Mormons bok og Lære og pakter

Ezra Taft Benson ble født 4. august 1899 i Whitney i Idaho som sønn av Sarah Dunkley og George Taft Benson jr. Han giftet seg med Flora Smith Amussen 10. september 1926. I en alder av 44 år ble han ordinert til apostel 7. oktober 1943 av president Heber J. Grant. Eldste Benson var USAs landbruksminister fra 1953 til 1961. Den 30. desember 1973 ble han ordinert og beskikket som president for De tolv apostlers quorum. Den 10. november 1985, i en alder av 86 år, ble han Kirkens trettende president, og han virket i denne stillingen i over åtte år. President Benson døde i Salt Lake City 30. mai 1994. Som ivrig talsmann for å studere Skriftene vitnet han om Mormons bok og Lære og pakter.

Jeg vil gjerne tale om to hellige skrifter i nyere tid – Mormons bok og Lære og pakter. Mormons bok og Lære og pakter er bundet sammen som åpenbaringer fra Israels Gud for å samle og forberede hans folk til Herrens annet komme.

Å frembringe disse verk med hellig skrift «til frelse for en fordervet verden» kostet «det nittende århundres edleste blod» – nemlig Joseph Smiths og hans bror Hyrums (L&p 135:6).

Hvert guddommelig vitne inneholder en stor erklæring til hele verden – tittelbladet i Mormons bok og kapittel 1, Herrens forord til Lære og pakter.

«Denne generasjon,» sa Herren til Joseph Smith, «skal få mitt ord gjennom deg» (L&p 5:10). Og det har den gjennom Mormons bok, Lære og pakter og andre åpenbaringer i nyere tid.

Mormons bok og Lære og pakter vitner om hverandre. Man kan ikke tro den ene og ikke den andre.

Mormons bok vitner om nyere bøker med hellig skrift. Den henviser til dem som «andre bøker» og «siste opptegnelser» som «skal stadfeste sannheten» av Bibelen og skal gjøre kjent de «klare og verdifulle ting som er blitt tatt ut av» Bibelen (1. Nephi 13:39-40).

Med unntak av vitnene til Mormons bok er Lære og pakter langt det største vitne og bevis utenfra som vi har fra Herren om at Mormons bok er sann. Minst 13 kapitler i Lære og pakter gir oss bekreftende kunnskap og guddommelig vitnesbyrd om at Mormons bok er Guds ord (se L&p 1; 3; 5; 8; 10-11; 17-18; 20; 27; 42; 84; 135).

Lære og pakter er det ledd som binder sammen Mormons bok og det videre gjenopprettelsens verk ved profeten Joseph Smith og hans etterfølgere.

I Lære og pakter lærer vi om tempelarbeid, evige familier, herlighetsgradene, Kirkens organisasjon og mange andre av gjenopprettelsens store sannheter.

«Ransak disse bud,» sa Herren om Lære og pakter, «for de er sanne og troverdige, og profetiene og løftene som er i dem, skal alle bli oppfylt.

Det jeg, Herren, har talt, har jeg talt, og jeg unnskylder meg ikke, og selv om himlene og jorden forgår, skal mitt ord ikke forgå, men alt skal bli oppfylt, enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme» (L&p 1:37-38).

Mormons bok bringer mennesker til Kristus. Lære og pakter bringer mennesker til Kristi rike, ja, til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, «den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate» (v. 30). Jeg vet det.

Mormons bok er «sluttstenen» i vår religion, og Lære og pakter er dekkstenen med fortsatt åpenbaring i de siste dager. Herren har satt sitt godkjenningsstempel både på sluttstenen og dekkstenen.

Forberedelsen av Mormons bok i fordums tid, den måte den ble bevart og offentliggjort på stadfester Nephis ord om at «Herren kjenner alle ting fra begynnelsen av, derfor bereder han en vei for å utføre alle sine gjerninger blant menneskenes barn, for se, han har all makt til å oppfylle alle sine ord» (1. Nephi 9:6).

Det kreves ikke av oss at vi skal bevise at Mormons bok er sann eller at den er en autentisk opptegnelse ut fra bevis utenfra – selv om det finnes mange. Det har aldri vært slik, og er det heller ikke nå, at de lærdes studier vil bevise at Mormons bok er sann eller falsk. Opprinnelsen, forberedelsen, oversettelsen og stadfestelsen av Mormons boks sannhet har alt hvilt i Herrens hender, og Herren gjør ingen feil. Det kan dere være sikre på.

