Forståelse av våre pakter med Gud

Bilde

Woman being baptized.

Dåp ved nedsenkning i vann, utført av en som har myndighet, er den første frelsende ordinans i evangeliet. Den er nødvendig for at man skal kunne bli medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Uadskillelig fra dåpen er dens ledsagende ordinans bekreftelse – håndspåleggelse for Den hellige ånds gave.

Når vi blir døpt, inngår vi pakt om å påta oss Jesu Kristi navn, alltid minnes ham og holde hans bud. Vi lover også “å tjene ham inntil enden” (L&p 20:37; se også Mosiah 18:8-10).

Til gjengjeld lover vår himmelske Fader at hvis vi omvender oss fra våre synder, kan vi få tilgivelse (se Alma 7:14) og “hans Ånd [kan alltid] være hos [oss]” (L&p 20:77), et løfte som delvis muliggjøres ved å motta Den hellige ånds gave.

Ordinansene dåp og bekreftelse er porten som alle som ønsker evig liv, må gå inn gjennom (se Johannes 3:3-5). Å overholde våre dåpspakter fører til og er en viktig del av å inngå paktene forbundet med alle de andre frelsende ordinanser på veien til evig liv (se 2 Nephi 31:17-21).

Bilde

A young woman taking the sacrament.

De som har mottatt de frelsende ordinansene dåp og bekreftelse, tar del i nadverden hver uke for å fornye disse paktene. Mens vi tar del i brødet og vannet, minnes vi det offer Frelseren gjorde for oss. I tillegg grunner vi på de pakter vi har inngått om å påta oss Jesu Kristi navn, alltid minnes ham og holde hans bud. Til gjengjeld lover Gud oss at hans Ånd alltid kan være hos oss (se L&p 20:77, 79).

Nadverdens ordinans er en ukentlig anledning til å fornye hellige pakter som gir oss del i Frelserens nåde og forsoning med den samme åndelig rensende virkning som dåp og bekreftelse.

Kirkens ledere har også sagt at når vi tar del i nadverden, fornyer vi ikke bare våre dåpspakter, men “alle pakter vi har inngått med Herren”.⁴

Bilde

A group of men (black and Caucasian) standing in a circle and holding a baby girl. The baby girl is dressed in white clothing. The men are preparing to participate in blessing the baby.

Vår himmelske Fader gir sin ed (garanti) om å gi bestemte velsignelser til dem som holder paktene som er forbundet med å motta prestedømmet.

Når menn lever verdig til å motta Det aronske og Det melkisedekske prestedømme og “foredler sine kall”, lover Gud at de vil bli “helliggjort av Ånden til fornyelse av sine legemer”. De blir arvinger til løftene gitt til Moses, Aron og Abraham. (Se L&p 84:33-34.)

Menn må ha Det melkisedekske prestedømme for å kvalifisere seg til å gå inn i templet. Der kan både kvinner og menn motta en fylde av prestedømsvelsignelser sammen i ekteskap.

Ved å motta alle prestedømmets frelsende ordinanser, kan alle mennesker motta løftet om “alt som [Faderen] har” (se L&p 84:35-38).

“Ufattelige velsignelser strømmer fra denne ed og pakt til verdige menn, kvinner og barn i hele verden,” sa eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum.⁵

Tempelbegavelsen er en gave som gir perspektiv og kraft.

Under tempelbegavelsen mottar vi instruksjoner og inngår pakter forbundet med vår evige opphøyelse. I tilknytning til begavelsen har vi ordinansene tvetting og salving og å bli ikledd tempelkledningen som en påminnelse om hellige pakter.⁶ Templets ordinanser og pakter er så hellige at vi ikke omtaler dem i detalj utenfor templet. På grunn av dette sa president Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum: “Det er viktig at du lytter omhyggelig når disse ordinansene blir forrettet, og at du prøver å huske velsignelsene som blir lovet og betingelsene som gjelder for at de skal realiseres.”⁷

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt at nøkkelen til å motta guddommelig kraft til å overvinne motstand og bringe Kirken fremover, “er den pakt vi inngår i templet – vårt løfte om å adlyde og ofre, om å vie oss til Faderen, og hans løfte om å styrke oss med ‘en stor begavelse.’”⁸

Du kan lære mer om prinsippene bak de pakter vi inngår i begavelsen ved å studere følgende:

• “Lydighet”, Evangeliets prinsipper (2009), 195-202.

• M. Russell Ballard, “Offerloven”, Liahona, mars 2002, 10.

• Om “evangeliets lov” (L&p 104:18), se Lære og pakter 42.

• “Kyskhetsloven”, Evangeliets prinsipper (2009), 219-227.

• D. Todd Christofferson, “Refleksjoner over et innviet liv”, Liahona, nov. 2010, 16.

Bilde

Family sealed at the Provo Temple

Tempelordinansen som kalles “tempelekteskap” eller “å bli beseglet”, oppretter et evig forhold mellom mann og hustru som kan fortsette etter døden dersom ektefellene er trofaste. Forhold mellom foreldre og barn kan også bevares utover jordelivet ved å knytte generasjoner sammen i evige familieforhold.

Når noen inngår i ekteskapspakten i templet, inngår han eller hun pakter både med Gud og med sin ektefelle. Ektefeller lover å være trofaste mot hverandre og mot Gud. De blir lovet opphøyelse og at deres familieforhold kan fortsette gjennom all evighet (se L&p 132:19-20). Barn som blir født til et ektepar som har blitt beseglet i templet, eller barn som senere blir beseglet til sine foreldre, har rett til å tilhøre en evig familie.

Som ved andre ordinanser, kreves det at vi er trofaste mot våre pakter før den jordiske ordinansen blir beseglet, eller gjort gyldig, i himmelen ved løftets Hellige ånd.⁹ Personer som holder sine pakter – selv om deres ektefelle ikke gjør det – taper ikke de velsignelser som er lovet i beseglingen.

Når vi inngår disse viktige paktene, får vi del i den nye og evige pakt, “ja, fylden av [Jesu Kristi] evangelium” (L&p 66:2). Den nye og evige pakt er “summen av alle evangeliets pakter og forpliktelser” som vi har inngått,¹⁰ og de velsignelser vi mottar som følge av dette, omfatter alt som Faderen har, herunder evig liv.

Samtidig som vi anstrenger oss for å forstå og holde våre pakter, skulle vi huske at det å holde våre pakter ikke bare er en liste over ting som skal gjøres, men en forpliktelse om å bli Frelseren lik.

“Den endelige dom er ikke bare en evaluering av alle gode og onde handlinger – hva vi har gjort,” sa eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum. “Den er en erkjennelse av den endelige følge av våre handlinger og tanker – hva vi har blitt. Det er ikke nok for noen bare å utføre de ytre handlinger. Budene, ordinansene og paktene i evangeliet er ikke en liste over innskudd som kreves på en konto i himmelen. Jesu Kristi evangelium er en plan som viser oss hvordan vi kan bli det vår himmelske Fader ønsker at vi skal bli.”¹¹