Skulle vi selge drømmehuset vårt?

I 1998 følte jeg at Ånden ville at jeg skulle selge drømmehuset vårt, som vi hadde fullført og flyttet inn i bare fire år tidligere. Siden våre eldste barn etter hvert ble ferdige med videregående skole og snart reiste hjemmefra, ble det tydelig at huset var større og mer kostbart enn vi trengte. Jeg hadde nettopp skiftet jobb, noe som viste meg hvor sårbar min inntekt var for mulige reduksjoner.

Da jeg var tilstede ved generalkonferansens prestedømsmøte i oktober, ble jeg slått av noe president Gordon B. Hinckley (1910-2008) sa. Han talte om vår økonomi og sa til prestedømsbærere: «Tiden er inne til å sette vårt hus i orden.» Deretter advarte han: «Det er tegn på uvær foran oss som vi bør ta hensyn til.»

Senere i talen sa han: «Det kan selvfølgelig være nødvendig å låne for å skaffe seg et hjem. Men la oss kjøpe et hus som vi har råd til, og dermed lette nedbetalingen som stadig vil henge over vårt hode uten barmhjertighet eller utsettelse så lenge som 30 år.»¹

Jeg fortalte min hustru om president Hinckleys rettledning og tilføyde at jeg følte vi skulle selge huset. Til min overraskelse var hun enig.

De neste månedene gjorde vi forberedelser til å selge huset og kjøpe et annet. Det var en langdryg prosess som involverte mange bønner og en familiefaste. Endelig, et år senere flyttet vi inn i vårt nye hjem, med langt lavere månedlige utgifter.

President Hinckleys ord viste seg virkelig å være profetiske. Året etter nådde USAs aksjemarked sitt høydepunkt da «dot-com»-boblen brast. Deretter fulgte flere år med lav rente, noe vi benyttet oss av til å nedbetale vår pantegjeld.

Nå opplever mange land over hele verden en ny økonomisk krise. President Hinckleys ord er like sanne i dag som de var i 1998.

Vi er så lykkelige over at vi fulgte profetens rettledning og Åndens tilskyndelser. Vi har ikke lenger noen pantegjeld, og vi er glad for å se at våre barn lever innenfor rammen av sine midler.

Vi gleder oss til hver generalkonferanse og til veiledningen fra Kirkens ledere. Vi vet at vi vil bli velsignet hvis vi gir akt på deres veiledning.