De eldre i Kirken

Herren kjenner de eldre blant sitt folk og elsker dem. Slik har det alltid vært, og dem skjenker han mange av sine største ansvarsoppgaver. I forskjellige evangelieutdelinger har han ledet sitt folk gjennom profeter som var langt opp i årene. Han har trengt alderens visdom og erfaring, den inspirerende ledelse fra dem som i mange år har vist seg trofaste overfor hans evangelium.

Herren velsignet Sara så hun i høy alder fødte Abraham et barn. Kong Benjamins kanskje største tale ble holdt da han var svært gammel og nær døden. Han var i sannhet et redskap i Herrens hender ettersom han var i stand til å være en leder og opprette fred blant sitt folk.

Mange andre menn og kvinner gjennom tidene har oppnådd store ting mens de arbeidet for å tjene Herren og hans barn, selv i høy alder.

Mange av de… profeter som er blitt kalt av Herren i vår evangelieutdeling, ble kalt da de var i 70-eller 80-årene, eller til og med eldre. Hvor Herren kjenner og elsker sine barn som har gitt så mye gjennom sine mange år med erfaring!

Vi elsker dere som er eldre i Kirken. Dere er den del av vår befolkning som vokser raskest i verden i dag, så vel som i Kirken.

Vi ønsker at deres gylne år må bli gode og givende. Vi ber om at dere må føle gleden ved et liv som er brukt på en god måte, et liv fullt av gode minner og enda større forventninger gjennom Kristi forsoning. Vi håper at dere vil føle den fred som Herren lovet dem som fortsetter å gjøre sitt ytterste for å holde hans bud og følge hans eksempel. Vi håper deres dager er fylt med ting å gjøre og muligheter til å yte tjeneste for andre som ikke er like heldige som dere. Eldre betyr nesten alltid det bedre, for deres rike visdom og erfaring kan fortsette å utvide seg og øke mens dere hjelper andre.⁵

Vi kan nevne åtte områder der vi kan gjøre mest ut av våre eldre år:

1. Arbeid i templet og dra dit ofte. Vi som er eldre, skulle bruke vår energi ikke bare til å velsigne våre forfedre, men så langt det er mulig sikre at alle våre etterkommere kan motta opphøyelsens ordinanser i templet. Arbeid med deres familier, gi dem råd og be for dem som måtte være uvillige til å forberede seg.

Vi ber dere innstendig om å dra til templet ofte og ta imot kall til å virke i templet når helse og styrke og avstand gjør det mulig. Vi stoler på at dere hjelper til med tempelarbeidet. Med et økende antall templer, er det nødvendig at flere av våre medlemmer forbereder seg til denne gode tjeneste. Søster Benson og jeg er takknemlige for at vi nesten hver uke kan gå i templet sammen. For en velsignelse dette har vært i vårt liv!

2. Samle og skriv familiehistorier. Vi kaller på dere til å gå energisk til verks og skrive personlige historier og familiehistorier. I mange tilfeller har dere alene historien inni dere, minnet om kjære personer, datoene og begivenhetene. I enkelte situasjoner er dere familiehistorien. Det er få måter deres arv kan bli bedre bevart på enn ved at dere samler og skriver deres historie.

3. Engasjer dere i misjonærtjeneste. Vi trenger et økende antall eldre misjonærer ute på misjon. Der helse og midler gjør det mulig, kaller vi på hundrevis av flere av våre ektepar til å sette sitt liv og sine saker i orden og reise på misjon. Hvor vi trenger dere på misjonsmarken! Dere kan utføre misjonærarbeide på måter som våre yngre misjonærer ikke kan.

Jeg er takknemlig for at to av mine egne søstre som er enker, kunne være på misjon sammen i England. De var henholdsvis 68 og 73 år da de ble kalt, og begge fikk en enestående erfaring.

