2013
Velsignet av vårt matvarelager
Februar 2013


Velsignet av vårt matvarelager

Bruce Richards, Illinois, USA

Min hustru Brittney og jeg begynte å kjøpe mat til lagring tidlig i vårt ekteskap. I de første månedene etter bryllupet, kjøpte vi noen få varer til lagring hver gang vi handlet dagligvarer. Ved å legge til litt om gangen, ble det etter hvert et brukbart matvarelager. Vi visste ikke når vi ville trenge å bruke det, men vi visste at det var viktig.

Ett år inn i ekteskapet flyttet vi til den andre siden av landet for å studere, og vi tok matvarelageret med oss. Økonomisk var det vanskelig. Vi hadde brukt alle sparepengene på bolig, og Brittney hadde ingen inntekt som assistentlærer. Vi var avhengige av min assistentlønn i masterstudiet for å betale regninger, men den rakk ikke langt.

Vår økonomi tok en ny vending til det verre den andre natten i vårt nye hjem. Brittney våknet opp med alvorlige magesmerter, og da de ikke avtok etter flere timer, dro vi til sykehuset. Hun fikk blindtarmen fjernet senere samme dag.

Etter at hun hadde kommet seg, satte vi oss ned for å sette opp et budsjett. Da vi beregnet de neste fire måneders regninger – som inkluderte den akutte operasjonen – oppdaget at vi fremdeles kunne klare oss uten å sette oss i gjeld. For å få det til, kunne vi imidlertid ikke bruke mer enn $ 25 i måneden på dagligvarer. Det var om lag en fjerdedel av hva vi var vant til å bruke.

Matvarelageret vi hadde akkumulert i løpet av det siste året, ble uvurderlig. Det var nok til å dekke våre grunnleggende behov i fire måneder, og vi brukte de budsjetterte $ 25 til å kjøpe melk og andre ferskvarer. Vi spiste ingen flott mat, men vi gikk ikke sultne.

Ved at vi levde sparsommelig og tjente andre villig, fikk vi andre velsignelser. En av mine medstudenter fullførte sine studier og ba oss om å hjelpe familien hans å flytte. Mens vi hjalp til, spurte han om vi hadde lyst på maten som var igjen i fryseren. På grunn av hans godhet, hadde vi nå kjøtt til å supplere matvarelageret vårt.

Herren velsignet oss fordi vi hadde lagret mat, betalt vår tiende og vist vilje til å tjene. Vi klarte oss gjennom disse månedene uten å låne penger. Etter dette semesteret fikk min hustru en heltidsjobb, og vi hadde råd til å bruke mer penger på dagligvarer. Vi bygget opp matvarelageret igjen, og vi blir stadig velsignet når vi adlyder Herrens bud.