Kapittel 4

Vi kan leve lykkelig i vanskelige tider

“Lykke her og nå består av fritt, kjærlig og med glede å erkjenne Guds vilje for oss – og å gjøre det på alle måter og i alle ting, store og små.”

Fra Ezra Taft Bensons liv

En av president Ezra Taft Bensons tidlige oppdrag som apostel, var å bidra til å bringe nødhjelp til de hellige i Europa etter 2. verdenskrig. På reise i Tyskland møtte han trofaste mennesker som var i stand til å heve seg over ødeleggelsene rundt seg. Han skrev i dagboken sin:

“I dag så jeg den verste ødeleggelsen jeg har vært vitne til… Da jeg kjørte gjennom gatene [i Berlin] og gikk gjennom noen som var ufremkommelige med bil, så jeg… halvt utsultede kvinner betale ublu priser for potetskrell… Jeg så gamle menn og kvinner med små økser som ivrig gravde i trestubber og røtter i et forsøk på å skaffe litt brensel, for så å slepe det med seg hjem på hva som helst som ville rulle – fra to små hjul fra det som en gang var en barnevogn, til små vogner – som trekkdyr.

Senere møtte jeg i et iskaldt auditorium i tredje etasje av en utbombet gate, 480 kalde, nesten utsultede, men trofaste siste-dagers-hellige på et konferansemøte. Det var inspirerende å se troens lys… Det fantes ikke bitterhet eller sinne, bare gode følelser og uttrykk for tro på evangeliet.”¹

“Ikke et eneste medlem klaget over sine omstendigheter, til tross for at noen var i de siste stadiene av hungersnød rett foran øynene våre…

Våre hellige… er fulle av håp, mot og tro, og overalt ser de muntert fremover med uttrykk for den dypeste tro på evangeliet og glede over sitt medlemskap i Kirken. Det var en av de største tilkjennegivelser vi noensinne har sett av evangeliets virkelige frukter i menn og kvinners liv.”²

President Benson så også eksempler på håp og optimisme i nærheten av sitt hjem, hvor mange av de andre bøndene holdt motet oppe selv om de sto overfor alvorlige vanskeligheter. Han sa:

“Jeg deltok på et møte i nærheten av Bancroft, Idaho … Vi hadde hatt et flott møte, og da det var over, hilste jeg på noen av de fantastiske bøndene som var der, og blant dem var det en mann ved navn bror Yost, og jeg sa: ‘Bror Yost, hvordan går det på gården?’ Bror Yost sa: ‘Å, det går greit, bror Benson, men jeg er ca 20 000 dollar verre stilt enn jeg var for tre dager siden.’ Jeg spurte: ‘Hva er i veien – frost igjen?’ Han svarte: ‘Ja, den rammet den modne hveten, og du vet hva det betyr.’ Han sa: ‘Vi starter skurtreskerne i morgen, men alt er i orden. Vi har fortsatt litt hvete i siloen, og vi har i det minste en del av vårt årsforbruk lagt til side. Vi kommer ikke til å sulte, og det vil komme en ny avling.’ Da vi forlot ham, sa jeg til min hustru: ‘For en fantastisk innstilling.’

Vi kjørte videre ned til Logan [en by i Utah, ca 130 kilometer fra Bancroft]. Vi hadde barna med oss, og vi stoppet ved en kolonialforretning i Main Street for å kjøpe noen kjeks til de minste. Og hvem andre møtte jeg på fortauet enn bror Yost. Jeg sa: ‘Hva gjør du her nede?’ Han sa: ‘Bror Benson, det er vår dag til å dra til templet.’ Og jeg sa: Tilbakeslag legger visst ingen demper på humøret? Da ga han meg en uforglemmelig lærdom. Han sa: ‘Bror Benson, når tilbakeslag kommer, trenger vi templet desto mer.’”³

President Bensons egne reaksjoner på motgang oppmuntret dem som kjente ham, akkurat som andre helliges eksempel styrket ham. Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum beskrev president Benson som en som “følger nøye med på det som skjer rundt seg, og alltid viser et livsmot og en munterhet som vi gjør lurt i å legge merke til. Den slags livsmot,” sa eldste Maxwell, “kommer ikke av å ignorere det som foregår rundt oss, men av å legge merke til det og likevel se forbi det til løftene som har å gjøre med hvordan riket til slutt vil seire.”⁴

President Ezra Taft Benson var et eksempel på å leve med glede.

