2011
En kjærlig mors misjon i livet
Juli 2011


Våre hjem, våre familier

En kjærlig mors misjon i livet

I min oppvekst på Tonga hjalp min mor noen ganger til med å undervise i Seminar. Fra jeg var 5 til jeg var 10 år, vekket hun meg ofte før Seminar og tok meg med til huset der klassen ble holdt. Selv om det var en spasertur på mindre enn 400 meter på stien gjennom guavabuskene, pleide hun spørre: «Er du redd?» Jeg svarte tappert: «Nei.»

Så sa hun: «En dag må du være tapper og tjene din himmelske Fader. Han har gitt oss alle ting, også en plan for at vi kan vende tilbake og bo hos ham. En dag vil du reise på misjon og tjene ham av hele ditt hjerte, av all din makt, ditt sinn og din styrke. Du må begynne å forberede deg nå til å bli en god misjonær.»

Siden flyttet familien til Ontario, California, USA. Min mor befant seg i et ukjent land, ute av stand til å snakke språket, og hun opplevde et kultursjokk. Som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, samlet hun alle oss barna, falt på sine knær og tryglet vår himmelske Fader om at ingen av barna han hadde gitt henne, ville falle fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Mine foreldre brukte familiebønn, daglig skriftlesning, regelmessige familiefaster, ukentlig hjemmeaften og Kirkens møter til å søke vår himmelske Faders hjelp til å styrke familien.

Mine foreldre oppmuntret oss til å oppføre oss som misjonærer tidlig i livet. Vi hadde alltid hvit skjorte på oss i kirken og hadde misjonærfrisyre. Som prest velsignet jeg nadverden, og mine yngre brødre forberedte og delte ut nadverden da de var lærere og diakoner. Jeg kunne se at min mor og far holdt øye med oss og forsikret seg om at vi trofast utførte våre plikter.

Før jeg reiste på misjon, sa mor: «Gjør din del, så vil jeg gjøre min. Jeg vil faste og be for deg så du kan finne folk å undervise.» Hun fortsatte å faste og be for alle sine fire sønner mens de var på misjon. Vi tjente trofast alle sammen og reiste hjem med heder.

Under min siste samtale med henne før hun døde, sa min mor: «Peiholani, jeg har lært deg alt det jeg vet er det viktigste her i livet og i det kommende liv. Det er at Jesu Kristi evangelium er sant. Jesu Kristi forsonende blod er frelse for din sjel. Hedre paktene du har inngått med Herren i templet. Gjør dette, så vil vår familie være sammen igjen. Dette vet jeg uten tvil fordi vår himmelske Fader og Jesus Kristus lever.»

Mitt vitnesbyrd ble bygd på evangeliet, ved hvert ord min mor og far sa. Jeg vet at vår familie vil være sammen igjen en dag fordi mine foreldre fullførte sin misjon og underviste oss i evangeliet og ledet oss til Frelseren.

Over: Forfatterens far, Moses, mor, Lavinia og en niese på tempelplassen til Los Angeles California tempel i 1999.

Foto gjengitt med tillatelse fra Peiholani Kauvaka