Historier fra Skriftene som mønster for vårt liv

Jeg lærte dette mønsteret det andre året jeg underviste i Kirkens Seminar-program. Vi fikk vite at Leland Andersen, en svært dyktig lærer og profesjonell innen etterutdannelse i Seminar- og Instituttprogammet, ville besøke klassene våre den dagen. Vi visste at vi bare kunne be ham si litt til elevene, så ville han bruke en god del av tiden. Dette var tilfellet da han kom inn i klassen denne morgenen da vi holdt på med Det gamle testamente. Han tok et stykke kritt og begynte med historien om David og Goliat. I løpet av sekunder fanget han klassens fulle oppmerksomhet, men det som er viktigere – jeg visste at jeg iakttok en dyktig lærer i arbeid da han lærte klassen og meg et mønster for å gjøre Skriftene relevante ved å bruke et begrep jeg kaller «slå bro over kløften».

Tenk dere en bro. Én side av broen er festet i fortiden og består av tre deler: (1) de – fortidens profeter og folk, (2) der – stedet der disse levde, og (3) da – tidsperioden da de levde.

Den andre siden av broen er festet i nåtiden og består av tre parallelle deler: (1) Jeg – som lever nå, (2) her – stedet der jeg bor, og (3) nå – tidsperioden jeg lever i.

Målet er å bygge bro fra de-der-da til jeg-her-nå, og identifisere paralleller mellom deres tid og vår.

Her er det bror Andersen gjorde da han fortalte historien om David og Goliat. Først henviste han oss til 1. Samuel 17 og forklarte situasjonen og konflikten mellom israelittene og filistrene. Han minnet oss om problemet med å finne en i Israel som kunne kjempe mot Goliat. Full av tro meldte den unge David seg frivillig. I den beretningen identifiserte bror Andersen et mønster som består av fire uttrykk fra det kapitlet som har paralleller til vår tid. De dannet en bro fra fortiden til nåtiden (se tabell 1).

Vi kan følge det samme mønster i vår undervisning. Å identifisere paralleller i historiene er en åndelig sak. Be ofte når dere leser og studerer Skriftene. Be før dere begynner å studere og naturligvis etter en studietime. Stopp opp iblant mens dere studerer, og gi uttrykk for takknemlighet for det dere lærer. Be om mer lys og sannhet. Be om å finne paralleller som vil knytte fortiden til nåtiden, når dere leser historier fra Skriftene. De fleste jeg har funnet, fant jeg ved å be, studere, søke, overveie og lytte til Ånden.

Bror Andersen fant hver av de fire parallellene fra beretningen om David og Goliat ved å vektlegge nøkkelord, og deretter illustrerte han dem med eksempler fra vår tid. Å iaktta en mesterlærer utvikle disse fire punktene åpnet en dør til skriftstudium for meg – å søke etter et mønster av paralleller i historier.

Følgende elementer er normalt tilstede i historier i Skriftene og kan lett overføres til vår tid:

1. En historie utfolder seg.

2. Historien har en begynnelse og en slutt.

3. Ord eller setninger i historien er prinsipper som illustrerer evige sannheter.

4. Tre uttrykk eller setninger skildrer sannheter som er anvendelige både i fortiden og i vår tid.

En av de nyttigste illustrasjoner av en historie oppdaget jeg da jeg hjalp til med å skrive en leksjon fra Det nye testamente for Seminar-lærere. Da Frelseren begynte sin virksomhet, fastet han i 40 dager og 40 netter og gikk ut i ørkenen for å være med Gud (se Joseph Smiths oversettelse, Matteus 4:1-11). Det han opplevde, har for meg blitt et ekte mønster for åndelig vekst:

• Han følte sitt hellige ansvar og søkte å være sammen med Gud.

• Han mottok åpenbaring og opplysning.

• Han ble alvorlig prøvet.

• Han besto prøven og gikk videre med mer lys og sannhet.¹

Dette mønster finnes i mange andre historier i Skriftene. Eksempelvis søkte Lehi hjelp (se 1. Nephi 1:5); hjelpen kom (se 1. Nephi 1:6); han ble alvorlig prøvet (se 1. Nephi 1:19-20); og han gikk videre med mer lys og sannhet (se 1. Nephi 2:1).

Profeten Joseph Smith opplevde et lignende mønster:

• Han vendte seg til Gud (Hvilken kirke er sann?).

• Han mottok svar etter å ha lest Jakobs brev 1:5 og bedt.

• Han ble alvorlig prøvet.

• Han besto prøven og gikk videre med mer lys og sannhet.

Jeg har opplevd mye som har fulgt dette mønsteret, men mitt kall som medlem av De sytti er et godt eksempel. Jeg fikk kallet den første uken i juni 1992, og mitt første oppdrag var som medlem av områdepresidentskapet for Mellom-Amerika med virkning fra 1. august. I løpet av ferien i juli fordypet jeg meg i Skriftene, spesielt Mormons bok. Jeg tilbragte mange timer med å studere, be og grunne for å forberede meg og overvinne følelsen av utilstrekkelighet.

Basert på Matteus 4:1-11 og Joseph Smiths oversettelse av Matteus 4:1-11 gjenkjente jeg parallellene i tabell 2.

Joseph Smiths oversettelse av Matteus 4:11 er svært forskjellig fra Matteus 4:11. Men sannheten som fremsettes i det sistnevnte – «engler kom og tjente ham» – er et sant prinsipp.

Du kan også vurdere ditt liv og tenke over når du kan ha gått gjennom dette mønster på åndelig vekst.

Da jeg var biskop, kom et medlem av menigheten som hadde begått en alvorlig overtredelse, til meg og søkte råd og veiledning. Han sto i fare for å miste sitt medlemskap i Kirken, og å bekjenne for meg, en dommer i Israel, ville hjelpe ham i omvendelsesprosessen. En parallell fra Alma 36 hjalp dette medlemmet å begynne på omvendelsesprosessen (se tabell 3).

Legg merke til at etter at Alma var tilgitt, husket han ikke lenger sine smerter. Han ble heller ikke opprevet over sine synder. Men han husket sine synder (se v. 16). Men da han husket dem, ble han ikke plaget av dem. Herren lar oss huske våre synder for å hindre oss i å gjenta dem, men han tar bort smerten og plagen.

Historieparalleller begynner med historier i Skriftene eller hendelser i tilknytning til dem. Når du leser og studerer disse historiene, vil du se et ord, et uttrykk eller et prinsipp som synes like anvendelig i dag som det var før. Når du fortsetter å be og studere, vil andre prinsipper dukke opp. Når du setter prinsippene sammen, vil du begynne å slå bro over kløften mellom profetene og folket som levde før – de-der-da – og oss i vår tid – jeg-her-nå. Det var kanskje dette Nephi mente da han sa at han «anvendte alle Skriftene på oss, så de kunne være oss til gavn og lærdom» (1. Nephi 19:23). Ved dette skatter vi dessuten Herrens ord (se Joseph Smith–Matteus 1:37).