Lær å tjene andre

Thomas Spencer Monson ble oppkalt etter sin morfar Thomas Condie. Den unge Tommy lærte mye av sin bestefar, som bodde bare noen hus unna. Det han husker best, er hvordan vi kan tjene andre.

En dag da Tommy var omkring åtte år gammel, satt han og bestefaren i hagegyngen foran huset. En eldre mann fra England bodde i samme gate. Han het Robert Dicks, men de fleste naboene kalte ham bare “Gamle Bob”. Han var enkemann og fattig.

Gamle Bob kommer over til dem og satte seg på husken sammen med Tommy og bestefaren. Han fortalte at det lille murhuset der han bodde skulle rives. Han hadde ikke familie, ingen penger og ikke noe sted å flytte til.

Tommy lurte på hvordan bestefaren ville reagere på den triste historien. Bestefaren stakk hånden i lommen og trakk frem en liten lærpung. Han tok ut en nøkkel og la den i Gamle Bobs hånd. “Herr Dicks,” sa han mildt, “du kan flytte sakene dine inn i det tomme huset mitt ved siden av. Det skal ikke koste deg en øre, og du kan bo der så lenge du vil. Og husk, ingen skal noen gang jage deg ut igjen.” Gamle Bobs øyne ble fylt av tårer.

Tommys mor lærte ham også å være glad i andre og tjene dem. Hver søndag før familien Monson spiste middag, gjorde Tommys mor i stand en tallerken med kjøtt, poteter og saus til Gamle Bob. Noen ganger innbefattet dette også Tommys mors berømte lagkake med lag av rosa, grønn og hvit kake og sjokoladeglasur. Det var Tommys jobb å levere middagen til Gamle Bob.

Til å begynne med forsto ikke Tommy hvorfor han ikke kunne spise først og deretter gå med tallerkenen. Men han klaget aldri. Han løp hurtig ned til Gamle Bobs hus og bar forsiktig den fulle tallerkenen. Deretter ventet han ivrig mens Gamle Bob langsomt kom til døren.

Så byttet de to tallerkener – Bobs rene tallerken fra søndagen før og Tommys tallerken breddfull av mat. Deretter pleide Bob rekke frem en mynt som betaling for vennligheten.

Tommys svar var alltid det samme: “Jeg kan ikke ta imot pengene. Mor kom til å gi meg juling.”

Den gamle herremannen pleide klappe Tommys blonde hår og si: “Gutten min, du har en fantastisk mor. Hils henne og si takk.” Når Tommy fortalte sin mor om komplimenten fra Gamle Bob, ble øynene hennes blanke av tårer.

Å vise nestekjærlighet, gi uselvisk til andre, sette andre først og være en god venn og god nabo var viktig i familien Monsons hjem. Dette har blitt kjennetegnet på president Monsons liv.