2010
Chedaol Sengk ra Omereng el Saul
November 2010


Klumech ra First Presidency, Ongeteruich ma tal buil 2010

Chedaol Sengk ra Omereng el Saul

A reng ra omereng el saul… a mei sel doureng a sulel a Demad ra Babeluades el kirel a klengeltengat er Ngii me tirkel rokui el ngara bitar kid ra ikel lodars el mei ra klengar kid.

Tiang a tara klebokel el ongdibel. Sera kmengilt el mo Merreder ra Ikelesia, eak dilung el kmo, “Ak nguu a tara ngerachel el mo ngerchelek. Ak mo adviser ra Tabernacle Choir.” Ak chemat ra recheldebechel ra chelitakl er ngak!

A delak a mle tal dung er ngak, “Tommy, A kmal chemat ra ikel rokui el bla mruul. Eng di ngarngii a tara tekoi el kdelii er kau. Ng mle kirem el di ngara piano.”

Mak mlora piano e mocha ousekool ra tara chelitakl el mor ngii: “Kede merolung, [kede merolung] el mora tansiobi.”1 E mocha turengur a medal a bdelul, eng kmal milchulak.

Ak melbedebek er ngii. Ak melbedebek ra demak. Ak melbedebek er tirkel rokui el General Authorities el mla ngosukak, ma rebebil, luldimukl ra remesobil redil el kuldingel er tir—okai ma teim el rokui—lolab a odoim el malk el bo loruul, ea lebebil a sesei el udoud el mora bokketengir.

A tal kesus ra mocha osoi eak mlo oldingel ra chimong. Ng mle sueleb ra klebesei, eak mlora blirir a remechuodel, e ngkal ngara medal tuangel chad loureor a kmo, “Ak medengei el kmo ng mechiuaiu, eng ding dilu er ngak el mo okisii, eleng dilul kmo, ‘Ak medengei el kmo ng mei.’”

A kurrekedii chimal; e ngulkerir a ngklek. Ng di mle mekar. Ngiluu chimak el mora berdel a ngerel e kmo, “Ak mle medengei el kmo ke mei.” Ng mekerang e diak mei?

A klebokel el chelitakl a rutechii a renguk.

Betik ra renguk el rodam ma rodos, kede mla remenges a melisiich el klumech ra klemerang, ma urunguled, ma beltik el reng. A uldesued a mla obult el mor Ngii el milngakireng el kirel a kngtid, el ulechotii a teletael el kired el kiei er ngii ma teltelel a doluluuch, e ulechotii lokiu Omerellel a klengeltengat ra omesiou—ngii el Rubak e Osobel, el Jesus Kristo.

Chelsel a babier ra Lukas, teruich ma euid el bliongel, e kede menguiu el Kirel:

“Ma tara klebesei eng mirael, el mora Jerusalem, e siliseb ra delongelel a beluu ra Samaria ma Galilee.

“Ma lebochang ra tal beluu, e [ngii a] a mlo kebetech ngii ma reteruich el chad el chebedes, el mle dechor ra telkib el cheroid:

“Me te mocha omekedong, el kmo, Jesus, Mastang, bom chebkemam.

“Me tia ra lesterir, eng dilung er tir el kmo, Bo mochotemiu ra reprist. Meng mlo uaisei, el, tia ra lebochang, ete mlo ungil.

“Ea chimong er tir, ra bocha lodengei el kmo ng mla mo ungil, e ngulebult, e mle klou a ngerel el kobkellii a Dios,

“E mlo terrob el medal a ngara ochil, e oureng a sulel: e ngikang a mle chad ra Samaria.

“Ma Jesus okerei er ngii el kmo, Kemiu ng dimlak mteruich el chad el mlo ungil? te ngarker a retetiu?

“Te mle dibus meng dimlak lebo le kebkellii a Dios, ng di mle tal ngkal ngodech el chad.

“Meng dulang er ngii el kmo, Bekiis, e morael: a klaumerang er kau a mla churrengelau.”2

Me ngulekiu chedaol teletael e tirkel mle chebedes a mlo sebechakl ra mekngit, el ocherur a kodall a bai ngiluu a beches el klengar. Ng kel chimong el mlo oureng a saul a ulechotii a klungiolel a klengeltengat ra Mastang; e tirkel tetiu el dimlak loureng a saul a mlo klengit el reng el mor Ngii.

Rodam ma rodos, kid kede melatk el oureng a saul el kirel a klengeltengat el dengai? Meng klemerang el omereng el saul a diak dil ngosukid el mo medengei a klengeltengat el dengai, ng dirrek el mekengii a chesmerel a babeluades e ngosukid el mo melchesuar a beltkil a rengul a Dios.

