“Sannhets ord”, Liahona, mars 2024.
Eksempler på tro
Sannhets ord
Jeg hadde mange spørsmål, men min forlovede og Kirken hjalp meg å finne svar.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Da jeg vokste opp i en ikke-kristen kultur i Taiwan, ble jeg ikke oppdratt til å være religiøs. Jeg trodde på Gud, men jeg visste ingenting om Jesus Kristus. Min religion var min karriere og det travle sosiale livet som fulgte med den. Det omfattet mye alkohol og røyking. Jeg var også en stor kaffe- og tedrikker. Dette er en del av forretningskulturen vår.
Jeg ble kjent med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gjennom min forlovede og hans familie. Chase var amerikansk. Han han hadde vokst opp i Kirken og vært på misjon, men han var ikke aktiv den gangen. Hans eldste sønn forberedte seg imidlertid til å reise på misjon, og Chase støttet hans avgjørelse.
Under nedstengningen i forbindelse med covid-19 deltok vi på nadverdsmøtet hjemme hos Chases foreldre og så sendinger sendt fra deres møtehus. Da talene var over, velsignet Chases to sønner og delte ut brødet og vannet.
Jeg hadde mange spørsmål. Forloveden min svarte hvert enkelt tålmodig. Hvem var Jesus? Hva var denne følelsen jeg fikk i mitt hjerte hver gang vi samlet oss for å ha kirkemøter? Det var en følelse jeg aldri hadde hatt før. Hva representerte brødet og vannet? Hvorfor kom tårene da jeg tok del i nadverden? Hva var denne freden jeg følte?
En kveld fant jeg et nettsted på morsmålet mitt som forklarte hvem Jesus er og som fortalte om hans liv. Dagen etter fortalte jeg min forlovedes mor at jeg forsto hvem Jesus er og at jeg trodde på ham.
En søndag kom biskopen hjem til dem fordi Chases eldste sønn skulle ordinere sin yngre bror til prest. Da den eldre sønnen la hendene på brorens hode, kunne jeg ikke slutte å gråte. Jeg følte en så stor følelse i hjertet at jeg ikke kunne stoppe tårene. Senere forklarte min forlovede at jeg følte Den hellige ånd, og at han også følte den.
Jeg kunne se at min forlovedes kjærlighet til hans kirke var på vei tilbake til ham. På en eller annen måte visste jeg at alt jeg følte var knyttet til Gud og til noe sant. Jeg følte kjærlighet som jeg aldri hadde følt før.
“Jeg ropte til Gud”
Turistvisumet mitt gikk ut, og jeg måtte vende tilbake til Taiwan. De neste månedene mens jeg var alene, savnet jeg det jeg hadde følt. En stund ble jeg fylt med fortvilelse og mørke. Disse følelsene var så overveldende at jeg ønsket å gi opp. Jeg visste egentlig ikke hvordan jeg skulle be, men jeg ropte til Gud og fortalte ham alt jeg følte og tenkte. En følelse av fred kom – den samme følelsen jeg hadde opplevd da jeg hadde gått i vår hjemmekirke. Jeg visste at det var Den hellige ånd. Han roet meg ned.
Etter dette sendte min forlovede misjonærene for å undervise meg. Jeg fortalte dem at jeg allerede visste at det gjengitte evangelium var sant, og at jeg forsto hvordan Den hellige ånd føles. Men jeg var bekymret for at det ville være vanskelig for meg å slutte å røyke og drikke kaffe og te.
Jeg begynte å gå i kirken, lese Mormons bok og møte søstermisjonærene tre eller fire ganger i uken. Til slutt hjalp Den hellige ånd meg å slutte å røyke og drikke kaffe og te.
Min barndomsvenn begynte å se forandringer i meg uke for uke. Jeg inviterte henne til mine misjonærmøter. Mens hun lyttet, følte hun også Den hellige ånd og fikk et vitnesbyrd. Da covid-19-krisen avtok, klarte min forlovede, som nå var aktiv i Kirken, endelig å komme til Taiwan. Vi giftet oss, og han døpte meg. Jeg var en ny person.
Søster Weiling Chen Canfield (Winnie) sammen med søstermisjonærene og menighetens medlemmer som underviste og innlemmet henne i fellesskapet. “Vi snakker fortsatt sammen hver uke og samarbeider i mitt nye kall i Kirken i Hjelpeforeningen,” sier hun.
Mine livslange venner og forretningsforbindelser, herunder noen bankfolk og børsagenter, sa at de kunne se at jeg var annerledes og lykkeligere. Jeg inviterte dem til dåpen min, og de kom. Etterpå fortalte de meg at de følte noe de aldri hadde følt før.
Jeg er ikke redd for å fortelle andre hva jeg vet og føler for Jesus Kristus – at det jeg vet er sant. Jeg vet at mitt vitnesbyrd skinner klart. Andre som har kjent meg hele livet, ser dette. Deres respekt for min tro har til og med hindret dem i å røyke og drikke på forretningsmøter og middager. Dette er noe unikt i vår forretningskultur.
Søster Canfield sammen med Jin Hua, en livslang venn som ble interessert i Kirken gjennom søster Canfields omvendelse.
Jeg er ikke redd for å la andre se, høre og føle mitt vitnesbyrd. Jeg tror at mange som ikke vet hvordan de skal finne Gud og Jesus Kristus, vil føle det samme som jeg følte når de hører sannhets ord. Jeg vil alltid være klar til å dele ordene som forandret livet mitt.