Som et barn

Guds profeter har forutsett den tiden vi lever i. Apostelen Paulus skrev til Timoteus: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.»¹ Enhver som har øyne til å se tidens tegn og ører til å høre profetenes ord, vet at faren er stor. Faren skyldes ugudelighetens styrker. Styrkene tiltar. Derfor vil det bli vanskeligere, ikke lettere, å holde de pakter vi må inngå for å etterleve Jesu Kristi evangelium.

For de av oss som er bekymret med tanke på en slik fremtid for oss selv og dem vi er glad i – i våre familier, våre quorumer og våre klasser – er det håp i det løfte Herren har gitt oss om et trygt sted mot de stormer vi har foran oss. Her er en beskrivelse av dette stedet. Dere har lest om det i Skriften. Det er gjentatte ganger beskrevet av levende profeter. En kjærlig far fortalte sine sønner om det på denne måten da han prøvde å styrke dem mot fristelsens stormer:

«Og nå, mine sønner, husk, ja, husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle.»²

Det har aldri vært viktigere enn det er nå å forstå hvordan vi kan bygge på denne sikre grunnvollen. For meg fins det ikke noe bedre sted å lete enn i kong Benjamins siste tale, nedtegnet i Mormons bok. De fleste av oss har lest dette på nytt ganske nylig og grunnet på det mer enn én gang. Kong Benjamin kunne se oss og våre etterkommere. Han visste ved profetisk evne hva vi står overfor. Han kjente av egen erfaring redslene ved krig. Han hadde forsvart sitt folk i kamp og stolt på Guds kraft. Han så klart de fryktelige krefter Lucifer har til å friste og overvinne oss.

Han var en stor og hellig mann. Og han visste hvordan han skulle få folk til å bygge på den sikre klippe og på Herrens profeter.

Han innledet sin tale med det vi alle må begynne med for å hjelpe folk å unnslippe åndelig ulykke. Folk må ha tro på at faren er reell for å få et ønske om å finne trygghet. De må frykte konsekvensene av å ignorere faren. Han gjorde det klart hvilken risiko vi står overfor fordi vi er fri til å velge mellom riktig og galt, og fordi vi ikke kan unngå konsekvensene av disse valgene. Han talte direkte og skarpt fordi han visste hvilken sorg som ville komme over dem som ikke ville høre og gi akt på hans advarsler.

Her ser vi hvordan han beskriver konsekvensene som følger våre valg om enten å følge Kristi ånds tilskyndelser eller å følge de onde budskapene fra Satan, hvis hensikt det er å friste oss og fange oss i synd.

«For se, det er uttalt et ve over den som velger å adlyde denne [onde] ånd, for hvis han velger å adlyde den, og vedblir med det og dør i sine synder, bringer han fordømmelse over sin egen sjel, for han mottar som lønn en evigvarende straff fordi han har overtrådt Guds lov mot sin egen kunnskap…

Hvis et slikt menneske derfor ikke omvender seg, og forblir og dør som en fiende av Gud, vekker den guddommelige rettferdighets krav hans udødelige sjel til en levende erkjennelse av hans egen skyld, som får ham til å trekke seg tilbake fra Herrens nærhet og fyller hans bryst med skyldfølelse og smerte og kvaler, som er som en uslukkelig ild hvis flammer stiger opp evindelig og alltid.»

Kong Benjamin fortsetter: «Alle dere gamle menn og dere unge menn også og dere små barn som kan forstå mine ord, for jeg har talt tydelig til dere så dere kunne forstå, jeg ber at dere må våkne til erindring om den redselsfulle situasjon de befinner seg i som har falt i overtredelse.»³

For meg ligger styrken i denne advarselen i det bilde den danner i mitt sinn om den tid da vi alle vil stå for Frelseren etter dette liv for å bli dømt. Når kong Benjamin taler til meg om det å trekke seg tilbake fra Herrens nærhet, blir jeg redd. Jeg kan se meg selv på dommens dag stå foran den herliggjorte og oppstandne Frelser. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å ikke trekke meg tilbake, men isteden se opp på ham og se ham smile og si: «Vel gjort, du gode og trofaste tjener. Gå inn.»⁴

Kong Benjamin gjør det klart hvordan vi kan gjøre oss fortjent til håpet om å høre de ordene hvis vi finner veien i dette liv til å få forandret vår natur gjennom Jesu Kristi forsoning. Det er den eneste måten vi kan bygge på den sikre klippe og deretter stå fast i rettferdighet gjennom fristelsens stormer.

Kong Benjamin beskriver denne forandringen med en vakker sammenligning, benyttet av profeter i tusener av år, og av Herren selv. Den går ut på at vi kan, og vi må, bli som et barn – et lite barn.