A betik ra renguk el sechelik el President Gordon B. Hinckley dilul kmo, “Sel morael ngara omereng el saul, eng diak morael loba klengarbab el reng ma kldidai el reng malechub eke ansing er kau, ke bai merael loba reng ra omereng el saul el ngii a mermang er kau e mo omekngeltengat ra klengar kau.”3

Chelsel a babier ra Mateus ra Biblia, eng dirrek el ngarngii a tara cheldechedechal omereng el saul, el ngii a ngara Osobel. Me tia ra lorael ra chereomel el edei el klebesei, eng betok ra eual telael chad a ulekiuellel lobengkel merael. Ngii a mlo chubteterir, ele te dirkak el blengur ra chelsel aikal edei el klebesei. A rulbengkel, a uleker, Ngii, “Kede mo metik a blauang ra keskelel tial chereomel, el mo omekang er tial klou el seked ra rechad?” Me te di uaikid, e tirkal ulebengkel a di ulemes aikel dimlak er tir.

“Ma Jesus a dulang er tir el kmo, Ng telang el blauang omolab? Ma [rulbengkel] a dulang el kmo, Ng Kleuid, ma di kesai el ngikel.

“Ma [Jesus] a dulang er tial seked me bol dengchokl ra chutem.

“Me ngilai aikal kleuid el blauang ma ngikel, e uluureng a saul e milii, e ngilai el mesterir a rulbengkel, me te ngmai el merous er mor tial seked.”

Kamosang el Osobel a ulureng a saul ra ikel mlar ngii er tir—ea ongasireng lomeruul a uleak kuriul: “Me tir el rokui el milengang, e mlo medinges: e milengang aikal odoim el mle medechel ra chelsel a kleuid el sualou.”4

Kid el rokui el mla soiseb ra ikel taem el moktek ma osenged a ngara ikel diak er kid e bai diak el ngara ikel klengeltengat el dolab. Ma mellomes a rengul chad ra Greek el Epictesus a dilul kmo, “Ng mellomes a rengul chad el diak el mekngit a rengul el kirel aikel diak er ngii, e bai dmeu a rengul ra ikel ngarngii er ngii.”5

A omereng el saul a chedaol suobel. A Rubak a dilung lokiu ocholt el mora Profet Joseph Smith:

“Moureng a sulel a Rubak el Dios ra rokui el tekoi. …

“Ng diak a ngerang el relii a chad el ongesechii a rengul a Dios, malechub el bol kesib a rengul ra kmong techang, ng di tirkel diak loureng a sulel ra rokui el tekoi.”6

Chelsel a Babier ra Mormon eng kmu er kid meng kired el “kiei el ngara omereng el saul ra bekel sils, ra betok el klechubechub ma klengeltengat el [Dios] a meskid.”7

Meng diak el iior ra teletael dengara chelsel, ea derstang er kid a kmal betok el tekoi a kired loureng a saul kirel alsekum e kede mo chelellakl e omdasou a klengeltengat el dolab.

Tiang a klebokel el taem el dengara beluulechad. Meng uaisei el betok a mekngit ra beluulechad er chelchal taem, eng ding dirrek el betok el tekoi a melemalt e ungil. Ng betok a ungil chebechiil, rechedam ma rechedil loubeltik el reng el mora rengelekir e chuarm el kirir, resechelei el omekerreu er kid e ngosukid, ma resensei el olisechakl. A klengar kid a mla mukngeltengat el diak el mochur.

Ng sebeched el di kid el ngosecheklid ma rebebil sel lak di domes e dosaod a mekngit el uldasou e bai kudmeklii ra rengud el mo oureng a saul. Omko a diak loureng a saul a mucherangel el tara oberaod el klengit, ea oureng a saul a mtechir el mo teloi ra ikel kot el chetengakl el blekeradel. Ngarngii a chad el dilul kmo “a omereng el saul a diak dil kot el ngarbab el blekeradel, eng chedam e chedil er ngii el rokui.”8

Me kede mekerang e mekdebechii ra rengud a blekeradel ra omereng el saul? A President Joseph F. Smith, ongelolem el President ra Ikelesia, a milskid a nger. Ng dilul kmo: “A chad el mereng a saul a mes a betok el tekoi ra beluulechad el ngii oureng a saul kirel, ma klungiolel a kuk oberaod ra mekngit. A beltik el reng a mo mesisiich ra chechelingaol reng, ea llomes a oridii a iilkolk ra klengar ngii.” Ngii a millemolem el kmo: “A kldidai el reng a tomellii omereng el saul er kid e mekdebechii a bechechelingaol reng. Ng kol uangernag el deoureng a debor ngii el rengud a teloi ra omereng el saul ma beltik el reng, el kired el mo kerekikl el melalem er ngii, lokiu a nglunguuch ra bekel sils, ma blekeradel ra omereng el saul el mora Dios ma chad!”9

A President Smith ouchais er kid el kmo a klengar el mui ra nglunguuch a rael el mo obang omereng el saul.

