Vi arbeidet oss gjennom familiens prøvelser
Illustrasjoner: Melissa Manwill
Tiden etter at mor og far ble skilt var en vanskelig periode av livet mitt. Å gå i kirken fikk meg vanligvis til å føle meg bedre, men det gjorde vondt å høre taler om familier fordi jeg ikke trodde jeg hadde en.
Mor var mindre aktiv og hadde giftet seg på nytt. Far var ateist og bodde sammen med en annen kvinne. Begge hadde barn med sine nye partnere, og jeg følte meg som en byrde – en tabbe – som om jeg ikke betydde noe.
Så jeg begynte å be, lese i Skriftene og meditere, og jeg prøvde å fortsette å gå i kirken. Men jeg kunne ikke annet enn å undres: Hva skulle jeg gjøre i det neste liv uten at min familie var beseglet i templet?
Svarene kom ikke med en gang, men de kom. Jeg slo opp definisjonen av familie og leste skriftsteder om emnet, og jeg begynte å se den lysere siden av saken. Istedenfor å tenke på at jeg ikke hadde noen familie, fant jeg ut at jeg kunne bidra til å bringe Guds barn inn i Kirken som misjonær. Jeg lærte å utøve tålmodighet og å være et lys. Jeg prøvde å forbedre meg. Jeg har også innsett at uten en familie som min, ville jeg kanskje ikke ha utviklet den troen jeg har, og jeg ville ikke verdsette kyskhetsloven og frelsesplanen slik jeg gjør nå.
Jeg har begynt å forstå at jeg har en familie, og jeg er takknemlig for min nye og større familie. Det har vært vanskelig, men jeg bekymrer meg ikke for hva som vil skje med familien min etter døden. Jeg stoler på Gud, og han vet hvorfor vi ikke er beseglet. Han vet hvor høyt jeg elsker dem og hva som er best for meg. Vi kan ikke forstå alt, så det er viktig å ha tro på at Gud vil støtte oss og hjelpe oss å vite at alt vil ordne seg.