For noen vil ikke det bli lett å forstå eller akseptere. De fleste av oss ønsker å være sterke. Vi betrakter kanskje det å være som et barn, som å være svak. De fleste foreldre har ønsket at deres barn til tider hadde vært mindre barnslige. Også apostelen Paulus brukte disse ordene da han ville oppfordre oss til å bli mer nestekjærlige – til å ha Kristi rene kjærlighet i vårt liv: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.»⁵

Men kong Benjamin, som forsto like godt som noe annet dødelig menneske hva det ville si å være en mann med styrke og mot, sier klart at å være som et barn ikke er å være barnslig. Det er å være lik Frelseren, som ba til sin Fader om styrke til å gjennomføre Hans vilje, og så gjorde det. Vår natur må forandres til å bli som et barns for å oppnå den styrke vi må ha for å være trygge når moralsk fare er på ferde.

Her er kong Benjamins betagende beskrivelse av hva forandringen til å bli som et barn består i, og hvordan vi oppnår den:

«For det naturlige menneske er en fiende av Gud og har vært det fra Adams fall og vil evindelig og alltid være det, med mindre det føyer seg etter Den Hellige Ånds tilskyndelser og avlegger det naturlige menneske og blir en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning og blir som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for alt som Herren finner gavnlig å pålegge det, likesom et barn bøyer seg for sin far.»⁶

Vi er sikre på den klippe som er Frelseren, når vi har underkastet oss Ham i tro, fulgt Den hellige ånds veiledning i å holde budene lenge nok og trofast nok til at forsoningens kraft har forandret vårt hjerte. Når vi ved dette har blitt som et lite barn i vår evne til å elske og adlyde, er vi på sikker grunn.

Av kong Benjamin lærer vi hva vi kan gjøre for å komme over på den sikre grunn. Men husk: Våre handlinger er midlene, ikke målet vi søker. Våre handlinger gjør det mulig for Jesu Kristi forsoning å forandre oss til det vi må bli. Vår tro på Jesus Kristus fører oss til omvendelse og til å holde hans bud. Vi adlyder og vi står imot fristelse ved å følge Den hellige ånds tilskyndelser. Med tiden vil vår natur forandres. Vi vil bli som et lite barn, lydig mot Gud og mer nestekjærlig. Denne forandringen vil, hvis vi gjør alt vi må for å bevare den, kvalifisere oss til å nyte de gaver som kommer med Den hellige ånd. Deretter vil vi være trygge på den eneste sikre klippe.

I likhet med dere har jeg ant hva kong Benjamin mente da han sa at vi kunne bli som et lite barn for Gud. Jeg har, som dere, bedt om å få vite hva jeg skulle gjøre når valg jeg måtte ta, ville ha evige konsekvenser. Gjennom mange år har jeg sett et gjentagende mønster de gangene svarene på en slik bønn har kommet svært klart.

Eksempelvis ba jeg en gang hele natten for å få vite hva jeg skulle velge å gjøre neste morgen. Jeg visste at ikke noe annet valg kunne ha større betydning for både andres og mitt eget liv. Jeg visste hvilket valg som så mest beleilig ut. Jeg visste hva jeg ønsket. Men jeg kunne ikke se inn i fremtiden. Jeg kunne ikke se hvilket valg som ville lede til hvilket resultat. Så risikoen for å velge feil syntes å være for stor for meg.

Jeg ba, men i mange timer syntes det ikke å komme noe svar. Like før daggry fikk jeg en følelse. Mer enn noen gang siden jeg var barn, følte jeg meg som ett. Hjerte og sinn syntes å vokse svært stillferdig. Det var fred i denne indre stillheten.

Noe overrasket oppdaget jeg at jeg ba: «Himmelske Fader, det spiller ingen rolle hva jeg ønsker. Jeg bryr meg ikke lenger om hva jeg ønsker. Jeg ønsker bare at din vilje skal skje. Det er alt jeg ønsker. Vær så snill å si meg hva jeg skal gjøre.»

I dette øyeblikket følte jeg en indre ro som jeg aldri før hadde følt. Og budskapet kom, og jeg var sikker på hvem det kom fra. Det var klart hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk intet løfte om resultatet. Det kom bare en forsikring om at jeg var et barn som var blitt fortalt hvilken vei som førte til det Han måtte ønske av meg.

Jeg lærte av denne og utallige gjentagelser at beskrivelsen av Den hellige ånd som en mild, lav røst er riktig. Den er poetisk, men ikke poesi. Først når mitt hjerte har vært stille og rolig, når jeg har underkastet meg som et lite barn, har Ånden vært tydelig hørbar for mitt hjerte og sinn.

Kong Benjamin lærte oss hvordan disse øyeblikkene kan komme oftere og oftere, noe de må under de farer vi står overfor. Han fortalte oss at det er tre ting vi kan og må gjøre for å innby den velsignelse det er å bli som et lite barn.

