Fristet til å lyve

Møtehuset vårt i Nigeria ligger nær en skole hvis rektor ikke vil ha noe å gjøre med Kirken. Ved én anledning ba rektoren en lærer om aldri å komme tilbake til skolen etter å ha funnet ut at læreren var en siste-dagers-hellig. Et medlem av Kirken som meldte seg frivillig til å besøke og forklare Kirkens misjon, ble avfeid.

Som selger for laboratoriums- og medisinsk utstyr, besøker jeg ofte skoler og sykehus i jobben. Etter en dårlig måned hadde jeg ikke noe valg, annet enn å besøke denne skolen. Min plan var å selge produktet mitt og dra, i håp om at rektor ikke ville finne ut at jeg var medlem av Kirken. Ånden fortalte meg imidlertid at hun ville ønske å vite om min religion.

Mitt møte med lederen for skolens naturfagavdeling gikk bra, og han tok meg med til rektor for betaling. Etter å ha fylt ut sjekken, begynte hun å stille spørsmål for å bli bedre kjent med meg. Da hennes spørsmål ble personlige, begynte jeg å føle ubehag. Så stilte hun spørsmålet jeg hadde bedt om at hun ikke ville stille: “Hvilket trossamfunn er du medlem av?”

Jeg ble fristet til å lyve, ta sjekken min og gå fordi jeg så sårt trengte salget. Men jeg følte at jeg skulle fortelle henne sannheten. Tross alt hadde de tidlige hellige opplevd verre enn denne lille prøven på min tro.

Med fornyet mot, så jeg henne rett inn i øynene og sa: “Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.” Så bar jeg vitnesbyrd. Til min overraskelse smilte hun, sa vi alle tilber den samme Gud og ga meg sjekken.

Idet jeg dro, kom følgende skriftsted til mitt sinn: “Nå var dette en stor prøvelse for dem som var faste i troen. Likevel var de standhaftige og urokkelige i å holde Guds bud, og de bar med tålmodighet alle de forfølgelser de ble utsatt for” (Alma 1:25).

Jeg var glad for ikke å ha skuffet min himmelske Fader eller meg selv. På grunn av denne erfaringen, bestemte jeg meg for alltid å være en god salgsrepresentant. Men først og fremst forpliktet jeg meg til alltid å være en god representant for Jesu Kristi evangelium.