Gjør rett, elsk barmhjertighet og vandre ydmykt med Gud

Som Jesu Kristi etterfølgere og som siste dagers hellige arbeider vi med flid – og oppfordres til å arbeide med flid – for å gjøre det bedre og bli bedre.¹ Kanskje du har tenkt, slik jeg har gjort: “Gjør jeg nok?” “Hva annet burde jeg gjøre?” eller “Hvordan kan jeg som en mangelfull person kvalifisere meg til å ‘bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt’?”²

Profeten Mika i Det gamle testamente stilte spørsmålet slik: “Hva skal jeg komme fram for Herren med, bøye meg ned for Gud i det høye?”³ Mika lurte satirisk på om selv urimelige offergaver kunne være nok til å kompensere for synd, og sa: “Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte … som syndoffer for min sjel?”⁴

Svaret er nei. Gode gjerninger er ikke nok. Frelse kan ikke fortjenes.⁵ Ikke engang de store ofrene som Mika visste var umulige, kan forløse den minste synd. Hvis vi blir overlatt til oss selv, har vi intet håp om å vende tilbake for å bo i Guds nærhet.⁶

Uten velsignelsene som kommer fra vår himmelske Fader og Jesus Kristus, kan vi aldri gjøre nok eller være nok alene. Den gode nyheten er imidlertid at vi på grunn av Jesus Kristus kan bli nok.⁷ Alle mennesker vil bli frelst fra fysisk død ved Guds nåde på grunn av Jesu Kristi død og oppstandelse.⁸ Og hvis vi vender vårt hjerte til Gud, er frelse fra åndelig død tilgjengelig for alle “gjennom [Jesu] Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser”.⁹ Vi kan bli forløst fra synd for å stå rene og ubesmittede for Gud. Mika forklarte: “[Gud] har sagt deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?”¹⁰

Mikas veiledning om å vende vårt hjerte til Gud og kvalifisere oss til frelse inneholder tre forbundne elementer. Å gjøre rett betyr å handle rettskaffent overfor Gud og andre mennesker. Vi handler rettskaffent overfor Gud ved å vandre ydmykt med ham. Vi handler rettskaffent overfor andre ved å vise kjærlighet. Å gjøre rett er derfor en praktisk anvendelse av det første og det andre store bud, å “elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … [og å] elske din neste som deg selv”.¹¹

Å gjøre rett og vandre ydmykt med Gud er bevisst å holde vår hånd tilbake fra urett, vandre etter hans lover og holde oss trofaste.¹² En rettferdig person vender seg bort fra synd og til Gud, inngår pakter med ham og holder disse paktene. En rettferdig person velger å adlyde Guds bud, omvender seg når han eller hun kommer til kort, og fortsetter å prøve.

Da den oppstandne Kristus besøkte nephittene, forklarte han at Moseloven var blitt erstattet av en høyere lov. Han befalte dem ikke lenger å “ofre … ofringer og brennoffer”, men å ofre “et sønderknust hjerte og en angrende ånd”. Han lovet også: “Og den som kommer til meg med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, ham vil jeg døpe med ild og med Den Hellige Ånd.”¹³ Når vi mottar og bruker Den hellige ånds gave etter dåpen, kan vi nyte Den hellige ånds konstante veiledning og bli undervist i alt vi skulle gjøre,¹⁴ herunder hvordan vi kan vandre ydmykt med Gud.

Jesu Kristi offer for synd og frelse fra åndelig død er tilgjengelig for alle som har et slikt sønderknust hjerte og en angrende ånd.¹⁵ Et sønderknust hjerte og en angrende ånd tilskynder oss til å omvende oss med glede og prøve å bli mer lik vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Når vi gjør det, mottar vi Frelserens rensende, helbredende og styrkende kraft. Vi gjør ikke bare rett og vandrer ydmykt med Gud. Vi lærer også å vise kjærlighet slik vår himmelske Fader og Jesus Kristus gjør.

Gud fryder seg over barmhjertighet og er ikke motvillig til å anvende den. Med Mikas ord til Jehova: “Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning … [og] skal … forbarme seg over oss” og “kaste alle … synder i havets dyp.”¹⁶ Å vise kjærlighet slik Gud gjør, er uadskillelig forbundet med å behandle andre rettferdig og ikke behandle dem dårlig.

Viktigheten av ikke å behandle andre dårlig understrekes i en anekdote om Hillel den eldre, en jødisk lærd som levde i det første århundre før Kristus. En av Hillels elever var irritert over Toraens kompleksitet – de fem Mosebøkene med sine 613 bud og tilhørende rabbinske skrifter. Eleven utfordret Hillel til å forklare Toraen ved bare å bruke tiden som Hillel kunne stå på én fot. Hillel hadde kanskje ikke god balanse, men tok utfordringen. Han siterte fra 3 Mosebok og sa: “Du skal ikke hevne deg og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din neste som deg selv.”¹⁷ Hillel konkluderte så: “Gjør ikke det som er avskyelig for deg selv, mot din neste. Dette er hele Toraen. Resten er kommentarer. Gå og studer.”¹⁸

Å alltid handle rettskaffent overfor andre er en del av å vise kjærlighet. Overvei en samtale jeg overhørte for flere tiår siden på akuttavdelingen på Johns Hopkins sykehus i Baltimore i Maryland. En pasient, herr Jackson, var en høflig og hyggelig mann som var velkjent for sykehuspersonalet. Han hadde tidligere vært innlagt på sykehus flere ganger for behandling av alkoholrelaterte sykdommer. Denne gangen kom Jackson tilbake til sykehuset for symptomer som skulle bli diagnostisert som betennelse i bukspyttkjertelen forårsaket av alkoholbruk.