A klokled ng lochad rullid el mo dmeu a rengud e ngara omereng el saul? Ng locha di telkib el taem. Eng di, aikel tekoi el ngii a meskid a dmolech e diak a ulebengelel deoureng ma omereng el saul aikel ngii a diak lemochar ra udoud: telungalk er kid, ebangkelio, rungil sechelei, klisichel a bedenged, ikel sebeched el remuul, ma beltik el reng el denguu er tirkel ngara bitar kid. Eng ding mekngit el dolekoi, ele ikang a bebil ra ikel tekoi el diak desal omtab e doureng a saul kirel.

A chad ra omeluches ra English el Aldous Huxley a milluches el kmo, “Oumesingd el rechad a ngarngii a teletelir el diak lomtab e loureng a saul.”10

Kede blechoel diak doureng a sulir a rechad el tir a kmal kired el loureng a sulir. Lak dongiil el mor sel dikeang a taem el mo chotii omereng el saul el mor tir. Meng omelkingel el mora mla mad el betik ra rengul, ea tara chad a uleuchel ra rengul e kmo: “Ak lematk aikel mle ungil taem, e blechoel loureng el ulekum ak mengedecheduch ra dingal a re mla mad el kirel omereng el saul el mle kirel medung el mor tir ra le ngar, el dikea luut el mei.”11

Sel lemad a betik ra rengud eng blechoel uaia lengarngii a bo douuchel a rengud er ngii. Bo dolasm el mengesadel aikaikid el reng el mo blechoel lochotii a beltkil a rengud ma omereng el saul el mor tir. Ng diak dodengei el kmo ng oingerang eng mo diak el sebechel.

Maleuaisei, ea omereng el saul, a mei lokiu sel doureng a sulel a Demad ra Babeluades el kirel a klengeltengat er Ngii me tirkel ngara bitar kid el kirel aikel rokui lomeskid. Tiang ousbech ra mesisiich el blak el reng—el mol muut er sel blal medalm a blekeradel ra omereng el saul er kid. Kede blechoel mereng a saul e omdasou lochotii omereng el saul eng di kede obes el rullii malechub eng ua lak a temed el mo rullii. A tara chad a dilul kmo “sel doureng a saul e lak dochotii eng uaia obilii a beresent e lak mnguu el msang a chad.”12

Sel bo dechelbangel a ringel ma mondai ra klengar kid, eng blechoel meringel a bo domtab a klengeltengat el dengai ra klengar kid. Eng di, alsekum kede mo ungil omtab e mo ungil lomes, eng sebeched el mo medengei aikel betok el klungiaol el bla dengai.

Msal e kuuchais ra cheldecheduch ratal telungalk el mle sebecherir el mes a klengeltengat ra taem el ngara ringel. Tiang a cheldecheduch el kchiliuii ra betok el rak ra memong e kmal diobang el klumech ra chelsel a uchul. Ng milluches er ngii a Gordon Green e dirrek el tilobed ra American magazine ra okeim el rak ra memong.

A Gordon ouchais el kmo ng mlukeroul ra sers ra Canada, el ngii ma rebebil er ngii sel bol merek a skuul ete orreched el me remei e tirkal bebil ra rengalk a bai milil lousekool a ptuu malechub ete mo mengedub. A demerir, a bai, mle sebechel ngosuterir el mo medengei el kmo a urerir a klou a ultutelel el kirel a kmo ngerang. Tiang a kmal mle klemerang sel ruriul omeridm el dellomel ea telungalk loldeu ra Thanksgiving, ele tiaikid el sils ea demerir a mesterir a kmal ungil beresent. Ngii a milluches a iidisel aikel rokui el mlar ngii er tir.