For et eksempel og en velsignelse det er for en families etterkommere når besteforeldrene reiser på misjon. De fleste eldre ektepar som reiser ut, styrkes og får nytt liv ved misjonærtjeneste. Gjennom denne hellige tjenestevei blir mange helliggjort og føler gleden ved å bringe andre til kunnskap om fylden av Jesu Kristi evangelium…

4. Vær ledere ved å bygge opp samhold i familien. Vi ber inntrengende eldre medlemmer, når det er mulig, om å kalle sin familie sammen. Organiser dem i sammenhengende enheter. Vær ledere ved familiesammenkomster. Begynn med slektsstevner der fellesskap og familiearv kan føles og læres. Noen av de beste minner jeg har, er fra våre egne slektsstevner og sammenkomster. Fremelsk gode familietradisjoner som vil binde dere sammen for evig. Ved å gjøre det, kan vi skape et stykke himmel her på jorden innenfor den enkelte familie. Når alt kommer til alt, vil evigheten bare være en forlengelse av et rettferdig familieliv.

5. Ta imot og utfør kall i Kirken. Vi stoler på at alle eldre medlemmer som på noen måte kan det, vil ta imot kall i Kirken og utføre dem med verdighet. Jeg er takknemlig for å kjenne personlig brødre i 70-og 80-årene som virker som biskoper og grenspresidenter. Hvor vi trenger råd og innflytelse fra dere som har vandret på livets vei! Vi trenger alle å høre hvordan dere selv har lykkes og hvordan dere har hevet dere over hjertesorg, smerte eller skuffelse, og har blitt sterkere fordi dere har opplevd det.

Dere har rikelig anledning til tjeneste i Kirkens organisasjoner. Dere har tid og en fast grunnvoll i evangeliet som gjør dere i stand til å utføre et stort arbeide. Dere går på så mange måter foran i trofast tjeneste i Kirken. Vi takker dere for alt dere har gjort og ber om at Herren må styrke dere til å gjøre mer.

6. Planlegg deres økonomiske fremtid. Etter hvert som tiden går og dere nærmer dere pensjonsalderen og tiårene etter den, innbyr vi alle eldre medlemmer til å planlegge nøysomt for årene som kommer etter heltidsarbeid. La oss unngå unødvendig gjeld. Vi råder også til forsiktighet med kausjonering, selv for familiemedlemmer, når inntekten som pensjonist kan komme i fare.

Vær om mulig enda mer forsiktig i alderdommen med “bli rik”-ordninger, pantsettelse av hus og hjem, eller investering i usikre foretagender. Gå forsiktig frem, slik at et helt livs planlegning ikke blir ødelagt av en enkelt eller en rekke dårlige økonomiske avgjørelser. Planlegg deres økonomiske fremtid tidlig, og følg så planen.

7. Yt Kristus-lignende tjeneste. Kristus-lignende tjeneste opphøyer. Ettersom vi vet dette, kan vi kalle på alle eldre medlemmer som er i stand til å støte frem med sin sigd i tjeneste for andre. Det kan være en del av prosessen med helliggjørelse. Herren har lovet at de som mister sitt liv i tjeneste for andre, skal finne seg selv. Profeten Joseph Smith sa at vi skulle “gi hele vårt liv” for å tilveiebringe Herrens hensikter (L&p 123:13).

Fred, glede og velsignelser vil følge dem som tjener andre. Ja, vi anbefaler Kristus-lignende tjeneste til alle, men det er spesielt godt i de eldres liv.

8. Hold dere i fysisk form, sunne og aktive. Vi er henrykt over de anstrengelser som blir gjort av så mange av de eldre for å sikre god helse når de kommer høyt opp i årene…

Hvor det gleder oss å se våre eldre holde seg sterke og aktive! Når man holder seg aktiv, fungerer både sinn og legeme bedre.⁶

Til dem av dere som har mistet sin ektefelle, vil vi også gjerne gi uttrykk for vår kjærlighet. Av og til har enkelte av dere en følelse av å være unyttige og alene, og det kan nesten føles uoverkommelig. I mange tilfeller trenger det ikke å være slik. I tillegg til de åtte hovedforslag jeg nettopp har nevnt, følger her eksempler på aktiviteter som har vist seg nyttige for andre.

Enkelte som er alene, holder seg beskjeftiget ved å lage tepper til hvert nytt barnebarn som gifter seg, eller til hvert nytt barn som blir født i familien. Andre skriver brev til fødselsdagene eller blir med barnebarna på tilstelninger på skolen eller sportsstevner når de kan. Enkelte lager album med bilder av hvert barnebarn som vedkommende får til en fødselsdag…

Vi ser utallige andre av våre enker melde seg frivillig… på sykehusene eller yter annen slags tjeneste i samfunnet. Så mange finner tilfredsstillelse ved å hjelpe til på slike måter.

Nøkkelen til å overvinne ensomhet og en følelse av at man ikke er til noen nytte for en som fysisk sett er i stand til det, ligger i å se lenger enn til seg selv ved å hjelpe andre som virkelig trenger hjelp. Vi lover dem som vil yte denne slags tjeneste, at tapet av kjære eller sorgen over å være alene i en viss grad vil bli lindret. Vi får en bedre følelse for vår egen situasjon ved å forbedre en annens omstendigheter.⁷

Til dem som er syke og lider under smerter og livets omskiftelser, uttrykker vi vår spesielle kjærlighet og omsorg. Vi føler med dere og ber for dere. Husk hva fader Lehi sa da han velsignet sin sønn Jakob, som hadde lidd på grunn av sine eldre brødre Laman og Lemuel. Han sa: “[Du kjenner] Guds storhet, og han skal hellige dine lidelser til ditt gavn” (2 Nephi 2:2). Og det vil han også gjøre for dere.

Vi ber om at dere må fortsette å gjøre deres beste for å holde dere sterke i holdning og ånd. Vi vet at det ikke alltid er lett. Vi ber om at de som nå utfører oppgaver for dere som dere ikke lenger er i stand til å utføre selv, må gjøre det i kjærlighet, i mildhet og med en omsorgsfull ånd.

Vi håper at dere vil fortsette å utvikle gode tanker og følelser i deres hjerte og sinn og straks skyve bort dem som er skadelige og ødeleggende for dere. Vi stoler på at dere ber hver dag, og endog hver time, om nødvendig. Mormons bok lærer oss at vi skulle leve “i takksigelse for all barmhjertighet og alle velsignelser [Gud] skjenker [oss]” (Alma 34:38).

Dere vil oppdage at daglig lesning i Mormons bok vil oppløfte deres ånd, trekke dere nærmere til deres Frelser og hjelpe dere til å studere evangeliet så dere kan dele store sannheter med andre.⁸

Jeg vil gjerne tale noen minutter til de eldres familier. Vi gjentar et skriftsted fra Salmenes bok: “Forkast meg ikke i alderdommens tid, svikt meg ikke når min kraft forgår” (Salmene 71:9).

Vi oppfordrer familiene til å gi sine gamle foreldre og besteforeldre den kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet som de fortjener. La oss huske Skriftenes befaling om at vi må dra omsorg for dem som tilhører vårt eget hus så vi ikke skal bli regnet for å være “verre enn en vantro” (1 Timoteus 5:8). Jeg er så takknemlig for min egen kjære familie og for den kjærlige omsorg de har gitt sine foreldre gjennom så mange år.

Husk, foreldre og besteforeldre er vårt ansvar, og vi skal ta oss av dem etter beste evne. Når de eldre ikke har noen familie til å ta seg av dem, skulle ledere i prestedømmet og Hjelpeforeningen gjøre alt de kan for å dekke deres behov på den samme kjærlige måte. Vi vil gi noen forslag til de eldres familier.

Helt siden Herren preget De ti bud på stentavlene, har hans ord fra Sinai gjenlydt ned gjennom århundrene om å “hedre din far og din mor” (2 Mosebok 20:12).

Å hedre og respektere våre foreldre, vil si å ha stor aktelse for dem. Vi elsker dem og verdsetter dem og er opptatt av deres lykke og velvære. Vi behandler dem med høflighet og stor omtanke. Vi søker å forstå deres synspunkt. Lydighet mot foreldrenes rettferdige ønsker, er i sannhet en del av det å hedre dem.

Våre foreldre fortjener også vår heder og respekt for at de har gitt oss selve livet. Utover dette har de nesten alltid gjort utallige ofre mens de hadde omsorg for oss opp gjennom hele barndommen, ga oss livets nødvendigheter og puslet rundt oss under sykdom og de følelsesmessige vanskelighetene forbundet med å vokse opp. I mange tilfeller ga de oss anledning til å få utdannelse, og i en viss grad lærte de oss opp. Mye av det vi vet og gjør, lærte vi ved deres eksempel. Måtte vi alltid være takknemlige overfor dem og vise denne takknemlighet.

La oss også lære å være tilgivende mot våre foreldre, som kanskje gjorde feil mens de oppdro oss, men som nesten alltid gjorde sitt aller beste. Måtte vi alltid tilgi dem, på samme måte som vi ønsker at våre barn skal tilgi oss våre egne feil.

