Jeg snakket til Gud som en venn

Da jeg var ung, var jeg veldig sjenert, og det var vanskelig for meg å få venner. Jeg ba mye til Gud om at jeg måtte klare å overvinne min frykt og min sjenerthet. Jeg ba til ham som en venn. Ingen lærte meg å gjøre det – jeg trengte bare virkelig å snakke med noen. Jeg hadde ikke venner, så jeg fant en ved å snakke med ham.

Så møtte jeg misjonærene. De ga meg en Mormons bok, og jeg begynte å lese den. Da jeg leste 3 Nephi 17, gjorde det sterkt inntrykk på meg at Jesus tok de små barna til seg og ba for dem. Jeg visste at dette var den rette måten å be på.

Jeg bestemte meg for å lese alle skriftstedene om at Jesus Kristus ber. I Lukas 3:21, etter at Johannes døpte ham, ba Jesus til vår himmelske Fader, og himmelen åpnet seg. Da jeg leste dette, visste jeg at jeg ønsket å be på en måte som ville åpne himmelen for meg også.

Noen ganger er jeg trøtt, og har ikke lyst til å be. Men så husker jeg hvordan Jesus ba. Jeg prøver å være ærlig og oppriktig i min bønn, slik at himmelen kan åpne seg for meg også.

Noen ganger er bønnene mine korte fordi jeg ikke kan finne ord for å uttrykke meg godt. Jeg har bare en masse følelser, og jeg sier: “Du vet hva jeg prøver å si. Vær så snill å hjelpe meg.”

Noen ganger når jeg ber for maten, husker jeg at selv i denne lille bønnen kan himmelen bli åpnet. Jeg prøver å glemme verden og få kontakt med vår himmelske Fader. Og på en svært ydmyk måte sier jeg ting som kommer fra hjertet.

Når jeg føler fred og trøst, vet jeg at himmelen er åpen for meg.

Da misjonærene hadde undervist familien min om evangeliet, ble mor, en søster og jeg døpt. Men far, min bror og min andre søster ble ikke medlem av Kirken. Jeg ønsket virkelig at far skulle bli medlem av Kirken. Jeg fastet, og hver dag ba jeg om at far måtte ta imot evangeliet og bli døpt.

Jeg visste at jeg måtte be for far, men jeg visste også at jeg måtte vente på Guds svar. Noen ganger sier han: “Nei, ikke ennå.” Til slutt lyttet og forsto far, og han ble døpt.

Hvis din mor eller far ikke er medlem av Kirken ennå, snakk med din venn – din himmelske Fader. Be om at han må røre ved din mor eller fars hjerte. Snakk med ham ydmykt og ærlig, på en måte som er oppriktig. Men så må du slappe av. Han har kontrollen. Han vet hvordan han skal gjøre det. Han kjenner din far og mor bedre enn du gjør. Han vet hvordan han kan nå dem.

Ta det helt med ro. Du har en venn. Be med hjertet, og vår himmelske Fader vil høre deg. Himmelen vil bli åpnet. Han kjenner deg og vil velsigne deg.