Støtt, gi næring til og beskytt familien

Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum: «Familien er forordnet av Gud. Ekteskap mellom mann og kvinne er helt avgjørende for hans evige plan. Barn har rett til å bli født innenfor ekteskapets bånd og til å bli oppdratt av en far og en mor som hedrer ekteskapsløftene med fullstendig troskap.» («Familien: En erklæring til verden», Liahona, okt. 2004, 49; Lys over Norge, jan. 1996, 101.)

Julie B. Beck, Hjelpeforeningens generalpresident: «Som en Jesu Kristi disippel er enhver kvinne i denne kirken gitt ansvaret for å støtte, nære og beskytte familien. Kvinner ble gitt spesifikke oppgaver før verdens grunnleggelse, og som en siste-dagers-hellig kvinne som holder sine pakter, vet du at å heve sin røst for å forsvare læren om familien er helt avgjørende for å styrke familier over hele verden.» («Det siste dagers-hellige kvinner gjør best: Stå sterk og urokkelig», Liahona og Ensign, nov. 2007, 110).

L&p 88:119: «Bygg et hus, ja, et bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus.»

President Spencer W. Kimball (1895-1985): «Et hjem er et sted hvor vi ruster oss til livets stormer og anstrengelser. Vi oppnår åndelighet ved daglig bønn, skriftstudium, samtaler om evangeliet i hjemmet og lignende aktiviteter, hjemmeaften, familieråd, ved å arbeide og leke sammen, ved å hjelpe hverandre og ved å dele evangeliet med mennesker rundt oss. Vi oppnår også åndelighet ved å være tålmodige og vennlige, og ved å tilgi hverandre og anvende evangeliets prinsipper i familien.» («Derfor ble jeg undervist», Lys over Norge, aug. 1982, 2; Ensign, jan. 1982, 3.)

Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum: «Jeg kaller på medlemmer av Kirken og på engasjerte foreldre, besteforeldre og medlemmer av utvidede familier overalt til å holde fast ved [familie-]erklæringen, gjøre den til en fane, ikke ulik hærfører Moronis “frihetens fane”, og forplikte oss til å etterleve dens forskrift. …

I dagens verden, hvor Satans aggresivitet mot familien er så fremherskende, må foreldre gjøre alt de kan for å befeste og forsvare sin familie. Men det de gjør vil kanskje ikke være nok. Vår mest grunnleggende familieinstitusjon har et fortvilt behov for hjelp og støtte fra den utvidede familie og de offentlige institusjoner som omgir oss.» («Det viktigste er det som varer lengst», Liahona og Ensign, nov. 2005, 42-43).

Eldste Robert S. Wood i De sytti: «For altfor mange synes ansvar å resultere i bekymring og frustrasjon. Men tomt snakk uten handling utretter lite. Vi må være sterkt engasjert i verden. Hvis våre skoler ikke strekker til eller river ned moralnormer, må vi samarbeide med andre medlemmer av samfunnet for å iverksette en endring. Hvis våre nabolag er utrygge eller usunne, må vi slå oss sammen med samfunnsbevisste borgere for å finne løsninger. Hvis våre byer og småsteder er forurenset, ikke bare med giftige gasser, men med sjelsødeleggende avhengighet og sjofelheter, må vi finne lovlige måter å eliminere slikt smuss på. … Vi har et ansvar for å være til velsignelse for andre, for vår nasjon, for verden.» («On the Responsible Self», Ensign, mars 2002, 30-31.)