Det brant i mitt hjerte

Jeg klarte ikke å bære mitt vitnesbyrd offentlig før jeg var 15 år. Jeg hadde aldri tvilt på at evangeliet var sant, men det første året i Seminar ga meg det første gryende personlige vitnesbyrdet om Kirken og Mormons bok.

Sommeren etter dette første året i Seminar arrangerte staven en ungdomskonferanse på et leirsted. Konferansen ble avsluttet med et vitnesbyrdmøte, der jeg ikke hadde noen som helst intensjon om å bære mitt vitnesbyrd. Snart begynte Ånden å hviske at jeg måtte reise meg og bære mitt vitnesbyrd. Jeg fortrengte den, men jeg ble ikke kvitt følelsen av at jeg skulle reise meg. Til sist bestemte jeg meg for å bære mitt vitnesbyrd, og da jeg gjorde det, kom en varm følelse over meg så sterkt at jeg følte at det brant i brystet. Jeg hadde en brennende følelse i mitt hjerte.

Senere har jeg lært hvor viktig det er å bære mitt vitnesbyrd, for hver gang jeg gjør det, vokser mitt vitnesbyrd. Jeg vil fortsette å bære mitt vitnesbyrd så lenge jeg lever.