Hvordan kan jeg glede meg over kirken når jeg har problemer med folk der?

Jeg kan ikke kontrollere menneskene rundt meg, ikke engang andre medlemmer, men jeg kan kontrollere meg selv og hvordan jeg reagerer på situasjonene. Jeg innså at det å gå i kirken var mellom meg og Gud, ikke mellom meg og noen andre. Jeg minnet meg selv på at det ikke var rettferdig overfor Gud eller meg selv å slutte å etterleve evangeliet.

Vi har alle forskjellig bakgrunn og forskjellig oppdragelse. Man vet aldri hva folk gjennomgår.

Du burde ikke gå i kirken på grunn av en person. Du burde gå på grunn av din tro på Kristus. Jeg vil også anbefale å snakke med biskopen.

Jesus Kristus sa: “Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre … Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler” (Johannes 13:34-35). Dette hjalp meg å forstå at jeg må elske andre uansett hvem de er, akkurat slik Frelseren elsker meg, selv med alle mine ufullkommenheter og feiltrinn.

Selv om jeg har strevet med sårede følelser eller bitterhet forbundet med medlemmer av Kirken, har jeg innsett mer og mer hvor mye folk der bryr seg om meg. Det har hjulpet meg å glede meg over kirken på grunn av gleden som menighetsfamilien gir meg. Det vil alltid være folk der som er glad i deg.