Bønnens milde kraft

Hvis en slik mor lengter etter å høre fra sine sønner, er det lett å forstå hvorfor en kjærlig himmelsk Fader ønsker å høre fra sine barn.¹ Gjennom bønn kan vi vise vår kjærlighet til Gud. Og han har gjort det så enkelt. Vi kan be til ham når som helst. Vi trenger ikke noe spesielt utstyr. Vi trenger ikke engang å lade batterier eller betale et månedlig abonnement.

Noen ber bare når de står overfor personlige problemer. Andre ber ikke i det hele tatt. Et skriftsted gjør følgende observasjon: «Dere husker ikke Herren deres Gud for de ting som han har velsignet dere med, men dere husker alltid deres rikdommer, men ikke å takke Herren … for dem.»²

Profeter har i lang tid sagt at vi må be ydmykt og ofte.³

Jesus lærte oss hvordan.⁴ Vi ber til vår himmelske Fader⁵ i Jesu Kristi navn,⁶ ved Den hellige ånds kraft.⁷ Dette er «bønnens sanne orden»⁸, til forskjell fra fåfengte gjentagelser⁹ eller oppramsinger for å «vise seg for folk».¹⁰

Jesus lærte oss at vi ber til en vis Fader som vet alt vi trenger til før vi spør ham.¹¹

Mormon lærte sin sønn Moroni at vi skulle be «med all hjertets iver».¹² Nephi utbrøt: «Jeg ber uopphørlig for [mitt folk] om dagen, og mine øyne væter min pute om natten … Jeg roper til min Gud i tro, og jeg vet at han vil høre mitt rop.»¹³

Bønnens milde kraft kan forsterkes ved hjelp av faste, fra tid til annen, når det er passende i forbindelse med et bestemt behov.¹⁴

Bønner kan til og med fremsies i stillhet. Man kan tenke en bønn, særlig når ord ville virke forstyrrende.¹⁵ Vi kneler ofte for å be, men vi kan stå eller sitte.¹⁶ Den fysiske stillingen er underordnet åndelig underkastelse for Gud.

Vi avslutter vår bønn «i Jesu Kristi navn, amen».¹⁷ Når vi hører en annens bønn, uttaler vi høyt vårt «amen», noe som betyr at «dette er min bønn også».¹⁸

Når skulle vi be? Herren sa: «Søk flittig, be alltid og ha tro, og alle ting skal tjene til deres gode.»¹⁹

Alma sa: «Søk råd hos Herren i alt du foretar deg, og han vil lede deg til det gode. Ja, når du legger deg ned om kvelden, så legg deg ned for Herren, så han kan våke over deg når du sover, og når du står opp om morgenen, så la ditt hjerte være fylt av takk til Gud.»²⁰

Vi ber privat, regelmessig med våre familier, til måltider og ved daglige aktiviteter. Enkelt oppsummert, vi er et bønnens folk.

Mange av oss har hatt erfaringer med bønnens milde kraft. En av mine har jeg til felles med en stavspatriark fra Syd-Utah. Jeg traff ham første gang på mitt legekontor for over 40 år siden, i hjertekirurgiens tidlige pionertid. Denne helgenaktige sjelen led mye på grunn av et sviktende hjerte. Han tryglet om hjelp, i den tro at hans tilstand skyldtes en skadet, men reparerbar hjerteklaff.

Grundige utredninger avdekket at han hadde to defekte klaffer. Selv om den ene kunne repareres kirurgisk, kunne ikke den andre det. Dermed ble det ikke anbefalt operasjon. Han mottok denne nyheten med dyp skuffelse.

Påfølgende besøk endte med samme råd. Til slutt, i desperasjon, sa han svært følelsesladet til meg: «Dr. Nelson, jeg har bedt om hjelp og har blitt ledet til deg. Herren vil ikke vise meg hvordan den andre klaffen kan repareres, men han kan vise deg det. Ditt sinn er forberedt for det. Hvis du vil operere meg, vil Herren åpenbare for deg hva du skal gjøre. Vær så snill å utføre den operasjonen jeg trenger, og be om den hjelpen du trenger.»²¹

Hans store tro gjorde sterkt inntrykk på meg. Hvordan kunne jeg avvise ham igjen? Etter en inderlig bønn sammen gikk jeg med på å prøve. Som forberedelse til den skjebnesvangre dagen ba jeg om og om igjen, men visste fremdeles ikke hva jeg skulle gjøre med den lekkende trikuspidalklaffen. Selv etter at operasjonen hadde begynt,²² spurte assistenten min meg: «Hva skal du gjøre med den?»

