Min mors brudekjole
Angélica Flores Algaba, Querétaro, Mexico
Jeg var en liten jente første gang jeg så min mors brudekjole. Den var omhyggelig innpakket i en eske, og jeg husker at mor varsomt pakket den ut så jeg kunne få se den. Den var så vakker! Jeg ønsket så inderlig å bruke denne kjolen på min bryllupsdag.
Mor la den varsomt tilbake og lovet å låne meg den når tiden var inne. Hun sa at kjolen hadde vært en spesiell gave fra min far. Hun så svært forelsket og vakker ut på bryllupsbildene. Mor og far, som ikke var medlem av Kirken, var flotte mennesker.
Jeg lærte om Kirken da jeg møtte mannen som skulle bli min ektemann. Dette møtet var uvanlig, for selv om han ikke var aktiv i Kirken, kom vi inn på historien om det første syn. Jeg syntes historien var fantastisk, men jeg var ikke klar til å akseptere den.
Da vi hadde gått på stevnemøter i 16 måneder, gikk drømmene mine i oppfyllelse da jeg tok på meg mors brudekjole med det lange slepet og gikk opp kirkegulvet til min forlovede. Jeg var også svært forelsket. Mange sa at jeg var prikk lik mor da hun giftet seg.
Årene gikk, og vi fikk to sønner. Da min mann forsøkte å komme tilbake til Kirken, sto jeg i veien for ham. Selv om jeg ikke var aktiv i den kirken jeg tilhørte i min ungdom, hadde jeg vanskelig for å godta en annen kirke.
Dette forandret seg til slutt etter 19 års ekteskap. Min mann begynte å gå i kirken igjen, og noen uker senere begynte jeg å gå sammen med ham. Mitt vitnesbyrd vokste raskt, og jeg ble døpt og bekreftet. Ikke lenge etterpå var mitt største ønske å forberede meg til å bli beseglet til min mann i templet.
Da den store dagen for vår besegling kom, hadde jeg igjen min mors hvite kjole på meg. En venn i Kirken hadde tilpasset den slik at den kunne brukes i templet. Jeg har brukt den der siden den gang.
Da far hadde gått bort og mor lå på sitt siste, var hun ennå ikke klar til å godta den gjenopprettede kirke. Men jeg fortalte henne mange fantastiske ting om gjenopprettelsen. Jeg fortalte henne også at når hun gikk gjennom sløret, ville hun få høre det sanne evangeliums budskap. Jeg lovet henne at etter et år ville jeg bruke kjolen vår på hennes vegne slik at hun stedfortredende kunne motta templets ordinanser og bli beseglet til min far. Og det gjorde jeg.
Kjolen er gammel nå, og jeg vet at jeg en dag vil bli nødt til å legge den bort. Men frem til den dagen kommer, vil jeg fortsette å bære den med kjærlighet – til min mann, til mor og far, til familiemedlemmer jeg har vært stedfortreder for i templet, til det sanne evangelium, til mine hellige pakter og til min himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus.