Å være fornøyd

Jeg vokste opp i en landsby i Syd-Nigeria. Far livnærte seg som bonde, og dyrket søtpoteter, mais, kassava, bananer og andre ting for salg. Mine foreldre lærte meg ved sitt eksempel å arbeide hardt. Vi arbeidet alle på gården, og vi hadde nok mat å spise. Far var overbevist om at hvis man arbeider hardt og lever et anstendig liv, vil man lykkes.

Mine foreldre var ikke medlemmer av Kirken, men de trodde på Gud. De lærte meg at Gud lever og at Jesus Kristus er Frelseren.

Far lærte meg også å vise respekt for dem som er eldre enn meg og være lydig til myndighetspersoner. Det er en tradisjon i mitt samfunn å hedre de eldre.

Da jeg var barn, kom en nabo med mat til oss under en feiring. Når familien mottar en slik gave, er det skikk og bruk at far bestemmer når familien skal spise maten. Denne gangen var ikke far hjemme. Jeg hadde så lyst på maten at jeg gråt og tryglet mor om å gi meg litt. Mor ønsket ikke være respektløs overfor fars tradisjonelle rolle, men hun ønsket heller ikke at jeg skulle være lei meg. Hun kuttet av litt av maten og ga meg litt å spise.

Senere, da far kom hjem, var han misfornøyd med det jeg hadde gjort. Han ba meg komme inn på rommet hans og fortalte meg hvor skuffet han var over at jeg ikke hadde vært fornøyd med det jeg alle-rede hadde. Han lærte meg at fred i sinnet og et godt liv bare blir dem til del som er fornøyd med det de har.

Flere år senere begynte jeg å besøke mange kirker, men jeg følte meg aldri hjemme i noen av dem. En dag da jeg kom hjem fra arbeid, sa husverten at min hustru og jeg måtte flytte ut i løpet av neste dag. Jeg kunne ikke komme på noe vi hadde gjort galt eller problemer vi kunne ha forårsaket som kunne være grunn til å kaste oss ut.

Jeg gikk hjem til en venn for å be om hjelp til å finne en ny leilighet, og der møtte jeg misjonærene. De presenterte seg og sa at de kunne besvare mine spørsmål på slutten av leksjonen. Mens de underviste om profeten Joseph Smith og evangeliets gjengivelse, tenkte jeg på hvordan jeg hadde gått fra den ene kirken til den andre uten å finne sannheten. Jeg avtalte tid med misjonærene, og de underviste min hustru og meg. Vi ble snart døpt og bekreftet.

Siden den gang har jeg hatt mange forskjellige kall i Kirken. Jeg oppdaget at mine foreldre hadde lagt et veldig godt grunnlag og hjulpet meg å tro på Gud, å være fornøyd med det jeg har og å vite at vi kan bli frelst gjennom Jesu Kristi forsoning.

Barn, lytt til deres foreldre og det deres lærere og ledere i Primær lærer dere. Jeg vet at hvis dere vil være lydige, hvis dere vil lese Mormons bok, hvis dere vil hedre deres dåpspakter, vil Herren velsigne dere.