Jeg sa: «Jeg vet ikke.»

Vi startet operasjonen. Etter å ha fjernet hinderet for den første klaffen,²³ avdekket vi den andre. Vi fant ut at den var intakt, men så kraftig utvidet at den ikke lenger kunne fungere som den skulle. Mens jeg undersøkte klaffen, kom et tydelig budskap til mitt sinn: Reduser ringens omkrets. Jeg uttalte det budskapet til min assistent. «Klaffvevet vil være tilstrekkelig hvis vi effektivt kan redusere ringen til normal størrelse.»

Men hvordan? Vi kunne ikke bruke et belte, slik man ville stramme inn midjen på en bukse som er for stor. Vi kunne ikke klemme med en stropp, slik man ville feste en sal på en hest. Så kom et klart bilde til mitt sinn, som viste hvordan jeg kunne sette sting – og skape en fold her og en innsnevring der – for å oppnå det ønskede resultatet. Jeg husker ennå det mentale bildet – komplett med stiplede linjer der stingene skulle settes. Reparasjonen ble fullført slik det ble skissert i tankene mine. Vi testet klaffen og fant ut at lekkasjen var betydelig redusert. Assistenten min sa: «Det er et mirakel.»

Jeg svarte: «Det er et svar på bønn.»

Pasientens rekonvalesens var kort og hans lettelse tilfredsstillende. Ikke bare fikk han hjelp på en fantastisk måte, men kirurgisk inngrep for andre med liknende problemer hadde blitt en mulighet. Jeg tar ingen ære for det. All heder går til denne trofaste patriarken og til Gud, som besvarte våre bønner. Denne trofaste mannen levde i mange år til, og har siden gått til sin evige herlighet.

Når vi ber, skulle vi ikke forsøke å gi råd, men vi skulle adspørre Herren,²⁴ og lytte til hans rettledning.²⁵ Joseph Smiths første bønn innledet evangeliets gjenopprettelse.²⁶ I 1833 mottok han Visdomsordet etter å ha spurt Herren om råd.²⁷ Åpenbaringen om prestedømmet som ble mottatt i 1978 av president Spencer W. Kimball, kom etter intens bønn.²⁸ Inspirasjon om bygging av mindre templer kom etter president Gordon B. Hinckleys meditasjon om saken.²⁹

Ikke alle våre bønner vil bli besvart slik vi ønsker. Av og til vil svaret være nei. Vi skulle ikke bli overrasket. Kjærlige jordiske foreldre sier ikke ja til enhver forespørsel fra sine barn.³⁰

På en utvidet familiens hjemmeaften nylig storkoste barnebarna våre seg. En seks år gammel dattersønn ble svært opprørt da hans far sa det var på tide å dra hjem. Hva gjorde så denne kjære gutten? Han kom til meg og sa: «Bestefar, kan jeg få din tillatelse til å være ulydig mot min far?»

Jeg sa: «Nei, kjære. En av livets store lekser består i å lære at lykke kommer gjennom lydighet.³¹ Gå hjem sammen med familien din, og du vil bli lykkelig.» Selv om han ble skuffet, adlød han pliktskyldigst.

Vi skulle be i harmoni med vår himmelske Faders vilje.³² Han ønsker å prøve oss, styrke oss og hjelpe oss å leve opp til alt vi kan bli. Da profeten Joseph Smith satt fengslet i Liberty fengsel, tryglet han om lindring. Hans bønner ble besvart med en forklaring: «Alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.»³³

Jeg har følt meg tilskyndet til å avslutte dette budskapet om bønn med en bønn – presentert som en salme. Herren har sagt at «de rettferdiges sang er en bønn til meg.»³⁴ Melodien kommer fra vår salmebok,³⁵ men jeg har skrevet nye ord. Takket være Craig Jessop, Mack Wilberg og andre kjære venner i Tabernakelkoret, får vi nå høre den bønnen i en sang. Vær så god, bror Jessop. [Tabernakelkoret sang «Our Prayer to Thee».]

I Jesu Kristi navn, amen