Ezra Taft Bensons læresetninger

Med tro på vår himmelske Fader kan vi ha håp for fremtiden, optimisme i våre nåværende oppgaver, og indre fred.

Vi vil alle oppleve skuffelser og motløshet – det er en del av livet. Men hvis vi har tro, vil våre tilbakeslag bare vare et øyeblikk, og fremgang vil komme av det som kan synes som nederlag. Vår himmelske Fader kan utrette mirakler gjennom hver enkelt av oss om vi bare vil sette vår lit til ham.⁵

Det er en stor velsignelse å ha en indre fred, å ha en visshet, å ha en ånd av fred og indre ro i tider med strid og kamp, i tider med sorg og tilbakeslag. Det tilfredsstiller sjelen å vite at Gud står ved roret, at han er oppmerksom på sine barn, og at vi med fullstendig trygghet kan sette vår lit til ham.⁶

Bønn – vedvarende bønn – kan sette oss i kontakt med Gud, vår beste kilde til trøst og råd. “Be alltid så du kan seire.” (L&p 10:5) “Men mens jeg av alle krefter påkalte Gud for å be ham befri meg,” var den unge Joseph Smiths beskrivelse av den metoden han brukte i Den hellige lund for å hindre motstanderen i å ødelegge ham. (JS – H 1:16.)⁷

Uten tro på vår himmelske Fader kan vi ikke lykkes. Tro gir oss innblikk i hva som kan skje, håp for fremtiden og optimisme i våre nåværende oppgaver. Der hvor det er tro, trenger vi ikke tvile på at arbeidet til slutt vil lykkes.⁸

Av alle mennesker, skulle vi som siste-dagers-hellige være de mest optimistiske og de minst pessimistiske. For selv om vi vet at “fred skal bli tatt bort fra jorden, og djevelen skal ha makt over sitt eget herredømme”, er vi også forsikret om at “Herren [skal] ha makt over sine hellige, og skal regjere i deres midte”. (L&p 1:35-36.)

Med vissheten om at Kirken skal forbli intakt og at Gud skal lede den gjennom vanskelige tider fremover, blir det vårt personlige ansvar å se til at hver av oss holder seg trofast mot Kirken og dens lære. “Den som forblir standhaftig og ikke overvinnes, skal bli frelst.” (JS – M 1:11.)⁹

Lykke må fortjenes fra dag til dag, men det er verdt anstrengelsen.

Vi har ingen grunn til virkelig bekymring. Etterlev evangeliet, hold budene. Hold dine bønner kveld og morgen i ditt hjem. Følg Kirkens normer. Prøv å leve rolig og muntert … Lykke må fortjenes fra dag til dag. Men det er verdt anstrengelsen.¹⁰

Da George A. Smith var svært syk, fikk han besøk av sin fetter, profeten Joseph Smith. Den syke mannen fortalte: “Han [profeten] sa at jeg aldri skulle miste motet, uansett hvilke vanskeligheter jeg opplevde. Om jeg skulle synke ned i den dypeste avgrunn i Nova Scotia med Rocky Mountains over meg, måtte jeg ikke miste motet, men stå på, utøve tro og være ved godt mot, så skulle jeg komme seirende ut av det”…

Til tider er du rett og slett nødt til å holde ut i rettferdighet og være mer utholdende enn djevelen inntil hans depressive ånd forlater deg. Som Herren sa til profeten Joseph Smith: “Din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,

og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye.” (L&p 121:7-8.)

Ved å fortsette å gjøre godt, selv om du er omgitt av en sky av depresjon, vil du til slutt komme seirende ut i solskinnet. Til og med vår Herre Jesus Kristus, da han opplevde den største prøve ved at Faderen midlertidig overlot ham til seg selv under korsfestelsen, fortsatte å utføre sitt arbeid for menneskenes barn, og kort tid senere ble han forherliget og mottok en fylde av glede. Mens du gjennomgår din prøvelse, kan du huske dine tidligere seire og telle de velsignelsene du har, med et sikkert håp om enda større velsignelser i fremtiden hvis du er trofast. Du kan også ha en sikker kunnskap om at når tiden er inne, vil Gud tørke bort hver tåre, og at “det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham”. (1 Korinterbrev 2:9.)¹¹

Vær munter i alt du gjør. Vær glad. Lev lykkelig. Lev entusiastisk, vel vitende om at Gud ikke dveler i tungsinn og melankoli, men i lys og kjærlighet.¹²

“Å leve lykkelig er å vokse i åndelig styrke i retning av fullkommenhet.”

