Finn glede i Kristus

Herren ber ikke våre ungdommer i Det aronske prestedømme om å gjøre alt, men det han ber om, er ærefryktinngytende.

For noen år siden gjennomgikk den lille familien vår det mange familier opplever i denne falne verden. Vår yngste sønn, Tanner Christian Lund, fikk kreft. Han var en fantastisk sjel, slik niåringer pleier å være. Han var skøyeraktig og samtidig forbløffende åndelig bevisst. Trollunge og engel, rampete og snill. Da han var liten og hver dag forvirret oss med sine ablegøyer, lurte vi på om han skulle vokse opp og bli profet eller bankraner. Uansett virket det som om han skulle gjøre seg bemerket i verden.

Og så ble han alvorlig syk. I løpet av de neste tre årene anvendte moderne legevitenskap heltemodige tiltak, blant annet to benmargstransplantasjoner, hvor han pådro seg lungebetennelse og måtte ligge 10 uker bevisstløs i respirator. Mirakuløst nok kom han seg for en kort stund, men så kom kreften tilbake.

Kort tid før han døde hadde Tanners sykdom invadert knoklene hans, og selv med sterke smertestillende medisiner gjorde det fortsatt vondt. Han kunne knapt komme seg ut av sengen. En søndagsmorgen kom hans mor, Kalleen, inn på rommet hans for å se til ham før familien dro til kirken. Hun ble overrasket da hun så at han på en eller annen måte hadde kledd seg og satt på sengekanten og kjempet smertelig for å kneppe skjorten. Kalleen satte seg ved siden av ham. “Tanner”, sa hun, “er du sikker på at du er sterk nok til å gå i kirken? Kanskje du bør bli hjemme og hvile deg i dag.”

Han stirret i gulvet. Han var diakon. Han hadde et quorum. Og han hadde en oppgave.

“Jeg skal dele ut nadverden i dag.”

“Jeg er sikker på at noen kan gjøre det for deg.”

“Ja”, sa han, “men … jeg ser hvordan folk ser på meg når jeg deler ut nadverden. Jeg tror det hjelper dem.”

Så Kalleen hjalp ham å kneppe skjorten og knytte slipset, og så kjørte de til kirken. Det var helt klart noe viktig som foregikk.

Jeg kom til kirken fra et tidligere møte, så jeg ble overrasket da jeg så Tanner sitte på diakonenes rad. Kalleen fortalte meg lavmælt hvorfor han var der og hva han hadde sagt: “Det hjelper folk.”

Så jeg fulgte med da diakonene gikk frem til nadverdsbordet. Han lente seg forsiktig mot en annen diakon idet prestene ga dem brødbrettene. Og så slepte Tanner seg til sin utpekte plass og tok tak i enden av benken for å støtte seg da han overrakte nadverden.

Det virket som om hvert øye i kirkesalen var rettet mot ham og var rørt av hans kamp mens han utførte sin enkle oppgave. På en eller annen måte uttrykte Tanner en stille preken idet han høytidelig og haltende beveget seg fra rad til rad. Det skallede hodet hans var fuktig av svette der han representerte Frelseren slik diakoner gjør. Hans en gang ukuelige diakonkropp var selv litt knust, brutt og opprevet, og led villig for å tjene ved å bære symbolene på Frelserens forsoning inn i vårt liv.

Da vi så hvilken innstilling han hadde utviklet til å være diakon, fikk det oss til å se annerledes på nadverden – på Frelseren og på diakoner, lærere og prester.

Jeg undrer meg over det uuttalte mirakelet som den morgenen hadde fått ham til å reagere så tappert på det stille, lille kallet til å tjene, og over styrken og kapasiteten til alle våre fremvoksende ungdommer når de presser seg til å besvare en profets kall til å verve seg i Guds bataljoner og delta i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler.

Hver gang en diakon holder et nadverdsbrett, blir vi minnet på den hellige historien om det siste måltid, om Getsemane, om Golgata og om graven i hagen. Da Frelseren sa til sine apostler: “Gjør dette til minne om meg”, ¹ talte han også gjennom tidene til hver enkelt av oss. Han talte om det uendelige mirakelet han ville utføre idet fremtidige diakoner, lærere og prester ville overrekke hans symboler og innby hans barn til å ta imot hans forsoningsgave.

Alle nadverdens symboler viser oss denne gaven. Vi tenker på brødet han en gang brøt – og brødet prestene foran oss i sin tur nå bryter. Vi tenker på betydningen av væsken som ble innviet da og nå, idet nadverdsbønner høytidelig går fra unge presters munn og inn i vårt hjerte og opp til himmelen og fornyer pakter som knytter oss til selve kraften i Kristi frelse. Vi kan tenke på hva det betyr når en diakon bærer de hellige symbolene til oss og står slik han gjør, der Jesus ville ha stått hvis han var der og tilbød seg å lette våre byrder og vår smerte.