Gud har bygget inn sitt eget bevissystem i Mormons bok som vi finner det i Moroni, kapittel 10, og i de tre vitners og de åtte vitners vitnesbyrd og i forskjellige kapitler i Lære og pakter.

Enhver av oss må få sitt eget vitnesbyrd om Mormons bok gjennom Den hellige ånd. Så skulle vårt vitnesbyrd i tillegg til Mormons bok deles med andre slik at de også kan få vite gjennom Den hellige ånd at den er sann.

Nephi vitner om at Mormons bok inneholder «Kristi ord» og at om mennesker «tror på Kristus», vil de tro på Mormons bok (2. Nephi 33:10).

Det er viktig at vi nytter Den hellige skrifts språk når vi underviser. Alma sa: «Nå befaler jeg … dere med hans ord, han som har befalt meg» (Alma 5:61).

Ordene og måten Herren bruker dem på i Mormons bok, skulle være vår kilde til forståelse, og vi skulle bruke dem når vi underviser i evangeliets prinsipper.

Gud bruker kraften i ordene i Mormons bok som et redskap til å forandre menneskers liv: «Da forkynnelsen av ordet hadde stor tilbøyelighet til å få folket til å gjøre det som var rettferdig – ja, det hadde hatt større innvirkning på folkets sinn enn sverdet eller noe annet som hadde hendt dem – derfor mente Alma det var nødvendig at de skulle prøve Guds ords kraft.» (Alma 31:5).

Alma minnet sine brødre i Kirken om hvordan Gud hadde befridd deres fedres sjeler fra helvete: «Se, han forandret deres hjerter, ja, han vekket dem opp av en dyp søvn, og de våknet opp for Gud. Se, de var omgitt av mørke, men likevel ble deres sjeler opplyst av det evige ords lys. Ja, de var bundet med dødens bånd og helvetes lenker, og en evig fortapelse ventet dem» (Alma 5:7).

Vi må bruke det evigvarende ord for å vekke dem som er i dyp søvn, slik at de vil våkne «opp for Gud».

Jeg er svært opptatt av hva vi gjør for å undervise de hellige på alle plan om Jesu Kristi evangelium så fullstendig og autoritativt som Mormons bok og Lære og pakter gjør det. Med dette mener jeg å undervise om «Den Evige Guds store plan» for å bruke Amuleks ord (Alma 34:9).

Bruker vi budskapene og undervisningsmetoden som finnes i Mormons bok og annen hellig skrift om gjenopprettelsen for å undervise om den evige Guds store plan?

Det er mange eksempler på å undervise om denne store plan, men jeg vil bare sitere ett. Det er Mormons oppsummering av Aarons arbeid som misjonær:

«Og det skjedde at da Aaron forsto at kongen ville tro hans ord, begynte han fra Adams skapelse idet han leste Skriftene for kongen – hvordan Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, og at Gud ga ham befalinger, og at mennesket hadde falt på grunn av overtredelse.

Og Aaron utla Skriftene for ham fra Adams skapelse, forklarte menneskets fall tydelig for ham, og deres kjødelige tilstand og også forløsningsplanen som var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt, gjennom Kristus, for alle som ville tro på hans navn.

Og fordi mennesket hadde falt, kunne de ikke selv gjøre seg fortjent til noe, men Kristi lidelse og død soner for deres synder gjennom tro og omvendelse» (Alma 22:12-14).

De hellige i Mormons bok visste at forløsningsplanen måtte begynne med beretningen om Adams fall. Med Moronis ord: «Ved Adam kom menneskets fall. Og på grunn av menneskets fall kom Jesus Kristus …, og på grunn av Jesus Kristus kom menneskets forløsning» (Mormon 9:12).

På samme måte som mennesker ikke virkelig ønsker mat før de er sultne, så ønsker de ikke Kristi frelse før de vet hvorfor de trenger Kristus.

Det er ingen som forstår ordentlig og tilstrekkelig hvorfor de trenger Kristus før de forstår og aksepterer læren om fallet og dets virkning på menneskeheten. Og det er ingen annen bok i verden som forklarer denne livsviktige lære på langt nær så godt som Mormons bok.

Brødre og søstre, vi må alle gå omhyggelig gjennom hva vi selv gjør, og hva de som vi presiderer over gjør, for å forsikre oss om at vi underviser om «Den Evige Guds store plan» for de hellige.

Godtar vi og underviser vi i det åpenbaringene forteller oss om skapelsen, Adam og menneskets fall og forløsningen fra fallet gjennom Kristi forsoning? Går vi ofte gjennom de avgjørende spørsmål som Alma stiller Kirkens medlemmer i det femte kapittel i Alma i Mormons bok?

