Forbered deg til templets velsignelser

Utenpå hvert tempel står ordene «Helliget Herren».¹ Ordene tilkjennegir at både templet og formålet med det er hellig. De som går inn i templet, skal også være hellige.² Etter hvert som templer blir beredt for menneskene, må de forberede seg til templet.

Et tempel er forskjellig fra andre gudshus. Til forskjell fra møtehus er templet stengt på sabbaten slik at medlemmene kan gå i kirken og være sammen med familien på denne hellige dagen. Templene er åpne for hellig arbeid på ukens andre dager. Et tempel er bokstavelig talt Herrens hus, forbeholdt ordinanser av evig betydning. Disse ordinansene omfatter dåp, ekteskap, begavelse og besegling.

Hvert tempel er et symbol på vår tro på Gud og et bevis på vår tro på livet etter døden. Templet er målet for hver aktivitet, hver leksjon og hvert skritt fremover i Kirken. Alle våre anstrengelser for å forkynne evangeliet, fullkommengjøre de hellige og forløse de døde fører til det hellige tempel. Templets ordinanser er helt avgjørende. Vi kan ikke vende tilbake til Guds herlighet uten dem.

I templet mottar vi en begavelse som bokstavelig talt er en gave. Vi trenger å forstå dens åndelige betydning og viktigheten av å holde de hellige pakter og forpliktelser vi inngår når vi mottar denne gaven. Hver tempelordinans «er ikke bare et ritual vi gjennomgår, men er en handling med høytidelige løfter».³

Tempelbegavelsen ble gitt ved åpenbaring. Derfor forstås den best ved åpenbaring, en åpenbaring som aktivt søkes med et rent hjerte. President Brigham Young forklarte: «Deres begavelse er å motta alle ordinanser i Herrens hus som er nødvendige for at dere, etter å ha forlatt dette liv, skal kunne gå tilbake til Faderens nærhet og passere englene som står vakt, … og oppnå deres evige opphøyelse.»⁴

I templene utøves prestedømmets beseglingsmyndighet. President Gordon B. Hinckley forklarte at «ingen konge, ingen president for en nasjon, ingen embedsmann i noen organisasjon i verden som vi er en del av, har myndighet over det som skjer på den andre siden av graven. Alle er hjelpeløse i møte med døden, men den ringeste gode og rettferdige høyprest som har fått myndighet til å besegle, kan binde i himmelen det som er bundet på jorden».⁵

Prestedømmet er evig – uten begynnelse eller slutt – og det samme gjelder dette prestedømmets myndighet.⁶ Derfor overgår prestedømmets ordinanser og pakter også tid. Den første åpenbaring som ble gitt av engelen Moroni til profeten Joseph Smith, gjaldt denne prestedømsmyndighet.⁷ I senere instruksjoner til profeten angående templet, sa Herren:

«La dette hus bygges til mitt navn, så jeg der kan åpenbare mine ordinanser for mitt folk,

for i min nåde vil jeg åpenbare for min kirke ting som er blitt holdt skjult fra før verdens grunnvoll ble lagt, ting som hører til evangelieutdelingen i tidenes fylde.»⁸

Vi lever i denne evangelieutdelingen. Templer, ordinanser, pakter, begavelser og beseglinger er gjengitt, nøyaktig slik det ble profetert. Templets ordinanser muliggjør vår forsoning med Herren og besegler familier sammen for evig. Ved å holde templets pakter blir vi kvalifisert til evig liv – Guds største gave til menneskene.⁹

Fordi et tempel er hellig, ber Herren om at det må beskyttes mot å bli vanhelliget. Enhver som er villig til å forberede seg godt til dette privilegium, kan komme inn. Begrepet forberedelse finnes også innen andre områder. Jeg husker at mens jeg ennå bare var en unggutt, fortalte jeg mine foreldre at jeg ønsket å studere ved universitetet. De sa at det kunne jeg, men bare hvis jeg arbeidet hardt på videregående skole og oppfylte alle opptakskravene til universitetet. På lignende måte må vi kvalifisere oss for å komme i templet. Vi forbereder oss fysisk, intellektuelt og åndelig. Enhver som ønsker en anbefaling, blir vurdert individuelt for å avgjøre om han eller hun er kvalifisert.

