«Etter hvert som vi har arbeidet i templet, har vi opplevd en gradvis forandring i vårt liv,» sier bror Chiang, som har utført arbeidet for 16 generasjoner av sin slektslinje sammen med sin hustru. «Vi har opplevd en foryngelse i evangeliet.»

Bror Chiang tror også at Satans innflytelse blir mindre overfor dem som deltar i tempelarbeid. «Å være i templet gjør at vi føler ærbødighet,» sier bror Chiang. «Vi glemmer det verdslige.»

Bror Wu er enig: «Hvis vi kan lære å ta med oss hjem den åndeligheten og lykken vi finner der, vil det hjelpe vår familie å overvinne tiltrekningen mot det verdslige og komme nærmere Gud.»

Disse familiene tror at å motta tempelordinanser og sørge for at de som ikke mottok dem i dette liv, kan motta dem, er nødvendig for at de skal nå sitt evige mål.

President Gordon B. Hinckley har sagt: «Tempelordinansene blir de største velsignelser Kirken kan tilby.»¹

«Det endelige mål med vårt medlemskap er å vende tilbake til vår himmelske Fader som evige familier,» sier bror Chiang. «For å nå det må vi motta alle de nødvendige ordinanser som finnes i templet.»

Camilla Wu lærte på sin misjon hvor viktig enhver sjel er for Gud. Hun følte at Frelserens kjærlighet ble rikelig utøst over hver enkelt av alle de personene hun underviste.

«Da jeg kom hjem og ble involvert i slektshistorien vår,» sier hun, «forsto jeg at jeg kanskje kunne øve like stor innflytelse på sjelers frelse ved å utføre slektshistorie og tempelarbeid.»

Familien Wu føler at templet er en av de største tilkjennegivelser av vår himmelske Faders kjærlighet til sine barn på grunn av alt det tilbyr.

«Den mening jeg finner i templet,» sier Camillas bror, Wilford, «er Guds kjærlighet til sine barn.»