Sel tutau ra Thanksgiving e ngoiteterir el mora chemrungel ra blai el mui ra baket el ngarngii a ringo, bins ma beets, carrots, ma betok el bek el mui ra chemutii ma dirrek el peas, mame, bins, ma jellies, ma strawberries, ma lmuut el bebil el di mui ra ikal tana. Ng dilu ra rengalk mete mo ungil mechur a rokui. E merekong ete merael mora blai ra sers mete mechur a iildisel a ulechull el merat el chudel ma iidisel a baket el grain. Te direk el mechur e iidisel a kerrebou, babii, malk, tarkii, ma geese. A demerir a dilul kmo ng soal lomes el kmo nguangerang aikal charm a ldechor, eng di tir a mle medengei el kmo sel sils ra blengur eng sorir el mo medengelii aklungel a klengeltengat ra Dios el kirel a meringel el urerir. Ea urirul, ete mo dengchokl e omengur el mengang a kall el derrir a mla kudmokl, el klengeltengat a seikid a lomelchesiu er ngii.

Meng uaisei, eng di a Gordon a melekoi el kmo, sel ngii a Thanksgiving lodengelii e oureng a saul el kirel a sel rak el ngii a uaia le mlak a ngerang loureng a saul el kirel.

Tial rak a ulemuchel el kora kmal ungil: ng mlarngii a derengel a merat el chudel el medechel, betok el tane, kleuang el babii, ea demerir a mla kudmokl a sesei el udoud ma tara klebesei eng sebechel mecherar a mesil mengider a medirt el chudel—el klebokel el mesil el betok el chad ra sers oureng er ngii. Ng dirrek el rak el mle ketengel a dengki el mei er tial basio er tir—eng di ngdimlak lebor tir eleng dimlak el sebecherir el harau er ngii.

A tara klebesei ra delal a Gordon ra losilk a aikal betok el selkelel, ea demal a meremang e kuk mocha mesilk e dula erngikal mechas me kuk lolengull e lorasm. Ng dilul kmo, “Kau a klou el temem a di mesilk ra bai mechiuaiu. Omomdasou e ngungil bo dou dengki?” Meng uaisei el kora mlo ungil a rengul er tial tekoi, eng ding kora mlo medidelangel sel lomdasou ra mesil el loltak a medirt el udel el locha mo diak el mochar.

Meng mlor ngii a dengki er tial rolir er tiaikid el rak. Meng dimlak el sal klebokel el uangerang, eng ding mlo sebecherir el mecherar a mesil ra omesilk el ngii a tal sils loureor ma mellomes el tama ra dengki el telcherakl ra tensio. Ng mla mo diak a lambei el dolechang a cheluchul, diak domechadou a lletul, diak dorisou ra chimney. Tial lambei a mlo medechel ra osire.

Tial dengki el mlei ra blirir a uaia lekot ruriul el ungil tekoi el duubech el mer tir er tiaikid el rak. Meng mocha omuchel loldubech a delmellir, e ngii a metengel a chull. Tia ra bo lak a ralm, eng diak a di chimol dellomel el dechor. Te liluut el melalm, eng di klungel a chull a tilemall aikal dellomel. A chemutingir meng di mlo mechut ra chutem. Te ulterau a bebil ra kerrebou ma rokui el cheremir el babii ma bebil ra charm el mle sorir loreked, el kmal di mle ngariou a cheral ele rebekel chad a dirrek el miruul ra aosisiu el teletael. A mlo sebecherir el ruuidm a di telchull el turnips el ngii a dimlak el metemall ra eolt.

Eng luueta el mocha temel a Thanksgiving. A derrir a dula el kmo, “Ng locha ungil a di dobes er chelchal rak. Ng dirrek el dimlak a mo medechel el cheremed el goose.”

Tial tutau ra Thanksgiving, e ngikal, demal a Gordon a meremang loba usangi e dula ra bechil me loruul er ngii. Meng kora diak el sal soal eng di mocha oureor, e dulang el kmo ng kmal mo kemanget el taem el lolengoes er ngkal medecherecher a techal charm. Tia ra lenguu el loiia ra bebul a tebel lobengkel a bebil ra turnips, e tirkal ngalek a dimlak el sorir lomengur. A delal a Gordon a lilangel, ma demal a rirellii a kmal kora ngodech el teletael. Ng mlora osire, e otebedii a lambei, e ngiluu loiia ra bebul a tebel, e mekerdii. Ng dilung ra rengalk me lokeuad a dengki. Tia ra di bochal keredel a lambei, eng dimlak loumerang el kmo ng meral mle milkolk ra ngara mong. Ng mle mechas a rengrir el kmo te mekerang e mes a ngii dil ngerang alsekum eng diak a llomes ra dengki.