De som har nøklene til prestedømmets myndighet og ansvar, hjelper oss å forberede oss ved å intervjue oss for tempelanbefaling. Disse lederne bryr seg om oss og hjelper oss å avgjøre om vi er klare til å gå i templet. De elsker også Herren, og påser at «intet urent skal tillates å komme inn i [Hans] hus».¹⁰ Derfor innebærer disse intervjuene at hver enkelt stilles til ansvar for sin egen verdighet.

Hvordan kan du forberede deg til å motta tempelanbefaling? Du kan søke råd hos biskopsrådet, dine foreldre, din familie, ditt stavspresidentskap, dine lærere eller quorumsveiledere. Kravene er enkle. Kort sagt må man holde de bud som husets eier har gitt. Han har fastsatt normene. Vi kommer inn i templet som hans gjester.

Det ville behage Herren om hvert voksent medlem var verdig til – og hadde – en gyldig tempelanbefaling. «Intervjuer … for tempelanbefaling med [et medlem av biskopsrådet] og et medlem av stavspresidentskapet er verdifulle erfaringer. På en måte kan de anses som en meningsfylt ”generalprøve” for Den store samtalen hvor du skal stå for Den store dommer.»¹¹

Med en tempelanbefaling i hånden er du klar for ytterligere forberedelse. Du forbereder deg fysisk ved å kle deg passende til å komme til templet. Det er ikke et sted for uformelt antrekk. Profeter i de siste dager har lagt vekt på selvrespekt for vår fysiske kropp. Den slags respekt skulle ikke minst utvises av dem som ønsker å gå inn i et hellig tempel.¹²

I templet er alle likt kledd i plettfritt hvitt. «Det hvites symbolske renhet minner oss også om at Gud vil ha et rent folk.»¹³ Alder, nasjonalitet, språk – og til og med stilling i Kirken – kommer i andre rekke. Jeg har vært tilstede på mange begavelsessesjoner hvor Kirkens president har deltatt. Enhver mann i rommet ble behandlet med like stor respekt som presidenten ble. Alle sitter side ved side og regnes som like i Herrens øyne. Gjennom likhet i antrekk minner tempelarbeid oss på at «Gud [ikke gjør] forskjell på folk».¹⁴

Bruden og brudgommen trer inn i templet for å vies for tid og all evighet. I templet bærer bruden en langermet, hvit kjole, enkel i utforming og stoffvalg og fri for utpreget dekor. Menn bruker ikke smoking eller formelt antrekk. President Boyd K. Packer, som nå er president for De tolv apostlers quorum, skrev: «Det behager Herren at vi vasker vår kropp og tar på oss rene klær, uansett hvor dyre eller billige de måtte være. Vi bør kle oss på en slik måte at vi kan være tilstede på et nadverdsmøte eller en høytidelig forsamling uten å føle oss ille til mote.»¹⁵

Når det gjelder tempelantrekk, kan mødre og bestemødre øve store innflytelse til det gode på sine barn og barnebarn. I den grad deres ferdigheter og omstendigheter tillater det, kan de gi sin familie håndgripelig motivasjon. Når en mor gir et håndbrodert lommetørkle eller en annen del av tempelantrekket i gave, kan det være en sterk drivkraft som et kjærlig barn eller barnebarn vil verdsette.

Bruken av tempelkledningen har stor symbolsk betydning og representerer uavbrutt standhaftighet. Akkurat som Frelseren ga oss et eksempel på sin evne til å holde ut til enden, er bruk av tempelkledningen én måte å vise uforgjengelig tro på ham og hans evige pakter med oss.

Det første presidentskap skrev et brev til Kirken om dette emnet. De skrev:

«En praksis som ofte er registrert blant Kirkens medlemmer, viser at enkelte medlemmer ikke fullt ut forstår den pakt de har inngått i templet om å bruke tempelkledningen i samsvar med den hellige begavelsens ånd.

Kirkens medlemmer som er blitt ikledd tempelkledningen, har inngått en pakt om å bruke den hele sitt liv. Dette er blitt tolket dit hen at den skal bæres som undertøy både dag og natt. … Løftet om beskyttelse og velsignelser er betinget av at vi er verdige og trofaste når det gjelder å holde pakten.

Det grunnleggende prinsipp burde være å bruke tempelkledningen og ikke finne grunner til å ta den av. Medlemmene skulle således ikke ta av seg hverken hele eller en del av tempelkledningen for å arbeide i haven eller slentre rundt hjemme i badetøy eller uanstendig påkledning. De skulle heller ikke ta den av for å være med på fritidsaktiviteter som på rimelig vis kan gjennomføres mens man har tempelkledningen under den vanlige påkledningen. Når tempelkledningen må tas av, som f.eks. ved bading, skulle den tas på igjen så snart som mulig.

Prinsippene for anstendighet og for å holde legemet passende tildekket inngår i pakten og skulle være retningsgivende for alle klær vi bruker. Medlemmer av Kirken som har mottatt sin begavelse, bruker tempelkledningen som en påminnelse om de hellige pakter de har inngått med Herren, men også som en beskyttelse mot fristelse og ondskap. Hvordan den bæres, er et ytre uttrykk for en indre beslutning om å følge Frelseren.»¹⁶

I tillegg til den fysiske forberedelse, må vi også være forberedt mentalt og åndelig. Fordi templets ordinanser og pakter er hellige, er vi høytidelig forpliktet til ikke å snakke utenfor templet om det som foregår i templet. Det som er hellig, fortjener hellig omtenksomhet.

I dette lærdommens hus blir vi undervist på Herrens måte. Hans veier er ikke våre veier.¹⁷ Vi skulle ikke bli overrasket om undervisningsteknikkene er annerledes enn dem som brukes i for oss mer velkjente undervisningsformer. Tempelordinanser og -pakter har vært en vesentlig del av evangeliet siden Adam og Evas tid. I gammel tid ble symboler benyttet til å forklare dype sannheter, og denne undervisningsmetoden brukes i templet i dag.

Det er derfor nødvendig at vi grunner på symbolene som presenteres i templet og ser de mektige realiteter disse symboliserer.¹⁸ «Tempelordinansene er så fylt av symbolsk betydning at de gir oss utbytterik overveielse og lærdom hele livet.»¹⁹ Ordinansene og seremoniene i templet er meget enkle og meget vakre. De blir forstått av dem som har hatt liten mulighet til utdannelse, samtidig som de kan stimulere selv den mest velutdannedes intellekt.

Jeg anbefaler at medlemmer som skal til templet for første gang, leser oppføringer i Veiledning til Skriftene som angår templet, som for eksempel «Salve», «Pakt», «Offer» og «Tempel». Det kan også være nyttig å lese 2. Mosebok kapittel 26–29 og 3. Mosebok kapittel 8. Det gamle testamente, så vel som bøkene Moses og Abraham i Den kostelige perle, viser hvor gammelt tempelarbeidet er og hvor varige dets ordinanser er.

Det er særlig to prinsipper vi må ha i tankene mens vi forbereder oss til templet. Det første er pakt. Vi må huske at en pakt er et løfte. En pakt med Gud skulle ikke betraktes som restriktiv, men som beskyttende. Pakter med ham beskytter oss mot fare.

Dette er ikke noe nytt. Hvis for eksempel vannforsyningen vår er av tvilsom kvalitet, filtrerer vi vannet. På lignende måte beskytter pakter oss. Når vi velger å fornekte oss all ugudelighet,²⁰ mister vi ikke noe av verdi og mottar den herlighet som bare de som mottar evig liv, kan kjenne til. Å holde en tempelpakt fører ikke til innsnevring, men til styrke. Det hever oss over våre egne begrensninger, vårt eget perspektiv og vår egen styrke. Det er som forskjellen på å traske gjennom en gjørmet åker og å fly over den i et overlydsfly. Å holde en pakt med Gud gir både beskyttelse og styrke.