På slutten av skiftet sitt evaluerte dr. Cohen, en hardtarbeidende og beundret lege, Jackson og kom frem til at innleggelse var på sin plass. Dr. Cohen ga dr. Jones, legen som skulle gå på vakt, i oppdrag å innlegge Jackson og føre tilsyn med behandlingen hans.

Dr. Jones hadde gått på et prestisjetungt medisinsk fakultet og hadde nettopp tatt fatt på sine påbyggingsstudier. Denne slitsomme opplæringen var ofte forbundet med søvnmangel, noe som sannsynligvis bidro til dr. Jones’ negative respons. Da hun ble konfrontert med sin femte innleggelse for natten, klaget hun høylytt til dr. Cohen. Hun følte det var urettferdig at hun måtte bruke mange timer på å ta seg av Jackson, fordi situasjonen hans tross alt var selvforskyldt.

Dr. Cohens ettertrykkelige svar ble uttalt med en nesten hviskende stemme. Han sa: “Dr. Jones, du ble lege for å ta deg av mennesker og arbeide for å helbrede dem. Du ble ikke lege for å dømme dem. Hvis du ikke forstår forskjellen, har du ingen rett til å få opplæring ved denne institusjonen.” Etter denne irettesettelsen tok dr. Jones godt vare på Jackson under sykehusoppholdet.

Jackson har siden gått bort. Både dr. Jones og dr. Cohen har hatt fremragende karrierer. Men i et kritisk øyeblikk i opplæringen trengte dr. Jones å bli minnet på å gjøre rett, vise kjærlighet og ta vare på Jackson uten å være dømmende.¹⁹

I årenes løp har jeg hatt nytte av denne påminnelsen. Å vise kjærlighet betyr at vi ikke bare er takknemlige for den barmhjertighet Gud viser oss. Vi fryder oss over at Gud viser andre den samme barmhjertigheten. Og vi følger hans eksempel. “Alle er like for Gud”,²⁰ og vi trenger alle åndelig behandling for å bli hjulpet og helbredet. Herren har sagt: “Dere skal ikke akte ett menneske mer enn et annet, heller ikke skal ett menneske føle seg hevet over et annet.”²¹

Jesus Kristus var et eksempel på hva det vil si å gjøre rett og vise kjærlighet. Han var ofte sammen med syndere og behandlet dem hederlig og med respekt. Han forkynte gleden ved å holde Guds bud og søkte å løfte istedenfor å fordømme dem som strevde. Han fordømte dem som beskyldte ham for å betjene mennesker de anså som uverdige.²² Den slags selvgodhet var støtende for ham og er det fremdeles.²³

For å være Kristus-lik må man gjøre rett og oppføre seg hederlig overfor både Gud og andre. En rettferdig person er dannet i ord og handling og erkjenner at forskjeller i syn eller tro ikke utelukker ekte vennlighet og vennskap. Personer som gjør rett, “vil ikke ha lyst til å skade hverandre, men til å leve i fred”²⁴ med hverandre.

For å være Kristus-lik må man vise kjærlighet. De som viser kjærlighet, er ikke dømmende. De viser medfølelse med andre, spesielt med dem som er mindre heldig stilt. De er imøtekommende, vennlige og hederlige. Disse personene behandler alle med kjærlighet og forståelse, uavhengig av egenskaper som rase, kjønn, religiøs tilhørighet, seksuell legning, sosioøkonomisk status og stamme-, klan- eller nasjonale forskjeller. Disse blir erstattet av Kristus-lignende kjærlighet.

For å være Kristus-lik må man velge Gud,²⁵ vandre ydmykt med ham, søke å behage ham og holde pakter med ham. Personer som vandrer ydmykt med Gud, husker hva vår himmelske Fader og Jesus Kristus har gjort for dem.

Gjør jeg nok? Hva mer burde jeg gjøre? Det vi gjør som følge av disse spørsmålene, er avgjørende for vår lykke i dette liv og i evigheten. Frelseren ønsker ikke at vi skal ta frelse for gitt. Også etter at vi har inngått hellige pakter er det mulig for oss å “falle fra nåde og vike bort fra den levende Gud”. Så vi skulle “være på vakt, og be alltid” for å unngå å falle “i fristelse”.²⁶

Men samtidig ønsker ikke vår himmelske Fader og Jesus Kristus at vi skal bli lammet av kontinuerlig usikkerhet på vår jordiske reise, fordi vi lurer på om vi har gjort nok for å bli frelst og opphøyet. De ønsker helt sikkert ikke at vi skal bli plaget av feil som vi har omvendt oss fra, og tenke på dem som sår som aldri leges,²⁷ eller være altfor engstelige for at vi skal snuble igjen.

Vi kan vurdere vår egen fremgang. Vi kan vite “at livsløpet [vi] følger, er i overensstemmelse med Guds vilje”²⁸ når vi gjør rett, viser kjærlighet og vandrer ydmykt med vår Gud. Vi tilegner oss vår himmelske Faders og Jesu Kristi egenskaper i vår karakter, og vi har kjærlighet til hverandre.

Når dere gjør disse tingene, vil dere følge paktens sti og kvalifisere dere til å “bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt”.²⁹ Deres sjel vil bli fylt med Guds herlighet og med det evige livs lys.³⁰ Dere vil bli fylt med ufattelig glede.³¹ Jeg vitner om at Gud lever og at Jesus er Kristus, vår Frelser og Forløser, og han viser kjærlig og med glede sin barmhjertighet til alle. Er ikke det herlig? I Jesu Kristi navn. Amen.