Hva vet vi om livet etter døden?
“Når en mann dør, lever han da opp igjen?” Ja! Men hva så?
Gjennom alle tider har utallige mennesker stilt samme spørsmål som Job: “Når en mann dør, lever han da opp igjen?” (Job 14:14). Å kunne rope “Ja!” som svar på et slikt spørsmål, er det store privilegiet for dem som har et vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans oppstandelse.
Likevel er det mange rundt oss som går gjennom dette liv “uten Gud i verden” (Efeserne 2:12), og må navigere mellom forskjellige fakta og oppfatninger om døden. For det første har de det de selv kan se, den “bitre virkeligheten” at døden er universell og absolutt – de har aldri sett noen komme tilbake. Men så finnes det hyppige rapporter om nær døden-opplevelser, med bemerkelsesverdige likheter seg imellom. Og så er det den kjensgjerning at menneskenes kulturer over hele verden alltid har hatt en oppfatning om en eller annen form for liv etter døden, en annen likhet som man gjerne skulle hatt en forklaring på.
Men vissheten om at livet ikke ender ved døden, kommer fra Gud, som har åpenbart det fra begynnelsen av gjennom en rekke vitner, blant annet profeter, apostler og ikke minst Den hellige ånd.
Fra begynnelsen av
Frelsesplanen ble første gang undervist på denne jorden til Adam og Eva, våre første foreldre. De lærte om Jesu Kristi evangelium og hvordan vi kan vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet – og de forsto at å vende tilbake innebar at vi hadde vært hos ham før. Helt fra begynnelsen av visste altså Adam og Eva uten tvil at dette liv ikke er alt som finnes. De visste – og underviste sine barn – at på grunn av Jesu Kristi forsoning ville de oppstå etter dette liv, og motta evig liv hvis de var lydige (se Moses 5:10–12).
Ikke-religiøse teorier antar at troen på et liv etter døden er et uavhengig resultat av et slags universelt psykologisk behov. Den utbredte oppfatningen om et liv etter døden skyldes imidlertid en form for nedarvet eller kollektivt minne (om ikke et førjordisk minne) om det som ble åpenbart i begynnelsen og deretter ble overlevert fra generasjon til generasjon. Det president Joseph F. Smith (1838–1918) en gang sa om noen vanlige religiøse handlemåter, gjelder også vanlige oppfatninger om for eksempel livet etter døden: “Kunnskapen om [det]… ble utvilsomt bragt med av Adams etterkommere til alle land, og fortsatte … gjennom Noah … til hans etterkommere og spredte seg ut i alle nasjoner” (“Discourse,” Deseret News, feb. 19, 1873, 36).
Med andre ord er tanken om et liv etter dette så universell fordi dens opprinnelse sammenfaller med selve menneskehetens opprinnelse.
Tydelige og viktige sannheter
Som siste-dagers-hellige kan vi bidra til å bringe håp til dem som lever uten Gud i verden, ved frimodig å bære vårt vitnesbyrd om sannheten om vår tilværelse: Døden er ikke enden. I tillegg kan vi besvare mange spørsmål om livet etter døden på grunn av de klare og verdifulle sannheter i det gjengitte evangelium som har blitt åpenbart. Her finner du korte svar på noen slike spørsmål.
Hva skjer med oss rett etter døden?
På dødstidspunktet forlater ånden kroppen og trer inn i åndeverdenen (se Jakobs brev 2:26; Alma 40:11).
Hva er ånden vår?
Åndelegemet ser ut slik det gjorde i det førjordiske liv – en menneskekropp i en fullkommen voksen skikkelse (se Ether 3:16; Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph F. Smith [1998], 131–32). Etter døden vil ånden ha de samme holdninger, lyster og ønsker vi hadde på tidspunktet for vår fysiske død på jorden (se Alma 34:34).
Hva er ånd?
Ånd er en form for materie, bare “finere og renere” (L&p 131:7).
Hvordan er åndeverdenen?
Det er to hovedtilstander, eller inndelinger, blant åndene i åndeverdenen – paradis og åndenes fengsel. Rettskafne ånder går til paradis, som er “en hvilens tilstand, en fredens tilstand hvor de skal hvile fra alle sine vanskeligheter og fra all bekymring og sorg” (Alma 40:12). Ånden til personer som ennå ikke har mottatt Jesu Kristi evangelium, sies å være i åndenes fengsel (se 1 Peter 3:18–20). De kan fortsatt velge mellom godt og ondt, og ta imot eller forkaste evangeliet. Åndene i paradis kan forkynne evangeliet for dem (se L&p 138). For dem hvis ånd og legeme er adskilt i lang tid, kan denne adskillelsen fortone seg som “et fangenskap” (L&p 45:17; 138:50).
