Overvinn syndens stank

Enhver avgjørelse vi tar, god eller dårlig, har en konsekvens. Jeg vokste opp i det noen av dere ville kalle et kjedelig bondesamfunn, Virden i New Mexico, med 135 innbyggere. En sommerkveld da jeg var gutt, var mine søskenbarn, noen venner og jeg på jakt etter litt spenning. Noen foreslo at vi skulle spille en nabo et harmløst puss. Samvittigheten min hvisket at det var galt, men jeg hadde ikke mot nok til å stå imot gruppens entusiastiske reaksjon. Etter udåden flyktet vi ned den mørke landeveien, mens vi lo og gratulerte hverandre. Plutselig var det en i flokken som snublet og utbrøt: «Å, nei, jeg sparket til en katt!» Nesten umiddelbart kjente vi en ganske lett dusj sige over oss. Den bar med seg en grusom stank. Det min venn trodde var en katt, var faktisk et stinkdyr. Det hadde sprutet oss ned i selvforsvar. Svært få lukter er så kvalmende som stinkdyrsekret, og vi luktet forferdelig.

Nedslått gikk vi hjem, i håp om at foreldrene kunne lindre vår sørgelige forfatning. Da vi kom inn kjøkkendøren, kjente mamma lukten umiddelbart og jaget oss ut på gårdsplassen. Vi ble kastet ut av vårt hjem. Så begynte rengjøringsprosessen. Hun brente klærne våre. Deretter virket det som ethvert tenkelig kjerringråd eller oppkok ble prøvd på oss. Blant annet måtte vi finne oss i å bli vasket med en mengde midler, først tomatjuice, så kumelk og til og med sterk, hjemmelaget lutsåpe. Men stanken satt i. Selv ikke min fars kraftige etterbarberingsvann klarte å overvinne stanken. I mange dager var vi forvist til å spise ute under et tre, sove utendørs i telt og sitte på lasteplanet på pickupen.

Da vi etter en stund naivt trodde at stanken var borte, prøvde vi å nærme oss noen normalt luktende jenter. Vi fikk ikke komme på meters avstand av dem, noe som knuste våre skjøre tenårings-egoer!

Jeg må innrømme at det å bli sprutet ned av et stinkdyr ikke er noen vanlig konsekvens av synd. De fleste konsekvenser er hverken like umiddelbare eller så dramatiske. Men før eller senere må man ta konsekvensene av all synd.

Til tider kan konsekvensene av synd synes svært små for synderen. Vi kan til og med overbevise oss selv, slik vi gjorde før vi nærmet oss jentene, om at ingen vil kunne oppdage våre synder og at de er godt skjult. Men alltid for vår himmelske Fader og ofte for åndelig følsomme ledere, foreldre og venner er våre synder meget iøynefallende.

Under en temakveld for ungdom med eldste Richard G. Scott la jeg merke til fem ungdommer spredt rundt i forsamlingen, med et ansiktsuttrykk eller et kroppsspråk som nesten skrek at det var noe galt åndelig sett i deres liv. Etter møtet, da jeg nevnte de fem ungdommene for eldste Scott, svarte han ganske enkelt: «Det var åtte.»

Jesaja profeterte: «Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem og tilkjennegir at deres synd har vært som Sodomas, og de kan ikke skjule det» (2. Nephi 13:9).

Gud har sagt: «Den som synder og ikke omvender seg, skal bli utstøtt» (L&P 42:28). På samme måte som mine søskenbarn og jeg ble «utstøtt» av våre jordiske hjem som følge av fantestreker, vil vi bli kastet ut fra vårt himmelske hjem hvis vi ikke omvender oss.

«Når vi forsøker å skjule våre synder» slik jeg forsøkte å gjøre med min fars etterbarberingsvann, «trekker himlene seg tilbake, [og] Herrens ånd bedrøves» (L&P 121:37). Vi mister våre åndelige gaver. Herren har erklært: «Og den som ikke omvender seg, skal endog fratas det lys han har mottatt» (L&P 1:33).

Hver av oss har Kristi lys, eller en samvittighet. Den tilskynder oss stadig til å velge det gode. Gode valg gir gode konsekvenser. Hvis vi derimot utsetter omvendelsen og fortsetter å begå synd, er det som å fortsette å sparke til stinkdyret. Stanken vil bli sterkere for hver synd, og avstanden til Gud og dem vi er glad i, vil bli større og større. Snart vil vi kunne bli som Laman og Lemuel, som etter gjentatte gale valg, ble «følelsesløse» og ikke lenger kunne føle den stille, lave røsten (1. Nephi 17:45).

Hvis jeg hadde tatt hensyn til min samvittighet da den først hvisket at det vi gjorde mot naboen vår, var galt, ville jeg ha unngått stanken.

Gjennom Nephi forkynte Frelseren at «… intet urent kan bo hos Gud, derfor må du vises bort for evig» (1. Nephi 10:21).

Men vår kjærlige himmelske Fader, som hadde forhåndskjennskap til våre svakheter og visste at du og jeg kom til å synde og bli urene, sørget for en renselsesprosess fra synd som – til forskjell fra tomatjuice, melk og lutsåpe – faktisk fungerer.

Han sendte en Frelser, sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, for å sone for våre synder (se Alma 22:14.)

Da han viste fullkommen lydighet i Getsemane, fikk Kristi lidelse ham, «ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og blø fra hver pore, til å lide både legemlig og åndelig» (L&P 19:18). Så lot han seg bli «løftet opp på korset og ble drept for verdens synder» (1. Nephi 11:33).

Han «led alle menneskers pine, for at alle mennesker måtte omvende seg og komme til ham …Og hvor stor hans glede er over den sjel som omvender seg!» (L&P 18:13).

Frelseren har forklart hvordan vi kan vite «om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem» (L&P 58:43). Så kommer det mirakuløse løftet: « … om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø» (Jesaja 1:18).

Dersom Ånden tilskynder deg til å rette på noe i ditt liv, da vit dette: Din sjel er dyrebar. Din himmelske Fader ønsker at du skal være en del av hans evige familie.

Jeg ber dere i kjærlighet om «ikke å utsette deres omvendelsesdag» (Alma 34:33). Begynn prosessen nå. Fjern syndens stank ved hjelp av omvendelse. Så kan Frelseren vaske dere rene gjennom forsoningen. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen