Åndelige briller, eksempler og prioriteringer kirken

Jeg valgte Helse og Oppvekst da jeg skulle velge linje på videregående skole. En av de aller første tingene vi lærte var å ha et helhetlig menneskesyn. Det vil si at alle mennesker ikke bare er en kropp, men har flere sider og behov. Det er fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behov. Alle disse behovene må dekkes for at man skal ha en god helse. For meg så ga dette veldig mye mening.

Hvis jeg er i dårlig humør, kan det være at de fysiske behovene mine ikke er blitt dekket. Som for eksempel at jeg ikke har spist nok mat, eller fått nok søvn. Eller det kan være at jeg ikke har fått nok åndelig påfyll og det er lenge siden jeg har kjent på den gleden som Ånden kan gi meg.

Mat og søvn eller åndelig påfyll kan begge gi energi på hver sin måte. Så det er viktig at vi alle passer på alle de behovene vi har som mennesker for å opprettholde helsen vår. Får vi ikke nok søvn så har vi ikke god fysisk helse. Føler vi oss ikke trygge, har vi ikke god psykisk helse. Får vi ikke kontakt med andre mennesker har vi ingen god sosial helse. Hvis vi ikke finner noen mening med livet, har vi ingen god åndelig helse. Alle disse faktorene påvirker hverandre og er viktige på hver sin måte for at vi skal ha en god helse.

Jeg skal være ærlig og innrømme at i det siste har jeg ikke vært noe god på å ha en god åndelig helse. Det å prioritere tid til det jeg vet betyr noe og som gir meg ekte glede. Før fikk jeg alt direkte servert på Seminar, i Unge Kvinner, på aktiviteter og på søndagen. Jeg var gjerne i kirken seks eller syv dager i uken. Nå jobber jeg på sykehuset som lærling og lever turnus-livet. Det betyr at jeg jobber variert; både dager, kvelder og helger. Jeg går ikke lenger på Seminar, og må jobbe hver tredje søndag. Jeg får nesten aldri vært med på Institutt eller hjemmeaften med de andre Unge Voksne.

Dette er jeg ikke vant til i det hele tatt. Hele livet mitt har jeg fått lekser, taler og åndelige tanker rett i fleisen. Men nå merker jeg hvor mye mer jeg må stå på egne ben for å ha mitt eget vitnesbyrd. For at jeg skal få åndelig påfyll må jeg gjøre en egen innsats. Jeg merker også hvor glad jeg er i menigheten min, og hvor mye jeg savner å være i kirken når jeg ikke får muligheten til det.

Alle dere i menigheten er store eksempler for meg. Dess eldre jeg har blitt, jo mer har jeg sett hvor mye fint dere gjør. Jeg prøver å se hva jeg kan lære av dere andre for å bli mer lik Kristus.

En av de som er gode eksempler for meg er for eksempel min gode og flittige morfar. Grunnen til at jeg ser opp til ham er først og fremst fordi jeg er ganske lav, og han er høy, men viktigere enn høydeforskjellen er måten morfar alltid har gjort så mye for andre mennesker. Han gjør små ting her og der uten at folk er klar over det. Han er ikke ute etter å vise alle hvor god han er er og hvor snill han kan være. Men han gjør det i det stille. Han går og snakker med folk som trenger det, i det stille. Han gjør tjenester for andre, i det stille. Og det han gjør, gjør han alltid skikkelig.

Jeg parkerer hjemme hos mormor og morfar hver dag når jeg går på jobb, fordi de bor så nærme sykehuset. Her om dagen så jeg at morfar hadde skrapt all isen av bilen min, etter en lang dag på jobb. Men han sa ingenting. Sånne småting kan gjøre og bety så mye. Slike ting får meg til å tenke på små tjenester som ikke blir lagt merke til. Hver gang jeg prøver å skryte litt til morfar, så sier han ingenting og prøver å bytte samtaleemne med en gang. Hvem liker vel ikke å få litt skryt eller høre noe postitivt om seg selv? Jo, morfar.

Dette er virkelig noe jeg kan lære noe av. For jeg tror nok at jeg er litt for glad i å høre at jeg er flink og å få skryt av andre.

I hverdagen er det så viktig å se rundt oss med våre åndelige briller. Å se hverdagen og hverandre på en annen måte. Det er så lett å glemme hverandre, og bare tenke på oss selv. Det er fint å ha eksempler som vi har lyst å lære av og bli som. Det viktigste eksemplet er selvfølgelig Jesus Kristus. Som en av mine andre helter, nemlig Ole Brumm har sagt: “Din storhet er ikke hva du har, men hva du gir”.

Det er så mye man kan gi i hverdagen som kan bety mye for andre: Det å høre på noen når de trenger det, å fortelle noen at du er glad i dem, å gjøre tjenester for dem, å prioritere å bruke tid på dem.

Jeg synes det er viktig å tenke på hva du synes er viktig å prioritere i hverdagen. Det er så lett å henge seg opp i alle små ting og tenke på masse tull og faktisk glemme det som er viktig og som faktisk betyr noe. Dette er noe jeg kan være dårlig på, og som jeg har lyst å bli bedre på.

Men noe jeg alltid forsøker å prioritere tid til, er familien min. Prioriter tid med dem du er glad i. Prioriter tid sammen med dem som gir deg noe og som får frem det beste i deg. Prioriter tid til å bli en person som andre kan se opp til.

Eldste Uchtdorf har sagt: “Nå er det beste tidspunket å begynne å bli den personen du til slutt ønsker å være”.

Det å se verden med åndelige briller kan man ikke bare gjøre sånn uten videre. Jeg merker at når jeg ser verden med åndelige briller er det fordi jeg har gjort en innsats. Jeg har brukt tiden min på å gjøre det jeg vet jeg bør. Når disse rutinene med å lese i Skriftene, be personlige bønner, skrive i dagboken og så videre går litt i glemmeboken, så funker rett og slett ikke disse brillene.

Hvis disse åndelige brillene har potensiale til å funke, men jeg ikke gjør noe for å fikse det, så skjer det ikke av seg selv. Vi må passe på at brillene våre ikke knekker, knuser eller får urenheter på seg. Det er helt greit at brillene våre blir skitne i blant, eller at de får seg en liten skramme her og der, men da må vi gjøre det vi kan for å reparere dem eller pusse dem fine og blanke igjen.

Det gjør vi ved å sørge for åndelig påfyll fra våre ledere og andre gode eksempler, Den hellige ånd, Skriftene og samtaler med vår himmelske Far. Gjennom å prioritere tid til det som er viktig og faktisk betyr noe. Hvis vi bare gjør så godt vi kan, får vi så mye hjelp tilbake. Så vær et eksempel, bruk dine åndelige briller, og prioriter tid på det som er viktig.