Hva er himmelen?
Med himmelen forstår vi vanligvis stedet der Gud bor, og hvor rettferdige mennesker til slutt kan bo. I denne forstand er det forskjellig fra paradis i åndeverdenen.
Hva er helvete?
I Skriftene kan helvete bety to ting: (1) “En midlertidig bolig i åndeverdenen for dem som var ulydige i jordelivet” eller (2) “det permanente sted for dem som ikke blir forløst ved Jesu Kristi forsoning” (Veiledning til Skriftene, “Helvete,” scriptures.lds.org). I en generell forstand er det den åndelige tilstanden til dem som har forkastet evangeliet. Joseph Smith sa: “Den store lidelsen i åndenes verden… er at de vet at de ikke vil få del i den herligheten som andre får del i, og som de selv også kunne ha fått del i, og derfor er de sine egne anklagere” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 224).
Hva er oppstandelse?
Oppstandelse er gjenforeningen av ånd og legeme i en fullkommen, udødelig tilstand (se Alma 11:43).
Hvem vil oppstå?
Alle mennesker som har levd på jorden, vil oppstå (se 1 Korinterbrev 15:22; Alma 11:44).
Når vil vi oppstå?
Menneskene vil oppstå til forskjellige tider. Jesu Kristi oppstandelse innledet den første oppstandelse, eller de rettferdiges oppstandelse. Noen rettferdige mennesker har allerede oppstått siden den gang. Etter Jesu Kristi annet komme vil mange flere rettferdige mennesker oppstå. I tusenårsriket vil andre gode mennesker oppstå. Etter tusenårsriket vil de ugudelige oppstå. (Se L&p 76:32–112; 88:97–101.)
Hvordan ser et oppstandent legeme ut?
Et oppstandent legeme er kjøtt og ben (se Lukas 24:39), udødelig (se Alma 11:45), fullkomment (se Alma 11:43), herlig og vakkert. “Det finnes ikke noe som er vakrere å se på, enn en oppstanden mann eller kvinne” (President Lorenzo Snow [1814–1901], The Teachings of Lorenzo Snow, red. Clyde J. Williams [1996], 99).
Hva skjer med oss etter oppstandelsen?
Når alle mennesker har oppstått og tusenårsriket er over, vil vi bli ført inn i Guds nærhet for å bli dømt etter våre ord, gjerninger, tanker og ønsker (se Åpenbaringen 20:12; Alma 12:14; L&p 137:9). Jesus Kristus vil være vår dommer (se Johannes 5:22, 27–29; Romerne 14:10).
Hva skjer etter den endelige dom?
Etter den endelige dom vil vi motta en av de følgende evige belønninger:
Det celestiale rike: Hjemmet til vår himmelske Fader, Jesus Kristus og alle dem som har kvalifisert seg til evig liv ved å inngå og holde alle evangeliets pakter (se L&p 76:50–70).
Det terrestriale rike: Hjemmet til gode mennesker som ikke tok imot Jesu Kristi evangelium i jordelivet, men mottok det i åndeverdenen, eller som ikke var tapre i vitnesbyrdet om Jesus Kristus i dette liv (se L&p 76:71–80).
Det telestiale rike: Hjemmet til dem som var ugudelige og ikke tok imot Jesu Kristi evangelium, og som ikke oppsto før etter tusenårsriket (se L&p 76:81–89).
Uendelig straff: Den endelige tilstanden til fortapelsens sønner, så vel som djevelen og hans engler (se L&p 76:31–49).
Hva kommer menneskene til å gjøre i det celestiale rike?
De som arver den høyeste grad i det celestiale rike, vil bli opphøyet, noe som betyr at de vil få evig liv, bli som vår himmelske Fader og motta alt som Faderen har. Å bli som vår himmelske Fader innebærer å tilegne seg hans fullkomne egenskaper, herunder kjærlighet og tjeneste.1 Det innebærer også å ta del i hans gjerning og herlighet, som er “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Opphøyelse omfatter å være beseglet i ekteskap i all evighet, leve i en evig familie og få evige åndebarn. (Se L&p 76:59, 62; 130:2; 132:19–23.)
Hva kommer menneskene til å gjøre i de andre rikene?
Menneskene i de andre rikene vil være engler, som “er hjelpende tjenere for å betjene dem som er verdig en langt større, ja, en overmåte stor og evig herlighet” (L&p 132:16). De vil ikke være gift eller få åndebarn (se L&p 131:1–4; 132:16–17).