Ungdom
Foto: Michael Morris
Frem til nylig hadde fotball, skole og kirke alltid vært ting jeg hadde håndtert hver for seg og forsøkt å balansere. Etter fotballsesongen hadde vi spillermøter med treneren. Han snakket med meg om lederskap og hvordan jeg kunne bli en bedre leder. Han sa noe interessant som jeg aldri hadde forventet.
Han sa: “Jeg vet at du planlegger å reise på misjon. Du er religiøs, og du er vant til å snakke om Gud. Jeg vil at du skal snakke om Gud med de andre spillerne. Det er derfor jeg er trener – for å bringe folk nærmere Gud. Jeg vil se folks liv forandre seg. Jeg tror du er en av de beste spillerne på laget til å gjøre dette. Kan du ikke snakke med noen om Gud når du får sjansen? Noen vil kanskje avvise det, men det kan forandre noens liv. Man vet aldri.”
Jeg hadde egentlig aldri forbundet idrett, skole og religion med hverandre. Men denne samtalen forbandt dem med hverandre for meg og gjorde meg begeistret og mer klar for å dele evangeliet med andre. Det fikk meg til å innse at man kan være den samme personen i fotball og på skolen og i Morgen-Seminar hjemme hos noen og likevel lykkes. Nå som jeg har forbundet dem med hverandre, har det gjort ting enklere.
Dette har hjulpet meg å forberede meg til en misjon. Jeg begynner å bli mer vant til å snakke med folk om Gud, dele evangeliet med andre og bære vitnesbyrd.
Joseph S., 17, Louisiana i USA