Eksempler på tro
Phan Phon
Phnom Penh i Kambodsja
Phan Phon og hans hustru er nøye med å undervise sine barnebarn i evangeliet. Jesu Kristi evangelium hjalp familien å se fremover etter tragedien det var å miste hjemmet sitt i brann.
Da Phans hjem begynte å brenne, var de tre barnebarna det eneste han klarte å redde. Alt annet brant ned til grunnen. Phan ble sint på naboen som forårsaket brannen. Da sinnet hans spredte seg til hans familie og naboer, skjønte Phan at han måtte tilgi.
Leslie Nilsson, fotograf
Da jeg hørte eksplosjonen, spurte jeg min hustru: “Hva var det for en lyd?”
Hun sa: “Kanskje naboen brenner noe.”
Så hørte jeg en ny eksplosjon. Noen i nabohuset sa: “Det er et hus som brenner bak huset ditt!”
Vi gikk for å hente litt vann, men vi klarte ikke å slukke brannen. Brannen spredte seg til huset mitt. Jeg løp inn i huset for å hente mine tre barnebarn. Røyken veltet ut gjennom vinduene, men jeg tenkte ikke på noe annet enn mine barnebarn. De er det viktigste jeg har. Jeg dro fra alt annet som var der inne.
Vi kom oss ut, og vi kunne ikke gjøre noe annet enn å se huset brenne. Brannvesenet kom ikke tidsnok fordi veien til huset vårt var for smal. Huset mitt var gammelt, og det brant fort. Jeg sto sammen med min hustru og mine barnebarn og så det brenne.
Da huset hadde brent ned, følte jeg håpløshet. Jeg visste ikke hva som kom til å skje. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å finne et nytt sted å bo. Dagen etter brannen knelte vi i bønn og ba Herren vise oss veien og velsigne oss med å finne et nytt hjem. Jeg gråt mens jeg ba til Herren, men jeg stolte på at han ville hjelpe meg.
Til å begynne med var jeg sint på naboen som forårsaket brannen. Jeg ønsket at han skulle få svi for det som hadde skjedd. Familien min og naboene som ble rammet av brannen, var også sinte og ønsket å sende et brev til kommunen for å gjøre vedkommende som forårsaket brannen, juridisk ansvarlig for det som skjedde. De ba meg om å undertegne brevet, men jeg ville ikke.
Jeg innså at naboen min var fattig, akkurat som meg. Han startet ikke brannen med vilje. Han ville komme i vanskeligheter hvis jeg tvang ham til å betale, og jeg ville fremdeles føle hat. Jeg husket Herrens ord om at vi skal elske vår neste. Jeg følte at jeg skulle tilgi.
Da jeg bestemte meg for å tilgi, følte jeg fred.
Jeg sa til alle som var rammet av brannen, at jeg ønsket å tilgi. Med unntak av én familie, bestemte alle seg for å gjøre samme. De ville ikke gjøre ham ansvarlig for det som hadde skjedd.
Naboen min ble glad for at jeg tilga ham. Familien min er også lykkeligere. Når jeg ser dette, er jeg også lykkelig.
Medlemmer og naboer bidro med alt de kunne for å hjelpe familien min. Jeg fikk en mengde ris og delte det med andre. De spurte meg hvorfor jeg gir når jeg er i en vanskelig situasjon. Jeg sier at når jeg tjener andre, tjener jeg Herren. Jeg ønsker å gi til ham fordi han har utført mange mirakler i mitt liv. Vi har et vakkert hjem, bedre enn det som brant ned.
Phans sinne overfor naboen som forårsaket brannen, ble erstattet med fred da han husket Herrens ord. Phan er takknemlig for veiledningen han mottar fra Skriftene.
Da hjemmet hans brant ned, kunne ikke Phan tenke på annet enn sine barnebarn. Phan elsker familien sin. “De er det viktigste jeg har,” sier han.