De angår alle å gjøre det som skal til for å få større tro på Jesus Kristus og derved være berettiget til Den hellige ånds hjelp. Kong Benjamin oppga grunnen til det:

«Og videre sier jeg dere at det ikke skal gis noe annet navn, heller ingen annen vei eller noe annet middel hvorved frelse kan komme til menneskenes barn, enn i og gjennom Den Allmektige Herre Kristi navn.»⁷

Det vi trenger, er tro på ham og å elske ham. Vi må vite at han lever og hvem han er. Gjør vi det, vil vi elske ham. Kong Benjamin foreslo hvordan vi skulle bli kjent med ham, med disse ord som dere har hørt så ofte:

«For hvordan kjenner et menneske den herre som han ikke har tjent og som er en fremmed for ham og er langt borte fra hans hjertes tanker og hensikter?»⁸

Vi vil elske dem vi tjener. Hvis vi velger å begynne å tjene Mesteren på grunnlag av selv den minste gnist av tro, vil vi begynne å kjenne ham. Vi vil forstå hans mål for de menneskene vi tjener på vegne av ham. Selv når de ikke tar imot vårt tilbud om å tjene dem, vil vi føle hans anerkjennelse hvis vi fortsetter.

Når vi vedblir i tjeneste, vil vi føle behov for Den hellige ånds innflytelse fordi vår oppgave vil synes utenfor vår evne. Vår ydmyke bønn til vår himmelske Fader vil bli besvart. Den hellige ånd har en hovedoppgave med hensyn til å vitne om at Jesus er Kristus. Når vi ber om hjelp i hans tjeneste, vil Den hellige ånd komme og bekrefte vår tro på ham. Vår tro på Frelseren vil tilta. Og etter hvert som vi fortsetter å tjene ham, vil vi komme til å elske ham. Å bli kalt til å tjene er et kall til å lære å elske den Mester vi tjener. Det er et kall til å forandre vår natur.

Å bevare velsignelsen ved denne forandringen krever besluttsomhet, anstrengelse og tro. Kong Benjamin nevnte i hvert fall noe av det dette vil kreve. Han sa at for å bevare forlatelse for våre synder fra dag til dag, må vi fø den sultne, kle den nakne, besøke syke og hjelpe folk åndelig og timelig.⁹ Han advarte oss og sa at vi må vokte oss mot at stridighets ånd får innpass i våre hjerter.¹⁰ Han gjorde det klart at den mektige forandring som kommer gjennom forsoningen som virker i oss, kan reduseres hvis vi ikke er på vakt mot synd. Herren sa advarende: «Derfor, la kirken være på vakt, og be alltid for at de ikke skal falle i fristelse. Ja, og la de som er helliggjort være på vakt også.»¹¹

Ved synd kan gaven gå tapt. Kong Benjamin sa at vi er ansvarlige for den besluttsomhet som er nødvendig for å stå imot fristelse. Han advarte sitt folk mot visse fristelser. Men etter å ha gitt advarslene, knyttet han dem til betingelser. I den grad vi ber om ikke å bli ledet ut i fristelse og bli befridd fra det onde, er vi selv ansvarlige. Hør hvilke ord han bruker, de er ikke hans, men fra Gud:

«Og endelig, jeg kan ikke fortelle dere alle måter dere kan synde på, for det er forskjellige måter og muligheter, ja, så mange at jeg ikke kan telle dem.

Men så mye kan jeg fortelle dere at hvis dere ikke passer dere selv og deres tanker og deres ord og deres gjerninger og etterlever Guds befalinger og holder fast ved troen på det dere har hørt om vår Herres komme, like til deres livs ende, må dere gå til grunne. Du menneske, husk nå dette, og gå ikke til grunne.»¹²

Med Den hellige ånds hjelp kan vi passe på oss selv. Vi kan be for å gjenkjenne og avvise de første tankene på synd. Vi kan be for å gjenkjenne en advarsel om ikke å si noe som sårer eller frister en annen. Og vi når vi må, kan vi be om å få den ydmykhet og tro som skal til for å omvende oss.

Det vil sikkert være noen som hører min røst, som vil tenke: «Men fristelsene er så altfor sterke for meg. Jeg har stått imot så lenge jeg kan. Budene er for vanskelige for meg. Normene er for høye.»

Slik er det ikke. Frelseren er vår talsmann hos Faderen. Han kjenner våre svakheter. Han vet hvordan han skal hjelpe dem som blir fristet.¹³

Jeg bærer vitnesbyrd for dere om at Frelseren lever og at han er den sikre klippe. Jeg vet at når vi handler i tro på Ham, kan vi bli renset og forandret til å bli rene og sterke, som et lite barn. Jeg bærer mitt vitnesbyrd for dere om at Den hellige ånd kan lede oss til sannhet og bort fra synd.

Joseph Smith så vår himmelske Fader og hans elskede Sønn. Mormons bok er Guds ord og et vitne om Jesus Kristus som vår Frelser. Dette er den sanne kirke. Jeg vet at vi kan velge den lovede glede ved evig liv, uansett hvilke farlige tider som kommer.

I Jesu Kristi navn, amen.