Min splitter nye, gamle familie
Artikkelforfatteren bor nå i Utah i USA.
Hvis du lar det skje, er det ingenting evangeliet ikke kan forandre.
Illustrasjon: Lobo
Misjonærene holdt opp et bilde. “Hva ser du?” spurte de.
“En lykkelig familie,” svarte jeg.
“Er alle familier lykkelige?”
Jeg ristet på hodet. “Dere har sett familien min,” forklarte jeg.
Jeg var 16 år gammel og bodde i Brasil, der jeg hadde bodd hele livet. Misjonærene hadde undervist meg i flere uker, men ingen andre i familien ønsket å lytte. I løpet av den tiden hadde misjonærene ofte sett familien krangle og kjekle. Familien min og den smilende familien på bildet hadde ingenting til felles.
En av eldstene sa: “Kanskje din nåværende familie ikke er slik. Men du kan gjøre din fremtidige familie annerledes.”
Da vi avsluttet besøket, ba de meg igjen om å be angående det vi hadde studert. Som alltid lovet jeg ikke akkurat å gjøre det. Jeg likte det jeg følte når misjonærene besøkte meg, og evangeliet ga mening for meg. Men jeg var redd for svaret jeg kunne få. Hvis evangeliet var sant, måtte jeg gjøre mange endringer.
Et nytt valg
Etter at eldstene dro, kunne jeg ikke slutte å tenke på lykkelige familier. Vår var ikke i nærheten engang. Far var ikke i livet mitt. Mitt forhold til mor var ikke så bra. Det var bestemor som tok seg av oss, men ingen av oss oppførte oss som en familie som den misjonærene underviste om. Ingen av oss uttrykte kjærlighet til hverandre eller tilbragte mye tid sammen.
Hele livet hadde jeg lovet meg selv å bli en god far en dag. Jeg ville være den forelderen jeg aldri hadde. Men da misjonærene underviste meg, begynte jeg å innse at jeg gjorde de samme tingene som mine foreldre gjorde på min alder. Jeg var ute sent, gjorde hva jeg ville og levde som en opprører. Uten at det var intensjonen, gjentok jeg den samme historien.
Det var på tide å spørre Gud.
Da jeg endelig ba, fikk jeg svaret jeg hadde forventet hele tiden. Kirken er sann! Nå var det på tide å ta et valg.
Et nytt jeg
Bestemor måtte gi tillatelse før jeg kunne bli døpt. Hun var imot det, men jeg ga meg ikke.
“Bestemor, hvilken Leonardo foretrekker du?” spurte jeg. “Den som var ute og drakk og røykte og kom sent hjem? Eller foretrekker du den jeg er nå? Disse endringene skyldes evangeliet.”
Bestemor gikk til slutt med på det, og jeg ble døpt og bekreftet. Fra det øyeblikket begynte noe interessant å skje i familien min – noe jeg ikke var helt klar over før noen år senere.
En ny familie
Like før jeg reiste på misjon til det sydlige Brasil, deltok bestemor på stavskonferansen sammen med meg. Etterpå holdt vi et lite vitnesbyrdsmøte med familie og venner. Til min overraskelse ville bestemor si noe.
“Helt siden Leonardo sluttet seg til deres kirke, har familien min begynt å bli en ekte familie,” sa hun. Hun nevnte så hvordan hele familien hadde kommet nærmere hverandre: Vi tilbringer nå tid sammen. Vi har begynt å si “Jeg er glad i deg” til hverandre, når vi aldri har gjort det før. Kjeklingen og kranglingen har sluttet. Ekte vennskap har utviklet seg blant oss alle. Vi har hatt mer å spise og blitt velsignet med rikdom på andre områder.
Jeg hadde også lagt merke til disse endringene, men jeg hadde ikke innsett at tidspunktet kunne kobles til da jeg ble døpt.
“Jeg er kanskje ikke medlem av deres kirke,” sa hun, “men jeg er en venn av deres kirke. Og jeg vet at familien vår har blitt velsignet på grunn av Leonardos valg.”
En ny forståelse
Jeg kunne nesten ikke tro det! Men da bestemor snakket om hvordan familien hadde kommet nærmere hverandre, husket jeg plutselig bildet misjonærene hadde vist meg mange år tidligere. Den gangen tenkte jeg at min eneste mulighet til å få en lykkelig familie var med min fremtidige familie.
Men jeg tok feil. Min nåværende familie var lykkelig! Vi hadde blitt glad i hverandre.
Kanskje ingen av familiemedlemmene mine vil slutte seg til Kirken i dette livet. Men selv om de ikke gjør det, vet jeg at Gud allerede har velsignet oss på så mange måter. Jesu Kristi evangelium viser oss hvordan vi kan forbedre familien, uansett hvordan vår familiesituasjon ser ut.