Styrke til å følge Herren

Løping var noe av det jeg likte aller best å gjøre som ung. Jeg var på friidrettslaget, og min spesialitet var 800-meter. Det innebar å løpe to runder rundt banen.

Min drøm var å delta i OL. Treneren min hadde deltatt i OL. Han mente jeg hadde talent nok til å komme til OL hvis jeg trente hardt.

Jeg trente mye og deltok i mange konkurranser. Da jeg var 15, kom jeg på annenplass i det nasjonale mesterskapet i Argentina. Jeg håpet at om jeg fortsatte å jobbe hardt, kunne jeg kanskje få komme til OL.

Men det var ett problem. Konkurransene våre foregikk ofte på søndager. Jeg skjønte snart at jeg ikke kunne fortsette å konkurrere. Derfor valgte jeg å slutte med løping.

Det var et vanskelig valg. Jeg måtte gi avkall på min drøm å delta i OL. Treneren min kunne ikke skjønne hvorfor jeg sluttet. Men jeg visste at jeg hadde tatt en god avgjørelse. Selv om idrett er en bra ting, er det bedre å velge å følge Herren og hans kirke.

Senere, mens jeg tjenestegjorde i Forsvaret, ble jeg sendt til et regiment (en militær enhet) nær Andesfjellene. Da jeg fikk min beordring, følte jeg at Herren hadde noe spesielt han ville jeg skulle utrette der. Jeg ba mye og spurte: «Hvorfor er jeg her?»

Da jeg hadde vært der i tre måneder, sa befalet vårt: «Jeg vil organisere en klubb for soldater.» Han ønsket at vi skulle ha et sted hvor vi kunne lese, høre på musikk, spille spill, skrive brev og hvile. Den hellige ånd hjalp meg å vite at dette var det Herren ønsket at jeg skulle gjøre. Jeg ble bedt om å bli klubbformann. Det var veldig arbeidskrevende å få klubben i stand. Vi malte og møblerte et møtelokale.

På klubbens åpningsseremoni ble jeg bedt om å holde tale foran offiserene og soldatene. Jeg fikk mulighet til å bære vitnesbyrd om evangeliet og mine følelser for Kirken til mange soldater som ikke etterlevde evangeliets normer. Alle visste at jeg var en «mormongutt» som etterlevde mine normer. Jeg gjorde ikke de tingene de gjorde, men de respekterte meg. Offiserene respekterte meg også. En av dem sa til meg: «Jeg beundrer deg for dine normer.»

Vær aldri redd for å fortelle andre hva du tror på og hva dine normer er. Du trenger ikke skjule hvem du er. Jeg vet at Herren vil velsigne deg når du er modig nok til å følge ham.