Vår himmelske Fader vil at vi skal være lykkelige, og han vil velsigne oss når vi følger hans vilje for oss.

“Mennesket er til for å kunne ha glede” (2 Nephi 2:25). Vår himmelske Fader ønsker at vi skal være lykkelige. Han forventer at vi skal være lykkelige. Men det finnes ingen lykke i å oppgi våre normer. Det finnes ingen lykke når du ikke klarer å leve i samsvar med din overbevisning, ifølge det som du vet er riktig. Det er så lett å gjøre det til en vane å ta litt lett på enkelte ting. Det er så lett å gjøre det til en vane å finne feil eller kritisere, og ha forbehold i vårt hjerte om visse ting i Kirken. Det er så lett for oss å bli litt bitre, og deretter dvele ved det, og bli triste og gå rundt med et trist ansikt. En trist ansikt har aldri vunnet et slag, hverken i krig eller i kjærlighet.¹³

Forstår vi at lykke her og nå består av fritt, kjærlig og med glede å erkjenne Guds vilje for oss – og å gjøre den på alle måter og i alle ting, store og små? Å leve fullkomment er å leve lykkelig. Å leve lykkelig er å vokse i åndelig styrke i retning av fullkommenhet. Enhver handling som utføres i samsvar med Guds vilje, er en del av denne veksten. La oss ikke dele opp vårt liv. La oss forene oss og forakte fiktive æresbevisninger og berømmelser som ikke har Guds anerkjennelse. La oss huske at den virkelige kilden til vår styrke og lykke er uavhengig av mennesker og omstendigheter.¹⁴

Vi må lære, og lære på nytt, at bare ved å ta imot og etterleve kjærlighetens evangelium slik det ble forkynt av Mesteren, og bare ved å gjøre hans vilje, kan vi bryte båndene av uvitenhet og tvil som binder oss. Vi må lære denne enkle, strålende sannhet, slik at vi kan oppleve Åndens edle gleder nå og for evig. Vi må glemme oss selv for å gjøre hans vilje. Vi må sette ham først i livet. Ja, våre velsignelser mangfoldiggjøres når vi deler hans kjærlighet med vår neste.¹⁵

“Brødre,” sa Paulus, “ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran,

og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.” (Filipperne 3:13-14.)

La ditt sinn være fylt med mål om å være som Herren, og du vil fortrenge deprimerende tanker når du ivrig søker å kjenne ham og gjøre hans vilje. “La dette sinn være i dere,” sa Paulus. (Filipperne 2:5.) “Se hen til meg i enhver tanke,” sa Jesus. (L&p 6:36) Og hva vil følge hvis vi gjør det? “Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred.” (Jesaja 26:3.)¹⁶

Vi vil aldri være alene hvis vi lever slik vi skulle, for vår Fader vil alltid være med oss for å velsigne oss. Han ønsker at vi skal lykkes. Han ønsker at vi skal være lykkelige. Han ønsker at vi skal oppnå de gode målene vi setter oss. Han vil gjøre sin del hvis vi gjør vår del.¹⁷

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Hvorfor tror du at tro på Gud gir oss “håp for fremtiden, og optimisme i våre nåværende oppgaver”? Hvilke råd fra del 1 kan du dele med noen som lengter etter indre fred? Hvorfor ville du velge disse ordene?
Når du leser gjennom del 2, kan du reflektere over en gang da du trengte å “holde ut i rettferdighet” i motgang. Tenk over hva du har oppnådd på grunn av den erfaringen. Hvordan hjelper Herren oss når vi er villige til trofast å utholde prøvelser?
Kan du nevne noen erfaringer som har hjulpet deg å vite at vår himmelske Fader ønsker at du skal være lykkelig og ha fremgang? Hvorfor tror du “lykke her og nå består av… å erkjenne Guds vilje for oss”? (Se del 3.)

Aktuelle skriftsteder

Matteus 11:28-30; Johannes 14:27; 16:33; Galaterne 5:22; Mosiah 2:41; Moroni 9:25-26; L&p 101:11-16

Studiehjelpemidler

“Skaff deg oversikt, enten ved å lese boken, kapitlet eller skriftstedet raskt eller ved å lese om igjen kapitteloverskrifter. Søk å forstå innhold og bakgrunn” (Forkynn mitt evangelium [2004], 23). Vurder å lese et kapittel eller sitat mer enn én gang, slik at du kan forstå det enda dypere. Hvis du gjør det, kan du finne dyp innsikt.