Det andre prinsippet vi må legge vekt på i vår mentale forberedelse, er forsoningen. Jesu Kristi forsoning er den sentrale handling i hele menneskehetens historie. Den er kjernen i frelsesplanen. Uten den uendelige forsoning, ville hele menneskeheten vært håpløst fortapt. Tempelordinanser og -pakter underviser oss om forsoningens forløsende kraft.

Tjeneste i templet gir oss velsignelser både i dette liv og i evigheten. Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum sa: «Tempelarbeid er ingen flukt fra verden, men det understreker vårt behov for å forbedre verden mens vi forbereder oss til en annen og langt bedre verden. Derfor kan vi ved å være i Herrens hus få hjelp til å være forskjellig fra verden for å utgjøre en større forskjell i verden.»²¹

Hvis vi er sanne og trofaste i dette liv, kan vi oppnå evig liv. Udødelighet er å leve evig. Evig liv innebærer mer enn bare å være udødelig. Evig liv vil si opphøyelse i den høyeste himmel og å leve i en familieorganisasjon. Gud erklærte i sin store misjonserklæring: «Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.»²² Han gir oss udødelighetens gave uten betingelser – en frelsesgave til alle mennesker. Muligheten til evig liv – eller opphøyelse – er tilgjengelig for oss hvis vi er lydige mot de pakter vi inngår og de ordinanser vi mottar i Guds hellige templer.

Templets velsignelser blir ekstra betydningsfulle for oss når døden innhenter noen av våre nærmeste. Vissheten om at vår askillelse bare er midlertidig, gir en fred som overgår vanlig forstand.²³ President Joseph Fielding Smith skrev: «Ved det prestedømmes myndighet som Elijah gjenga, kan mann og hustru bli beseglet, eller gift for all evighet. Barn kan bli beseglet til sine foreldre for all evighet, og slik blir familien evig og døden kan ikke skille dens medlemmer.»²⁴ Velsignet med evige beseglinger kan vi møte døden som en nødvendig del av Guds store plan for lykke.²⁵

Et evig perspektiv hjelper oss å holde oss fullstendig trofaste mot de pakter vi inngår. President Packer understreket at «ordinanser og pakter er vårt anbefalingsbrev for å komme inn i [Guds] nærhet. Å kunne motta dem verdig er livets mål, deretter å holde dem er livets utfordring.»²⁶

Templets ordinanser gjelder ikke bare vår egen evige herlighet, men også våre avdøde slektningers. «For deres frelse er nødvendig og avgjørende for vår frelse, … [de kan ikke] bli fullkomne uten oss, ei heller kan vi bli fullkomne uten våre avdøde.»²⁷ Tjeneste på deres vegne gir oss anledning til regelmessig tempelarbeid, uselvisk utført som et stedfortredende arbeid etter Herrens mønster idet han tilveiebrakte forsoningen til velsignelse for alle som noensinne skulle leve.

Én dag vil vi visselig møte vår Skaper og stå for ham ved Guds domstol. Skriftene forteller oss at «portens vokter er Israels Hellige, og han holder ingen tjener der. Og det finnes ingen annen vei enn gjennom porten, for han kan ikke bedras, for Gud Herren er hans navn».²⁸ Herren selv vil avgjøre om vi har vært trofaste mot de pakter vi inngikk med ham i templet og derfor er berettiget til de strålende velsignelser han har lovet dem som holder sine pakter.

Dette perspektivet gir oss styrke til å utholde livets prøvelser. President Packer har sagt: «Det endelige formål med alt vi forkynner, er å forene foreldre og barn i troen på den Herre Jesus Kristus, slik at de er lykkelige i hjemmet, beseglet i evig ekteskap, knyttet til alle generasjonene i sin slekt og forsikret om opphøyelse i vår himmelske Faders nærhet.»²⁹

Hvert tempel er et symbol på vårt medlemskap i Kirken og er et tegn på vår tro på et liv etter døden og er et hellig skritt mot evig herlighet for oss og våre familier. Jeg ber om at alle medlemmer av Kirken vil forberede seg for templets vidunderlige velsignelser.