Hvorfor symboler?

«Se, alle ting har sin lignelse, og alle ting er skapt og dannet for å bære vitnesbyrd om meg, både de ting som er timelige og de ting som er åndelige, de ting som er i himmelen oventil og de ting som er på jorden» (Moses 6:63).

«Symboler er det universelle språk… Symboler gjør språket fargerikt og sterkt, samtidig som det utdyper og beriker vår forståelse. Symboler gjør det mulig for oss å forstå ideer og følelser som ord ellers ikke ville maktet å formidle. De gir oss mer enn ord og beskriver følelser så veltalende og klart. Symbolspråk skjuler visse doktrinære sannheter for de ugudelige og beskytter derfor det som er hellig mot mulig latterliggjørelse. Samtidig åpenbarer symboler sannhet for dem som er åndelig våkne.

«… Symboler er det språk som alle evangeliets pakter og alle de frelsende ordinanser har blitt åpenbart i. Fra vi blir senket ned i dåpens vann til vi kneler ved templets alter i den evige ekteskapsordinans sammen med vår utvalgte ledsager, vil enhver pakt vi inngår, være skrevet med symbolikkens språk.»²

«Viktige ordinanser i evangeliet symboliserer forsoningen. Dåp ved nedsenkning er et symbol på Forløserens død, begravelse og oppstandelse. Ved å ta del i nadverden fornyer vi dåpspaktene, og vi fornyer også vårt minne om Frelserens sønderrevne legeme og blodet han utgjøt for oss. Ordinanser i templet symboliserer vår forsoning med Herren og besegler familier sammen for evig.»³

«I templene er alle likt kledd i hvitt. Hvitt symboliserer renhet. Ingen uren person har rett til å tre inn i Guds hus. Dessuten symboliserer den ensartede klesdrakten at for Gud, vår Fader i himmelen, er alle mennesker like. Tiggeren og bankmannen, den lærde og den ulærde, prinsen og fattigmannen sitter side ved side i templet og er like betydningsfulle hvis de lever rettferdig for Herren Gud.»⁴

«Det finnes … [spesielt undertøy] som er kjent som tempelkledningen (garmenten), eller det hellige prestedømmes kledning, som bæres av medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som har mottatt sin tempelbegavelse. Denne kledningen, som bæres dag og natt, har tre viktige formål. Den er en påminnelse om de hellige paktene som er inngått med Herren i hans hellige hus, et beskyttende dekke for kroppen og et symbol på den anstendighet i påkledning og livsførsel som skulle kjennetegne alle Kristi ydmyke tilhengere.»⁵

«La meg forklare at tempelbygging og tempeltjeneste har funnet sted i enhver tidsalder, overalt og blant alle folkeslag, fordi evangeliet i sin fylde ble åpenbart til Adam, og at alle religioner og religiøs praksis derfor stammer fra restene av den sannhet som ble gitt Adam, og som han overleverte til patriarkene. I den utstrekning det var nødvendig, ble templets pakter uten tvil gitt i den tidligste tid, og det er svært naturlig at forvanskninger av dem har blitt overlevert gjennom tidene. De som forstår evangeliets evige natur – planlagt før jordens grunnvoll ble lagt – forstår klart hvorfor hele historien synes å dreie seg om å bygge og bruke templer.»⁶

«De samme sammenlignende studier som oppdaget et felles mønster i alle gamle religioner – et fenomen som nå betegnes som “patternisme” – har også vist hvordan dette mønsteret har spredt seg utover verden, og i denne prosessen har det blitt oppstykket og adskilt, og man kan kjenne igjen noen levninger i nesten ethvert land og i enhver tid…

Oppfant Joseph Smith templet på nytt ved å sette alle fragmentene – jødiske, ortodokse, frimurernes, gnostiske, hinduiske, egyptiske og så videre – sammen igjen? Nei, det blir ikke gjort slik. Svært få av fragmentene var tilgjengelige på hans tid, og som vi har sett, ble arbeidet med å sette dem sammen først påbegynt i siste halvdel av det nittende århundre. Selv når de er tilgjengelige, blir ikke disse ubetydelige fragmentene samlet av seg selv for å utgjøre et hele. Helt til denne dag vet ikke forskerne som samler dem, hva de skal gjøre med dem. Templet stammer ikke fra dem, men motsatt… At noe så fullstendig, konsekvent, sinnrikt og fullkomment kunne frembringes på én gang og på ett sted – over natten, så å si – er et meget tilstrekkelig bevis på en spesiell evangelieutdeling.»⁷

«I templer, gjennom templer, fra templer skal vi motta “kraft fra det høye” (L&p 95:8). Kristus er kilden til den kraften. Templet er hans. Ethvert symbol i og utenfor denne hellige bygningen peker mot ham og, slik en kopp bringer vann, overfører det Den hellige ånd.»⁸

«Ingen mann eller kvinne kan komme ut fra templet etter å ha mottatt sin begavelse på riktig vis, uten å ha oppfattet, bak symbolet, de mektige realiteter som symbolene står for…