Selv når våre foreldre blir eldre, burde vi hedre dem ved å la dem ha frihet til å velge og anledning til å være uavhengige så lenge som mulig. La oss ikke ta fra dem de valg de ennå kan foreta. Enkelte foreldre er i stand til å bo for seg selv og stelle seg selv langt inn i høy alder, og foretrekker å gjøre det. La dem gjøre det når de kan.

Hvis de blir mindre i stand til å leve uavhengig, da kan det bli nødvendig at familien, Kirken og samfunnet hjelper dem. Når de eldre blir ute av stand til å greie seg selv, selv med ekstra hjelp, kan det sørges for pleie hjemme hos et familiemedlem, når dette er mulig. I denne situasjon kan det også bli nødvendig med ressurser fra Kirken og samfunnet.

Rollen som omsorgsgivende er av største betydning. Det er stort behov for støtte og hjelp til en slik person. Vanligvis er dette en eldre ektefelle eller en middelaldrende datter med egne barn å ta seg av ved siden av omsorgen for sin gamle far eller mor.⁹

Vi håper også at dere vil ta de eldre med på familieaktiviteter når det er mulig. Hvor det gleder oss å se viltre, søte barnebarn med en kjærlig bestefar eller bestemor midt iblant seg. Barn elsker slike anledninger. De fryder seg når besteforeldrene kommer på besøk og kommer til middag, familiens hjemmeaften og andre spesielle anledninger. Dette gir anledninger til å undervise i måter å hedre, elske, respektere og ha omsorg for dem som er høyt oppe i årene.

Besteforeldre kan ha stor innflytelse på sine barnebarn. De er vanligvis ikke så travelt opptatt som foreldrene, så bøker kan åpnes og leses, historier kan fortelles og anvendelse av prinsipper i evangeliet læres. Barn kan da få et perspektiv på livet som ikke bare er givende, men som kan gi dem trygghet, fred og styrke. Man kan sende brev, [lydopptak] og bilder, spesielt når avstanden er stor og det ikke er mulig å treffes så ofte. De som er velsignet med å ha besteforeldre og andre eldre mennesker i nærheten, har et rikt kameratskap og fellesskap. Noen ganger kan de være med på eksamensfester, brylluper, tempelturer… og andre spesielle begivenheter sammen med familiemedlemmene.

Vi liker å se våre barn og barnebarn vokse og oppnå resultater på spesielle måter, mens vi tar del i mange av deres gleder og fryder oss over deres seire. Vi velsignes med lykke når våre barn gjør sitt beste og oppnår noe i livet. I 3 Johannes 1:4 leser vi: “Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.” Vissheten om dette kan fornye kjærligheten og motet til å fortsette i våre egne kamper.¹⁰

Vi vil be de eldres prestedømsledere innstendig om å være følsomme overfor vår himmelske Faders Ånd når det gjelder å vurdere og dekke de eldres åndelige, fysiske, følelsesmessige og økonomiske behov. Vi stoler på at dere vil benytte deres rådgivere, ledere i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen, hjemmelærere og besøkende lærerinner i dette store ansvar, for vi må utføre disse plikter uten å nøle.

Vi håper at lederne i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene vil fortsette å gi de eldre kall der de kan bruke sine forråd av visdom og råd. Så langt det er mulig, håper vi at den enkelte kan være hjemmelærer eller besøkende lærerinne. Selv de som er delvis bundet til sengen eller hjemmet, kan av og til være behjelpelig med slik omsorg gjennom telefonisk kontakt, ved å skrive beskjeder eller utføre andre spesielle oppdrag.

En prestedømsleder kan gjøre mye for å hjelpe og oppmuntre enkeltpersoner og ektepar mens de forbereder seg til en misjon. Tempeluttreknings- [nå kalt kartotekføring av slektshistoriske opptegnelser] og velferdsprogrammet blir storlig velsignet på grunn av de eldre som har anledning til å virke på disse områdene.

Vi håper at alle eldre enkeltpersoner og ektepar har fått følsomme og omsorgsfulle hjemmelærere og besøkende lærerinner. Stor trøst og fred kan bli dem til del som vet at de har noen de kan vende seg til i tider med krise eller nød. Det er viktig å vise takt, diplomati og oppriktighet når man skal vurdere og ta seg av slike behov.