Heldigvis behøver ikke unge menn og kvinner bli syke for å finne glede og mening i å tjene Frelseren.

Eldste David A. Bednar har sagt at for å vokse og bli som misjonærer er, burde vi gjøre det misjonærer gjør, og deretter “linje på linje og bud på bud … gradvis bli den misjonæren … Frelseren forventer”. ²

Hvis vi ønsker “å ligne Jesus” ³ , skulle vi likeledes gjøre det Jesus gjør, og i én forbløffende setning forklarer Herren hva det er han gjør: Han sa: “For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.” ⁴

Frelserens misjon har alltid og for evig vært å tjene sin Fader ved å frelse hans barn.

Og den sikreste måten å finne glede i dette livet på, er å slutte seg til Kristus og hjelpe andre.

Dette er den enkle sannheten som inspirerte programmet Barn og ungdom.

Alle aktiviteter for Barn og ungdom og alle læresetninger i Barn og ungdom handler om å hjelpe de unge å bli mer lik Jesus, ved å delta sammen med ham i hans arbeid med å frelse og opphøye sjeler.

Barn og ungdom er et verktøy for å hjelpe ethvert Primær-barn og enhver ungdom å vokse i disippelskap og få et trosfylt perspektiv på hvordan lykkens vei ser ut. De kan lære å se frem til og lengte etter mellomstasjonene og skiltene langs paktens sti, hvor de vil bli døpt og bekreftet med Den hellige ånds gave og snart tilhøre quorumer og Unge kvinners klasser, hvor de vil føle gleden ved å hjelpe andre gjennom en rekke Kristus-lignende tjenestegjerninger. De vil sette seg store og små mål som vil gi dem balanse i livet etter hvert som de blir mer lik Frelseren. Til styrke for ungdom-konferanser og -tidsskrifter, Vennen og appen Etterlev evangeliet vil hjelpe dem å finne glede i Kristus. De vil ane velsignelsene ved å ha tempelanbefaling for begrenset bruk og føle Elijahs ånd ved Den hellige ånds innflytelse når de søker tempelets velsignelser og gjør slektshistorie. De vil bli veiledet av patriarkalske velsignelser. Med tiden vil de oppleve å gå inn i templer for å bli begavet med kraft og finne glede der når de blir evig knyttet til sine familier, uansett hva som måtte skje.

Midt i motvinden av pandemier og katastrofer er det å oppnå det fulle potensialet av det nye programmet Barn og ungdom fremdeles et arbeid under utvikling – men det haster. Våre ungdommer kan ikke vente på at verden skal rette seg før de blir kjent med Frelseren. Noen tar avgjørelser nå som de ikke ville tatt hvis de forsto sin sanne identitet – og hans.

Så det innstendige ropet fra Guds bataljoner under skjebnesvanger opplæring er: “Alle mann på dekk!”

Mødre og fedre, deres sønner trenger at dere støtter dem nå like lidenskapelig som dere alltid har gjort tidligere, når det har handlet om mindre ting som emblemer og nåler. Mødre og fedre, ledere i prestedømmet og Unge kvinner, hvis deres ungdommer strever, vil Barn og ungdom hjelpe dem å komme til Frelseren, og Frelseren vil gi dem fred. ⁵

Quorums- og klassepresidentskaper, gå frem og innta deres rettmessige plass i Herrens arbeid.

Biskoper, foren deres nøkler med quorumspresidentenes, og deres quorumer – og deres menigheter – vil bli forandret for alltid.

Og for dere i den oppvoksende generasjon vitner jeg, som en som vet, om at dere er Guds elskede sønner og døtre, og han har et arbeid for dere å utføre.

Når dere hever dere til deres majestetiske poster, av hele deres hjerte og av all deres makt, sinn og styrke, vil dere komme til å elske Gud og holde deres pakter og stole på hans prestedømme når dere arbeider for å velsigne andre, og dere vil begynne i deres eget hjem.

Jeg ber om at dere må arbeide med fordoblet energi, verdig til denne tiden, for å yte tjeneste, utøve tro, omvende dere og forbedre dere hver dag, for å kvalifisere dere til å motta tempelets velsignelser og den varige glede som bare kommer ved hjelp av Jesu Kristi evangelium. Jeg ber om at dere vil forberede dere til å bli den flittige misjonæren, lojale ektemannen eller hustruen, kjærlige faren eller moren som dere har blitt lovet til slutt å kunne bli ved å være en sann Jesu Kristi disippel.

Måtte dere hjelpe til med å forberede verden til Frelserens tilbakekomst ved å innby alle til å komme til Kristus og motta velsignelsene ved hans forsoning. I Jesu Kristi navn. Amen.