Til den mann eller kvinne som går gjennom templet med åpne øyne og gir akt på symbolene og paktene, og som stadig og vedvarende anstrenger seg for å forstå den fulle betydning, taler Gud sitt ord, og åpenbaringer kommer. Begavelsen er så full av symboler at bare en tåpe ville forsøke å beskrive den. Den er så fullpakket med åpenbaringer for dem som anvender sin styrke for å søke og se, og ingen menneskelige ord kan forklare eller klargjøre mulighetene som finnes i tempeltjeneste. Begavelsen, som ble gitt ved åpenbaring, kan best forstås ved åpenbaring, og de som søker mest iherdig, med rene hjerter, vil motta størst åpenbaring.»⁹

«Avvei fortolkningen av symbolikk mot annen åpenbaring og evangeliekunnskap… Tilpass fortolkningen av ethvert symbol til kunnskapen om evangeliets samlede plan. Uansett hvor kløktig eller logisk eller sinnrik vår fortolkning av et spesielt symbol måtte være, kan vi gå ut fra at den er gal hvis den strider mot det som er åpenbart andre steder.»¹⁰

«Hvis du reiser til templet med den riktige ånd og husker at undervisningen er symbolsk, vil du aldri reise dit uten å komme derfra med en dypere innsikt, uten å føle deg litt mer opphøyet, uten å ha større kunnskap om det som er åndelig. Undervisningsplanen er fremragende. Den er inspirert. Herren selv, vår læremester, underviste stadig sine disipler ved lignelser – en verbal måte å fremstille symbolske ting på som kanskje ellers ville være vanskelige å forstå.»¹¹

«Å være tilstede i templet er ingen garanti for at vi vil bli bedre, men det er en sterk og tydelig oppfordring til å bli bedre. Verdens veier blir stadig forsterket – skulle ikke også himmelens veier bli det?

Tempelarbeid er ingen flukt fra verden, men det understreker vårt behov for å forbedre verden mens vi forbereder oss til en annen og langt bedre verden. Derfor kan vi ved å være i Herrens hus få hjelp til å være forskjellig fra verden for å utgjøre en større forskjell i verden…

Læresetningene i templene fører oss utover vår tid og vårt sted. Vi lærer om spesielle ting der, noen ganger “om det som [er] for underlig for [oss]” (Job 42:3), som krever at vi kommer tilbake, og at vi ber før meningen går opp for oss.»¹²

«I en av de første åpenbaringer i denne evangelieutdeling bekjentgjorde Herren at det var hans vilje at et hellig hus skulle bygges, og han lovet at hans herlighet skulle hvile over det og hans nærvær være der, og han ville komme inn, og alle de rene av hjertet som skulle komme inn, skulle se Gud på én betingelse. Den betingelsen var at de “ikke [skulle la] noe urent komme inn der og ikke [la] det bli besmittet” ([L&p] 97:15-16). I lydighet mot denne befalingen blir disse hellige templer omhyggelig beskyttet – ikke fordi det er nødvendig å holde noe hemmelig, men på grunn av den hellige natur som arbeidet som utføres der har – ved å forby personer som i henhold til Herrens normer kan betraktes som “urene” fordi de ikke holder hans bud.»¹³

«[Templets] ordinanser er ikke dype, mørke hemmeligheter som skal holdes unna verden… Hovedtanken i ordinansene fra Moses tilbake til Adam er å adskille seg fra verden. Begavelsen representerer trinn til å frigjøre seg fra et korrupt, verdslig, begrenset miljø…

Det som er viktig, er at jeg ikke avslører disse tingene. De må forbli hellige for meg. Jeg må bevare en hellig sone som ikke kan krenkes… For alle mine pakter er mellom meg og min himmelske Fader.»¹⁴

«Vi drøfter ikke tempelordinansene utenfor templene. Men det har aldri vært meningen at kunnskap om disse tempelseremoniene skulle begrenses til noen få utvalgte som skulle sørge for at andre aldri skulle få vite om dem. Det motsatte er faktisk tilfellet. Av hele vårt hjerte oppfordrer vi hver eneste sjel til å kvalifisere seg og forberede seg til å komme inn i templet…

Ordinansene og seremoniene i templet er enkle. De er vakre. De er hellige. De holdes konfidensielle for at de ikke skal bli gitt til dem som er uforberedt. Nysgjerrighet er ingen forberedelse. Dyp interesse er i seg selv ingen forberedelse. Forberedelse til ordinansene omfatter en rekke innledende trinn: tro, omvendelse, dåp, bekreftelse, verdighet og en modenhet og verdighet som sømmer seg en som kommer invitert som gjest til Herrens hus.»¹⁵

Bilde

«Inne i templet … blir verdens ståk og larm stengt ute. I Herrens hus råder opphøyet ro. De som arbeider der, vet at de er opptatt med det som tilhører evigheten. Alle er kledd i hvitt. Talen er dempet. Tanken er opphøyet.

Dette er et hellig sted for tjeneste. Det meste av det arbeid som utføres i dette hellige hus, utføres stedfortredende på vegne av dem som har gått til den andre siden av dødens slør. Jeg kjenner ikke til noe arbeid som kan sidestilles med dette. Det kommer nærmere Guds Sønns stedfortredende offer på vegne av menneskeheten enn noe annet arbeid jeg vet om. Det forventes ingen takk fra dem som i verdenen utenfor vår egen nyter godt av denne hellige tjeneste. Det er de levendes tjeneste for de døde. Det er en tjeneste som utføres fullstendig uselvisk.»

President Gordon B. Hinckley: «Salt Lake tempel», Lys over Norge, nov. 1993, 5.