2019
Min beste arbeidsdag noensinne!
Juli 2019


Min beste arbeidsdag noensinne!

Når du lærer å bli glad i og verdsette arbeid, vil du også finne en stor kilde til glede.

Bilde
apron, bread, baking hat

Fotografier: Getty Images

For noen år siden befant jeg meg i et auditorium på Churchill College ved University of Cambridge i England på et årlig møte for det selskapet jeg jobbet for. Ved denne anledningen hadde jeg det privilegium å motta en pris på vegne av mitt arbeidslag for det fremragende arbeidet vi hadde utført det året. Prisen ble utdelt av selskapets globale leder og konsernsjef.

Mens selskapets ledere fra hele verden, som representerte 80 000 ansatte, klappet i hendene og roste oss for det vi hadde oppnådd, tenkte jeg: “Dette må være min beste arbeidsdag noensinne!” Stemningen og følelsen i det øyeblikket var elektrisk.

Vi delte et brød

Men så husket jeg tilbake på min første arbeidsdag nesten 40 år tidligere. Min far eide et bakeri og bakte brød som ble distribuert til mange små markeder i byen vår i det sydlige Brasil. Da jeg var et lite barn, insisterte jeg hele tiden på at faren min måtte ta meg med på arbeidet. En dag sa han endelig ja!

Moren min sydde et lite hvitt forkle og en bakerlue til meg, og min far og jeg dro av sted til bakeriet. Sammen blandet og forberedte vi deigen, formet deigen til brød og satte brødene inn i mursteinsovnen. Da brødene var ferdig stekt, brukte vi en lang spade av tre som vi forsiktig tok dem ut med. Vi ventet en liten stund, deretter delte vi et brød mens det fortsatt var varmt. Det smakte vidunderlig!

Ved nærmere ettertanke besluttet jeg at det å motta en pris på Cambridge var min nest beste arbeidsdag. Den beste og lykkeligste arbeidsdagen var i mye enklere kår: I et lite bakeri uten publikum eller stående applaus. Det var bare meg og faren min. Den dagen lærte han meg å bli glad i og verdsette arbeid og hjalp meg til å føle gleden ved å lage noe fra bunnen av med mine egne hender. Jeg lærte at hardt arbeid er tilfredsstillende for både kroppen og sjelen.

Arbeid er en velsignelse

Da Herren sa til Adam og Eva: “I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød” (1 Mosebok 3:19), kan det virke som om han irettesatte dem. I virkeligheten ga han dem muligheten til å oppleve den glede og tilfredsstillelse som kommer ved å bli selvhjulpen, av å sørge for sine egne ønsker og behov.

Mange av oss ser på arbeid som bare en måte å timelig forsørge oss selv og vår familie på, eller kanskje som en måte å oppnå sosial status på ved å ha en flott stillingstittel. Men noe som er mye viktigere er at Gud ønsker at vi skal arbeide slik at vi kan få en sterk følelse av tilfredshet når vi fullfører oppgaver, skaper noen nytt, omformer og forbedrer noe som allerede finnes og skaper verdier i den verden vi lever i.

Når det gjelder åndelige ting, innbefatter et evangeliesentrert liv alltid arbeid. Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum har sagt: “Et innviet liv er fylt med arbeid, iblant ensformig, iblant enkelt, iblant lite verdsatt, men alltid arbeid som forbedrer, ordner, opprettholder, løfter, betjener og streber etter noe.”1

Som barn ble du antagelig spurt: “Hva skal du bli når du blir stor?” I tenårene vil dette spørsmålet sannsynligvis bli endret til: “Hva skal du studere på høyskolen?”

Entusiasme, ære og hensikt

Uansett hvilket yrke du velger, uansett hva slags arbeid du ender opp med, søk å utføre det med entusiasme, ære og hensikt. Du skulle arbeide hardt og alltid prøve å oppnå de beste resultater. Å ha denne holdningen til arbeid vil hjelpe deg til å bli timelig, følelsesmessig og åndelig stabil. Muligheten til å arbeide er en velsignelse fra Herren. Når du lærer å verdsette og bli glad i arbeid, vil du finne den glede og mening som kommer ved selvhjulpenhet.

Jeg kan fortsatt høre applausen og de oppmuntrende ordene fra publikummet på University of Cambridge, men jeg verdsetter mer minnet om min dag på bakeriet sammen med far og lukten av brødene da de kom ut av ovnen.

Note

  1. D. Todd Christofferson, “Refleksjoner over et innviet liv”, Liahona, nov. 2010, 17.