Aldersgrense-regelen

Ethan stirret på de fargerike videospill-omslagene som fylte hyllene. Foreldrene sa han kunne velge seg ut ett spill som bursdagspresang, og det var så mange å velge mellom! Ethans blikk hoppet fra et kjørespill til et eventyrspill til et dansespill. Til slutt valgte han kjørespillet og ga det til sin far.

“Fant du et du liker?” spurte far.

“Jeg tror jeg vil ha dette kjørespillet,” sa Ethan.

“Ser gøy ut,” sa far. “Hvilken aldersgrense har det?”

Ethan snudde omslaget. Han visste at han bare kunne spille spill med visse aldersgrenser. Da han fikk datamaskinen, snakket foreldrene med ham om viktigheten av å følge familiens regel om aldersgrenser for videospill. Ethan visste at mange spill hadde dårlige ting i seg, og han ønsket å være lydig.

Ethan fant aldersgrensen på omslaget og viste den til pappa. “Det passer for alle,” sa han.

“Flott,” sa pappa. “La oss gå og betale for det. Gratulerer med dagen, Ethan!”

“Takk, pappa.” Ethan gliste og gledet seg til å komme hjem og prøve det nye spillet.

Et par dager senere gikk Ethan hjem til sin venn Chase for å spille. Han og Chase var i samme Primær-klasse, og de spilte mye sammen. Ethan tok med seg sitt nye videospill.

“Hei, Ethan,” sa Chase da han åpnet døren. “Kom inn. Jeg har et nytt videospill vi kan spille!”

“Jeg også!” sa Ethan, og holdt frem spillet sitt.

Guttene slo seg ned i foran datamaskinen, og Chase satte i spillet sitt. Tittelen blinket over skjermen, og det samme gjorde aldersgrensen. Ethan stivnet. Det var en aldersgrense som han ikke fikk lov til å spille.

Chase navigerte ivrig gjennom menyene med kontrollen sin og startet spillet. Ethan så ikke noe dårlig ennå. Han klikket med sin egen kontroll for å bevege figuren sin i spillet. Det var moro, men jo lenger han spilte, jo mer utilpass følte han seg. Han hadde ennå ikke sett noe dårlig, men han ønsket å følge sin families regel.

“Du Chase, jeg får ikke lov til å spille spill med denne aldersgrensen,” sa Ethan.

“Å, det går bra,” sa Chase. “Det er ikke noe dårlig i det.”

“Er du sikker?” spurte Ethan.

“Ja,” sa Chase. “Familien min spiller det. Jeg tror det har fått feil aldersgrense.”

Akkurat da stakk Chases mor hodet inn i rommet. “Hei, gutter,” sa hun. “Er alt i orden?”

Ethan svelget hardt. “Hei, søster Murphy,” sa han. “Det er bare det at jeg ikke får lov til å spille videospill med denne aldersgrensen.”

“Jeg fortalte ham at det ikke var noe dårlig i det,” sa Chase.

Chases mor vinket hånden. “Ikke bekymre deg, Ethan,” sa hun. “Jeg vet at mange av spillene med den aldersgrensen ikke er bra, men jeg er sikker på at moren din ville latt deg spille dette.” Hun smilte og gikk så ut av rommet.

Chase fortsatte å spille, men Ethan la fra seg kontrollen. “Chase, kan vi ikke spille kjørespillet jeg tok med meg?” spurte Ethan.

Chase trakk på skuldrene og fortsatte å stirre på skjermen. “Nei, jeg vil heller spille dette.”

Ethan reiste seg stille og gikk inn på Chases rom, hvor han fant noen lekebiler å leke med. De var ikke like morsomme som videospillet hans, men Ethan følte godt med å vite at han fulgte sin families regel.