A kall a mlukngeltengat, ma rebekel chad a ulemengur. Tia ra bol merek a belsoil, e tir el rokui el dilengchokl el diak mengerodech. Ng milluches a Gordon:

“Meng tial kekerei el kerdel a lambei ea ki mocha omuchel el luueta el mo ungil osengam. …

“Ng mle klebokel beslsoil. Ngkal usangi a mle uaia asi ra tarkii ea turnips a kmal mle medemdemek. …

“… [Tial] blimam [nb}[ma ikel rokui el ngara chelsel, a mle iilteet el [mei[ er kemam.”13

Rodam ma rodos, sel dochotii omereng el saul eng chetengakl, ea dodersii omereng el saul eng blekokeuii, eng di a bo de kiei el ngara omereng el saul ra rengud eng uaia deretechii a babeluades.

Ma bocha kungesimer er chelechal tutau, e nglunguchek el kmo a ongingil aikel rokui el doureng a saul kirel, e bo domdasou el mereng a saul el mora Rubak el Osobeled, el Jesus Kristo. A klebokel el ebangkelio er Ngii a meskid a nger ra ker el kirel a klengar: Kid kede mlar ker el mei? Ngera uchul me kede ngar tiang? A delbenged ng mor ker sel demad? A ebangkelio a mesterir a llomes ma chedaol klemerang tirkel tir a kiei ra iilkolk.

Ngii ulsischeklid el kirel a doluluuch. Ngii ulsischeklid el kmo kede kiei el uangerang. Ngii ulsischeklid el kirel a kodall. A klengar Ngii a dikesel a beltik el reng. Ngii a ulemekungil ra resmecher; ma remechitechetong e Ngii a ulekiis er tir; e Ngii a ulelsobel ra remekngit.

E sel ngaruchei, e Ngii a di mlo ngii el tang. A bebil ra Reapostol a mlo oumededenger; ea chimong a Uldersii. A resoldau ra Roman a mirrus a Kekengel. Ea remekngit el chad a ngiluu a klengar Ngii. Meng uaisei el ngara bebul a ked ra Golgotha ea chubechub el tekingel a kmo: “Chedam, mousubes er tir; ele te diak lodengei a loruul.”14

Ng techang ngikal “chad el ngara klengit el reng, … el medengelii a chelebuul”?15 “Ng techa ngikal King ra klebkall,”16 ngkal Rubak ra rubak? Ngii a Mastang er kid. Ngii a Osobeled. Ngii a Ngelekel a Dios. Ngii a Uchul a Diak a Ulebengelel Klengar el mei er Kid. Ngii olengit, “Moltirakl er ngak.”17 Ngii olisechakl, “Morael, e bo moruul ra osisiu.”18 Ngii olengit, “Moltirakl a llechuk.”19

Mei e doltirakl er Ngii. Mei e dosuub okesiu er Ngii. Mei e dolngesenges a Tekingel. Me sel bo deuaisei, e kede Msang a chedaol sengk ra omereng el saul.

A kmal ngara renguk, el nglunguchek a kmo bol sebechel a derstang er kid el mo omtab el kirel tial klebokel el blekeradel ra oureng a saul. Bol mokeek ra chelsel a rengud, er chelechang e lolemolem. El ngara chedaol ngklel a Jesus Kristo, el Osobeled, amen.

Uleklatk

  1. John Thompson, “Birthday Party,” Teaching Little Fingers to Play (1936), 8.

  2. Lukas 17:11–19.

  3. Teachings of Gordon B. Hinckley (1997), 250.

  4. Mesa Mateus 15:32–38; smisichii a belkul.

  5. The Discourses of Epictetus; lobengkel a Encheiridion ma Fragments, trans. George Long (1888), 429.

  6. Doctrine and Covenants 59:7, 21.

  7. Alma 34:38.

  8. Cicero, ngara A New Dictionary ra Quotations ra Historical Principles, sel. H. L. Mencken (1942), 491.

  9. Joseph F. Smith, Gospel Doctrine, 5th ed. (1939), 263.

  10. Aldous Huxley, Themes ma Variations (1954), 66.

  11. William H. Davies, The Autobiography of a Super-Tramp (1908), 4.

  12. William Arthur Ward, ra Allen Klein, comp., Change Your Life! (2010), 15.

  13. Milngai ra H. Gordon Green, “The Thanksgiving I Don’t Forget,” Reader’s Digest Nov. 1956, 69–71.

  14. Lukas 23:34.

  15. Isaiah 53:3.

  16. Psalm 24:8.

  17. Mateus 4:19.

  18. Lukas 10:37.

  19. Johanes 14:27.