Forstår vi og er vi effektive når det gjelder å undervise og forkynne om forsoningen? Hva betyr Herrens lidelse i Getsemane og på Golgata for hver av oss personlig?

Hva betyr forløsningen fra fallet for oss? Med Almas ord, får den oss til å «synge den forløsende kjærlighets sang»? (Alma 5:26).

Hva skulle så være kilden når vi skal undervise om den evige Guds store plan? Skriftene naturligvis – spesielt Mormons bok. Dette skulle også innbefatte de andre åpenbaringer i nyere tid. Disse skulle settes sammen med apostlenes og profetenes ord og Åndens tilskyndelser.

Alma «befalte dem at de ikke skulle undervise om noe annet enn det han hadde undervist om, og som var blitt uttalt ved de hellige profeters munn» (Mosiah 18:19).

Lære og pakter fastslår: «La dem reise derfra og forkynne ordet underveis og ikke si noe annet enn det som profeter og apostler har skrevet og det som læres dem av Trøsteren gjennom troens bønn» (L&p 52:9).

Etter at vi så har undervist om den evige Guds store plan, må vi personlig bære vårt vitnesbyrd om dens sannhet.

Etter at Alma hadde gitt et stort budskap til de hellige om å bli født på ny og om at de trengte å oppleve en «mektig forandring» i hjertet, bekreftet han sin undervisning med sitt vitnesbyrd med følgende ord:

«Og dette er ikke alt. Tror dere ikke at jeg selv kjenner til disse ting? Se, jeg vitner for dere at jeg vet at disse ting som jeg har talt om, er sanne. Og hvordan tror dere jeg vet dette så sikkert?

Se, jeg sier dere at de er gjort kjent for meg av Guds Hellige Ånd. Se, jeg har fastet og bedt i mange dager så jeg kunne vite disse ting selv, og nå vet jeg selv at de er sanne, for Gud Herren har tilkjennegitt det for meg ved sin Hellige Ånd, og dette er åpenbaringens ånd som er i meg» (Alma 5:45-46).

Senere sluttet Amulek seg til Alma som hans misjonærledsager. Etter at Alma hadde gitt zoramittene sitt budskap angående tro på Kristus, bekreftet Amulek sin ledsagers budskap med sitt vitnesbyrd med følgende ord:

«Og se, jeg vil selv vitne for dere at disse ting er sanne. Se, jeg sier dere at jeg vet at Kristus skal komme blant menneskenes barn for å påta seg sitt folks overtredelser, og at han skal sone for verdens synder, for Gud Herren har talt det» (Alma 34:8).

I sitt forord til Lære og pakter sa Herren at «advarselsrøsten skal lyde til alle mennesker ved mine disiplers munn, disipler jeg har utvalgt i disse siste dager» (L&p 1:4).

Det ansvar som påhviler Abrahams slekt, som vi er, er å være misjonærer for å «bære denne tjenestegjerning og dette prestedømme ut til alle nasjoner» (Abraham 2:9). Moses skjenket nøklene til Israels innsamling til Joseph Smith i Kirtland tempel (se L&p 110:11).

Hva er så det redskap Gud har bestemt for denne samling? Det er det samme redskap som er ment å skulle overbevise verden om at Jesus er Kristus, at Joseph Smith er hans profet, og at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er sann. Det er denne hellige skrift som er sluttstenen i vår religion.

Det er den mest korrekte bok som vil bringe menneskene nærmere Gud enn noen annen bok hvis de vil følge dens forskrifter. Det er Mormons bok (se innledningen til Mormons bok).

Gud velsigne oss slik at vi benytter hele Skriften, men i særdeleshet det redskap han tilvirket for å bringe oss til Kristus – Mormons bok, sluttstenen i vår religion – sammen med dens ledsagende verk, dekkstenen, Lære og pakter, redskapet som skal føre oss til Kristi rike, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Jeg lover dere at når dere studerer nyere tids åpenbaring om evangeliets emner flittigere, vil deres evne til å undervise og forkynne bli større, og derved vil dere føre Sions sak slik at enda flere vil gå inn i Herrens hus og også ut på misjonsmarken.

Jeg velsigner dere med et større ønske om å la jorden oversvømmes av Mormons bok, å samle Guds utvalgte som lengter etter sannheten, men som ikke vet hvor de skal finne den, ut fra verden.

Fra en generalkonferansetale som ble holdt i april 1987. Sitater fra Skriftene er revidert i henhold til ny utgave.