Vi håper dere vil engasjere de uavhengige eldre ved å gi dem oppgaver innen barmhjertighetstjeneste. Ta dem også med i stavens og menighetens sosiale aktiviteter, spesielt enslige medlemmer og de som har en avhengig ektefelle. De blir så ofte glemt. Spesielt når en ektefelle dør, kan man gi kjærlig omsorg. Dette er en meget vond tid for de fleste.

Av og til har familiemedlemmer som hele tiden har fysisk og følelsesmessig omsorg for personer med spesielle behov, stor trang til, og verdsetter høyt, midlertidig avløsning. Det er viktig å hjelpe familien å beholde sine funksjoner som en familie med periodevis frihet fra de tunge ansvarsoppgaver som langvarig eller dødelig sykdom kan pålegge dem. Alle trenger kjærlig støtte og avløsning fra de overveldende plikter i forbindelse med alvorlig sykdom eller alvorlige problemer.

Transport er ofte en stor bekymring for de eldre. Vi kan hjelpe til ved å gi dem en mulighet til å kunne komme til søndagsmøtene, besøke sine kjære, gjøre innkjøp og komme til lege eller sykehus.

Jeg gjentar, vi skulle ved bønn søke inspirasjon og veiledning i forbindelse med omsorg for de eldre. Det er alltid en stor mangfoldighet av individer og individuelle behov.¹¹

Gud velsigne de eldre i Kirken. Jeg elsker dere av hele mitt hjerte. Jeg er en av dere.

Dere har så mye å leve for. Måtte disse gylne år bli deres aller beste ved at dere i fullt monn lever, viser kjærlighet og yter tjeneste. Og Gud velsigne dem som hjelper dere i deres behov – deres familie, deres venner og andre medlemmer og ledere i Kirken.

Jeg gir dere mitt vitnesbyrd om gleden ved å leve – om gledene ved fullt ut å etterleve evangeliet og ved å gå gjennom smelterens ild og den helliggjørelsesprosess som finner sted. Som apostelen Paulus så treffende sa: “Vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud” (Romerne 8:28).

Jeg gir dere min velsignelse. Frelseren lever. Dette er hans kirke. Verket er sant, og, som vår Herre og Frelser sa: “Se hen til meg og hold ut til enden, og dere skal leve, for den som holder ut til enden, vil jeg gi evig liv” (3 Nephi 15:9).¹²

• Hvordan har du hatt nytte av deres “visdom og erfaring” som er eldre enn deg? (Se del 1.)

• I del 2 nevner president Benson åtte ting eldre mennesker kan gjøre for å “gjøre mest ut av [sine] eldre år”. Overvei hvert av disse forslagene. Hvordan kan disse forslagene berike vårt liv uavhengig av vår alder?

• Hvorfor tror du at tjeneste er “nøkkelen til å overvinne ensomhet og en følelse av at man ikke er til noen nytte”? (Se del 3.) Når har du sett at dette er sant?

• Overvei president Bensons råd til oss når vi opplever sykdom og smerte (se del 4). Hvordan kan dette rådet hjelpe oss å “holde [oss] sterke i holdning og ånd”?

• Overvei president Bensons læresetninger i del 5. På hvilke måter kan barn og barnebarn hedre sine eldre foreldre og besteforeldre?

• Når har du sett unge og eldre mennesker trives i hverandres selskap? (Se del 6.) Hva kan vi gjøre i våre familier og i Kirken for å gi næring til slike forhold?

• Hvordan kan Kirkens ledere og medlemmer bidra til å dekke de eldres behov? (Du finner noen eksempler i del 7.)

• Hva betyr det for deg å oppleve “gledene ved fullt ut å etterleve evangeliet”? (Se del 8.) Hvilke eksempler har du sett på folk som holder trofast ut til enden?

Ordspråkene 20:29; Jesaja 46:3-4; Lukas 2:36-38; Efeserne 6:1-3; Titus 2:1-5; Jakobs brev 1:27; L&p 121:7-8

“Å gjøre det du har lært vil gi enda mer og varigere forståelse (se Johannes 7:17)” (Forkynn mitt evangelium [2004], 19). Tenk over hvordan du kan anvende evangeliets læresetninger hjemme, på jobb og i dine ansvarsoppgaver i Kirken.